Skribenter
95 749
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(malrydding) Tagg: 2017-kilderedigering |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0399 1.jpg|Stikk fra 1881}} | {{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0399 1.jpg|Stikk fra 1881}} | ||
'''Bygdøy kongsgård''' eller '''Bygdø kongsgård''' er en gård som eies av [[kongefamilien]] og ligger på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Gården ble gitt som [[morgengave]] av [[Håkon V Magnusson]] til hans hustru [[Eufemia av Rügen]] i [[1305]], og har siden vært kongsgård. Den nåværende hovedbygningen ble oppført i [[1733]] av stattholder [[Christian Rantzau]] i forbindelse med [[Christian VI]]s reise i Norge. | '''[[Bygdøy kongsgård]]''' eller '''Bygdø kongsgård''' er en gård som eies av [[kongefamilien]] og ligger på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Gården ble gitt som [[morgengave]] av [[Håkon V Magnusson]] til hans hustru [[Eufemia av Rügen]] i [[1305]], og har siden vært kongsgård. Den nåværende hovedbygningen ble oppført i [[1733]] av stattholder [[Christian Rantzau]] i forbindelse med [[Christian VI]]s reise i Norge. [[Arno Berg]] antok at arkitekt og byggmester var [[Gabriel Bätzman]]. Bygningen har siden blitt modernisert, og har lenge fungert som kongefamiliens sommerbolig. | ||
Etter at Rantzau hadde reist den nye hovedbygningen, ble gården brukt som sommerbolig for [[stattholder]]e og andre høyere embetsmenn. Fra omkring år 1800 begynte også kongelige å bruke den om sommeren. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren og høsten [[1814]], inntil han måtte frasi seg tronen. Han tok imot [[Stortinget]]s deputasjon på kongsgården før han reiste tilbake til Danmark den [[10. oktober]] 1814. | Etter at Rantzau hadde reist den nye hovedbygningen, ble gården brukt som sommerbolig for [[stattholder]]e og andre høyere embetsmenn. Fra omkring år 1800 begynte også kongelige å bruke den om sommeren. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren og høsten [[1814]], inntil han måtte frasi seg tronen. Han tok imot [[Stortinget]]s deputasjon på kongsgården før han reiste tilbake til Danmark den [[10. oktober]] 1814. | ||
I de siste tiårene av 1700-tallet ble store deler av eiendommen utparsellert til private landsteder, inntil omkring 2000 mål stod igjen. Kongsgården var et undeskuddsforetagende, og [[Stortinget]] bestemte seg for å selge Kongsgården. [[Karl Johan]] kjøpte gården fra staten i [[1837]]. Driften av kongsggården ble effektivisert av overintendant [[Christian Holst]] på Kongsgården. Da [[Karl IV]] arvet tronen, hadde han problemer med å overta Kongsgården. Staten kjøpte Kongsgården tilbake i [[1863]] mot at den ble stilt til disposisjon for kongefamilien. Han oppførte også [[Oscarshall]] på kongsgårdens eiendom. Broren [[Oscar II]] opprettet en park der byens borgere hadde adgang, og i [[1881]] etablerte han verdens første [[friluftsmuseum]], [[Oscar IIs samling]], på gårdens eiendom. Bygningene, blant dem [[Gol stavkirke]], ble i [[1907]] gitt til [[Norsk Folkemuseum]]. | I de siste tiårene av 1700-tallet ble store deler av eiendommen utparsellert til private landsteder, inntil omkring 2000 mål stod igjen. Kongsgården var et undeskuddsforetagende, og [[Stortinget]] bestemte seg for å selge Kongsgården. [[Karl Johan]] kjøpte gården fra staten i [[1837]]. Driften av kongsggården ble effektivisert av overintendant [[Christian Holst (1809–1890)|Christian Holst]] på Kongsgården. Da [[Karl IV]] arvet tronen, hadde han problemer med å overta Kongsgården. Staten kjøpte Kongsgården tilbake i [[1863]] mot at den ble stilt til disposisjon for kongefamilien. Han oppførte også [[Oscarshall]] på kongsgårdens eiendom. Broren [[Oscar II]] opprettet en park der byens borgere hadde adgang, og i [[1881]] etablerte han verdens første [[friluftsmuseum]], [[Oscar IIs samling]], på gårdens eiendom. Bygningene, blant dem [[Gol stavkirke]], ble i [[1907]] gitt til [[Norsk Folkemuseum]]. | ||
{{thumb|Grensestein Bygdøy kongsgård 2014.jpg|Eldre grensestein for Bygdøy kongsgård med kongekrone og årstall (vanskelig lesbart). Steinen var en av flere som markerte grensene for kongsgården. Denne er plassert ved [[Strømsborgveien]] sør for [[Bygdøy skole]].|[[Stig Rune Pedersen]]|2014}} | |||
Etter [[1905]] ble hovedbygningen modernisert, og både [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som fast sommerbolig. Det viste seg mot slutten av [[1900-tallet]] at bygningen hadde omfattende råteskader. Dette skyldtes ikke minst at arbeidet i 1733 hadde skjedd i all hast, slik at mye av tømmeret ikke hadde blitt forsvarlig tørket. I [[2004]] måtte man derfor starte en omfattende renovering av bygningen. | Etter [[1905]] ble hovedbygningen modernisert, og både [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som fast sommerbolig. Det viste seg mot slutten av [[1900-tallet]] at bygningen hadde omfattende råteskader. Dette skyldtes ikke minst at arbeidet i 1733 hadde skjedd i all hast, slik at mye av tømmeret ikke hadde blitt forsvarlig tørket. I [[2004]] måtte man derfor starte en omfattende renovering av bygningen. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Hva er grunnen til at den dansk-norske kongen på sin eneste Norges-tur syntes det var umaken verd å dra ut til Ladegaardsøen, som det den gang het? Riktignok var stiftamtmannen høyeste [[embetsmann]] i Norge på den tiden da Norge ikke hadde [[stattholder]], og det var selvsagt at kongen besøkte hans residens. Men det var ikke den eneste årsaken. Kongehuset hadde gjennom tidene vist en særlig interesse for øyene i nærheten av [[Oslo|Oslo/Christiania]]. | Hva er grunnen til at den dansk-norske kongen på sin eneste Norges-tur syntes det var umaken verd å dra ut til Ladegaardsøen, som det den gang het? Riktignok var stiftamtmannen høyeste [[embetsmann]] i Norge på den tiden da Norge ikke hadde [[stattholder]], og det var selvsagt at kongen besøkte hans residens. Men det var ikke den eneste årsaken. Kongehuset hadde gjennom tidene vist en særlig interesse for øyene i nærheten av [[Oslo|Oslo/Christiania]]. | ||
==Kilde== | ==Kilde== | ||
* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016. | * Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016. | ||
* {{Akersgårder 1947}} | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* {{kulturminne|128549}} | * {{kulturminne|128549}} | ||
{{artikkelkoord|59.911186|N|10.677851|Ø}} | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
| Linje 29: | Linje 31: | ||
[[Kategori:Bygdøy]] | [[Kategori:Bygdøy]] | ||
[[Kategori:Kongsgarder]] | [[Kategori:Kongsgarder]] | ||
[[Kategori:Kongelige residenser]] | |||
{{bm}} | |||