Byhistorie: Forskjell mellom sideversjoner

m
(Nytt avsnitt. Referanse)
Linje 68: Linje 68:


===Utviklingen av en faglig infrastruktur===
===Utviklingen av en faglig infrastruktur===
Forestillingen om at byhistorie var en egen historisk disiplin, slo gjennom i årene omkring annen verdenskrig. To viktige pionerer var amerikanerne Arthur Meier Schlesinger og Richard C. Wade, som forsøkte å relatere urbaniseringen til historikeren Fredrick Jackson Turners «frontier-tese», altså forestillingen om at årsakene til USAs suksess som nasjon lå i de spesielle samfunnsforholdene og mennesketypene som ble skapt i grenselandet mellom sivilisasjon og villmark da den amerikanske nasjonen presset seg stadig lengre vestover. Wade brukte denne tesen til å prege begrepet, «the urban frontier», som et supplerende uttrykk for urbaniseringens omdanning av samfunn og mennesker. Omkring 1950 sluttet amerikanske byhistorikere seg sammen og dannet en Urban History Group innenfor the American Historical Association. En tilsvarende utvikling skjedde i andre land. I 1955 var utviklingen kommet så langt at Den internasjonale komiteen for historievitenskap (CISH/ISHS)<ref>[http://www.cish.org/index.htm Den internasjonale komitéen for historievitenskap]</ref> nedsatte en egen kommisjon for byhistorie (The International Commission for the History of Towns, ICHT/CIHV)<ref>[http://www.cish.org/GB/Membres/Orgint/CIHV.htm Den internasjonale kommisjonen for byhistorie]</ref>. Kommisjonen hadde som målsetning å skape et bedre internasjonalt nettverk mellom byhistorikere. ICHT har tatt initiativet til en rekke aktiviteter, blant annet publikasjon av nasjonale historiske atlas, kildeantologier for enkeltland eller grupper av land for perioden fram til 1250 (''Elenchus fontium historiae urbanae'') og nasjonale byhistoriske bibliografier.<ref>[http://www.historiaurbium.org/english/attivita_en.html Aktivitetene til ICHT]</ref> Videre deltar kommisjonen med rapporter på kongressene til CISH/ISHS som avholdes hvert femte år. Norske byhistorikere er tilsluttet kommisjonen gjennom Norsk komité for byhistorie.
Forestillingen om at byhistorie er en egen historisk disiplin, slo gjennom i årene omkring annen verdenskrig. To viktige pionerer var amerikanerne Arthur Meier Schlesinger og Richard C. Wade, som forsøkte å relatere urbaniseringen til historikeren Fredrick Jackson Turners «frontier-tese», altså forestillingen om at årsakene til USAs suksess som nasjon lå i de spesielle samfunnsforholdene og mennesketypene som ble skapt i grenselandet mellom sivilisasjon og villmark da den amerikanske nasjonen presset seg stadig lengre vestover. Wade brukte denne tesen til å prege begrepet, «the urban frontier», som et supplerende uttrykk for urbaniseringens omdanning av samfunn og mennesker. Omkring 1950 sluttet amerikanske byhistorikere seg sammen og dannet en Urban History Group innenfor the American Historical Association. En tilsvarende utvikling skjedde i andre land. I 1955 var utviklingen kommet så langt at Den internasjonale komiteen for historievitenskap (CISH/ISHS)<ref>[http://www.cish.org/index.htm Den internasjonale komitéen for historievitenskap]</ref> nedsatte en egen kommisjon for byhistorie (The International Commission for the History of Towns, ICHT/CIHV)<ref>[http://www.cish.org/GB/Membres/Orgint/CIHV.htm Den internasjonale kommisjonen for byhistorie]</ref>. Kommisjonen hadde som målsetning å skape et bedre internasjonalt nettverk mellom byhistorikere. ICHT har tatt initiativet til en rekke aktiviteter, blant annet publikasjon av nasjonale historiske atlas, kildeantologier for enkeltland eller grupper av land for perioden fram til 1250 (''Elenchus fontium historiae urbanae'') og nasjonale byhistoriske bibliografier.<ref>[http://www.historiaurbium.org/english/attivita_en.html Aktivitetene til ICHT]</ref> Videre deltar kommisjonen med rapporter på kongressene til CISH/ISHS som avholdes hvert femte år.


