Bygdøy, fra ladegård til kongsgård: Forskjell mellom sideversjoner

Stattholder Gyldenløves innflytelse hos den dansk-norske kongen i 1690-åra bidro til at Bygdøy ikke ble solgt til private, men forholdene ble endret som følge av en administrativ bestemmelse fra 1775. Snart kom private til å eie dobbelt så mye jord på Bygdøy som kongen. Etter [[1814]] førte Karl Johans personlige interesse og engasjement til at en del av løkkene ble kongens eller statens eiendom igjen. Oppkjøpene bidro til at det ble lettere å regulere deler av Bygdøy til friluftsområde. Oscar 2. anla i [[1881]] et museum som bestod av gamle norske trehus, karakteristisk nok plassert på det tidligere løkkeområdet Badstuhaugen på Bygdøy. Denne samlingen kom senere til å danne grunnstammen i [[Norsk Folkemuseum]].

[[Kategori:Bydel Frogner]]

[[Kategori:Bygdøy]]

[[Kategori:Kongehuset]]