Bygdeboknemda for Sauherad: Forskjell mellom sideversjoner
(Uferdig artikkel) |
(info om nemnda) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks arkiv | |||
| målform =nn | | målform =nn | ||
| navn =Bygdeboknemda for Sauherad arkiv | | navn =Bygdeboknemda for Sauherad arkiv | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
}} | }} | ||
== Arkiv == | '''[[Bygdeboknemda for Sauherad|Bygdeboknemnda for Sauherad]]''' vart nedsatt for fyrste gong i 1918. Sidan følgde fleire nemnder med ulike medlemmar. | ||
Materiell og stoff innhenta til bygdeboka, samt | |||
Arbeidet med bygdeboka starta med at einskildpersonar samla inn kjelder og skreiv om tradisjonar og hendingar. Den fyrste som jobba systematisk med bygdeboka, var [[Thorstein Gunheim (1850-1925)|Thorstein Gunheim]]. Kommunen kjøpte samlinga etter han i 1937. | |||
På 1950-talet sette nemnda i gang eit planmessig arbeid med bygdeboka. Dei sende ut spørjeskjema til heile bygda, og i 1959 vart [[Jon Hvitsand (1901-1980)|Jon Hvitsand]] tilsett som forfattar av gards- og ættesoga. Han avslutta arbeidet i 1968. I 1975 tok [[Birger Kirkeby]] over stafettpinnen, og mellom 1980 og 1988 kom det ut fem band av [[Bygdebok for Sauherad]]. | |||
==Arkiv== | |||
Materiell og stoff innhenta til bygdeboka, samt informasjon om bygdeboknemdas arbeid, er arkivert ved [[Evje Bygdetun]]. | |||
==Kjelder og litteratur== | |||
*Kirkeby, Birger: ''Bygdebok for Sauherad''. Utg. Sauherad kommune. Sauherad. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013112738015|side=10}}, s. 7-8 | |||
[[kategori:Historielag]] | [[kategori:Historielag]] | ||
Sideversjonen fra 26. jan. 2022 kl. 16:04
| Bygdeboknemda for Sauherad arkiv | |
|---|---|
| Arkivinstitusjon: | Evju Bygdetun |
| Arkiv-id: | EBK-P-101 |
| Fylke: | Vestfold og Telemark |
| Kommune: | Midt-Telemark |
| Stad: | Evju Bygdetun |
| Digitalt innhald: | Arkivkatalogen |
Bygdeboknemnda for Sauherad vart nedsatt for fyrste gong i 1918. Sidan følgde fleire nemnder med ulike medlemmar.
Arbeidet med bygdeboka starta med at einskildpersonar samla inn kjelder og skreiv om tradisjonar og hendingar. Den fyrste som jobba systematisk med bygdeboka, var Thorstein Gunheim. Kommunen kjøpte samlinga etter han i 1937.
På 1950-talet sette nemnda i gang eit planmessig arbeid med bygdeboka. Dei sende ut spørjeskjema til heile bygda, og i 1959 vart Jon Hvitsand tilsett som forfattar av gards- og ættesoga. Han avslutta arbeidet i 1968. I 1975 tok Birger Kirkeby over stafettpinnen, og mellom 1980 og 1988 kom det ut fem band av Bygdebok for Sauherad.
Arkiv
Materiell og stoff innhenta til bygdeboka, samt informasjon om bygdeboknemdas arbeid, er arkivert ved Evje Bygdetun.
Kjelder og litteratur
- Kirkeby, Birger: Bygdebok for Sauherad. Utg. Sauherad kommune. Sauherad. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 7-8