Norske historikere er tilsluttet den internasjonale kommisjonen gjennom Norsk komité for byhistorie. Norsk komité for byhistorie ble opprettet 12. februar 1979 på initiativ fra Norsk komité for historisk vitskap, ved forkvinne Ida Blom. Bak initiativet lå et innspill Jan Eivind Myhre, Øivind Lunde, Per Jonas Nordhagen, Hans Emil Lidén, Knut Helle, Erik Vea og Sivert Langholm, som på et møte hos Riksantikvaren i januar samme år lanserte idéen om å organisere en formell sammenslutning for norsk byhistorisk forskning. Øivind Lunde ble komitéens første formann, Jan Eivind Myhre sekretær, ellers var Hallstein Myklebost, Per Jonas Nordhagen og Knut Helle medlemmer. Komitéen har senere blitt oppnevnt for tre år av gangen. Professor Ida Bull, NTNU, er forkvinne i dag (2010).<ref>Opplysninger fra Jan Eivind Myhre 18.02.2010</ref>
Norske historikere er tilsluttet den internasjonale kommisjonen gjennom Norsk komité for byhistorie,  som ble opprettet 12. februar 1979 på initiativ fra Norsk komité for historisk vitskap, ved forkvinne Ida Blom. Bak initiativet lå et innspill fra Jan Eivind Myhre, Øivind Lunde, Per Jonas Nordhagen, Hans Emil Lidén, Knut Helle, Erik Vea og Sivert Langholm, som på et møte hos Riksantikvaren i januar samme år lanserte idéen om å organisere en formell sammenslutning for norsk byhistorisk forskning. Øivind Lunde ble komitéens første formann og Jan Eivind Myhre sekretær, ellers var Hallstein Myklebost, Per Jonas Nordhagen og Knut Helle medlemmer. Komitéen har senere blitt oppnevnt for tre år av gangen. Professor Ida Bull, NTNU, er forkvinne i dag (2010).<ref>Opplysninger fra Jan Eivind Myhre 18.02.2010</ref>


Etter at byhistorie var blitt relativt innarbeidet som begrep og forskningsfelt på begynnelsen av 1960-tallet, vokste det også fram andre knutepunkter i en faglig infrastruktur: I løpet av 1960-årene ble de første internasjonale fagkongressene for byhistorikere arrangert. Kongressene resulterte i at det ble utarbeidet og publisert byhistoriske forskningsprogrammer, som Oscar Handlin og John Burchard (ed.): ''The Historian and the City'' fra 1963 og Herbert James Dyos: ''The Study of Urban History'' fra 1968. Både i Amerika og Europa ble det også etablert byhistoriske tidsskrifter. Urban History Newsletter utkom fra begynnelsen av 1950-åra i Amerika. Fra 1974 ble nyhetsbrevet utvidet og omdannet til tidsskriftet ''Journal of Urban History'', som i dag (2010) utkommer med seks nummer i året.<ref>[http://juh.sagepub.com/ Journal of Urban History]</ref> Omtrent på samme tid etablerte også britiske byhistorikere et nyhetsbrev. På midten av 1990-åra ble det konvertert til tidsskriftet ''Urban History'', som er et annet ledende byhistorisk tidsskrift og utkommer tre ganger årlig. En internasjonal byhistorisk organisasjon, The Urban History Association, ble etablert i 1988. Organisasjonen har 425 medlemmer (2010). Hovedtyngden av medlemmer kommer fra USA og Canada.<ref>[http://uha.udayton.edu/ The Urban History Association]</ref> Med støtte fra Den Europeiske Union gikk europeiske byhistorikere i 1989 sammen og dannet The European Association for Urban History (EAUH).<ref>[http://www2.historia.su.se/urbanhistory/eauh/ The European Association of Urban History]</ref>  
Etter at byhistorie var blitt relativt innarbeidet som begrep og forskningsfelt på begynnelsen av 1960-tallet, vokste det også fram andre knutepunkter i en faglig infrastruktur: I løpet av 1960-årene ble de første internasjonale fagkongressene for byhistorikere arrangert. Kongressene resulterte i at det ble utarbeidet og publisert byhistoriske forskningsprogrammer, som Oscar Handlin og John Burchard (ed.): ''The Historian and the City'' fra 1963 og Herbert James Dyos: ''The Study of Urban History'' fra 1968. Både i Amerika og Europa ble det også etablert byhistoriske tidsskrifter. Urban History Newsletter utkom fra begynnelsen av 1950-åra i Amerika. Fra 1974 ble nyhetsbrevet utvidet og omdannet til tidsskriftet ''Journal of Urban History'', som i dag (2010) utkommer med seks nummer i året.<ref>[http://juh.sagepub.com/ Journal of Urban History]</ref> Omtrent på samme tid etablerte også britiske byhistorikere et nyhetsbrev. På midten av 1990-åra ble det konvertert til tidsskriftet ''Urban History'', som er et annet ledende byhistorisk tidsskrift og utkommer tre ganger årlig. En internasjonal byhistorisk organisasjon, The Urban History Association, ble etablert i 1988. Organisasjonen har 425 medlemmer (2010). Hovedtyngden av medlemmer kommer fra USA og Canada.<ref>[http://uha.udayton.edu/ The Urban History Association]</ref> Med støtte fra Den Europeiske Union gikk europeiske byhistorikere i 1989 sammen og dannet The European Association for Urban History (EAUH).<ref>[http://www2.historia.su.se/urbanhistory/eauh/ The European Association of Urban History]</ref>


===Tre historiografiske hovedmønstre i europeisk byhistorie===
===Tre historiografiske hovedmønstre i europeisk byhistorie===
Skribenter
53 254

redigeringer