Veiledere, Administratorer
172 712
redigeringer
lenker
Ingen redigeringsforklaring |
(lenker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Moss fra Jeløya.jpg|Moss sett fra Jeløya. <noinclude>Røyken fra cellulosefabrikken Peterson & Søn vises tydelig.</noinclude>|Lars Røed Hansen (2006)}}'''[[Byhistorie]]''' er et omfattende og tøyelig begrep, så tøyelig at enkelte historikere <noinclude>(H.J. Dyos)</noinclude> har argumentert for at byhistorie ikke bør betraktes som en avgrenset disiplin i det hele tatt, men snarere som et elastisk sekkebegrep <noinclude>(«a portmanteau subject»)</noinclude>, hvor man kan plassere vidt forskjellige studier av byen som historisk fenomen.<noinclude><ref>Hewitt 1999: s. 1246.</ref></noinclude> Denne mangetydigheten reflekteres både i den internasjonale fagdebatten og i den norske historiefaglige tradisjonen. Vi kan skille mellom tre hovedtyper av byhistoriske studier: <includeonly>Bymonografien, ulike varianter av såkalt ''lokalisert historie'' eller ''tematisk historie'', altså case-studier eller punktundersøkelser der formålet er å prøve ut et generelt fenomen på et avgrenset materiale. </includeonly></onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Moss fra Jeløya.jpg|[[Moss]] sett fra [[Jeløya]]. <noinclude>Røyken fra cellulosefabrikken Peterson & Søn vises tydelig.</noinclude>|Lars Røed Hansen (2006)}}'''[[Byhistorie]]''' er et omfattende og tøyelig begrep, så tøyelig at enkelte historikere <noinclude>(H.J. Dyos)</noinclude> har argumentert for at byhistorie ikke bør betraktes som en avgrenset disiplin i det hele tatt, men snarere som et elastisk sekkebegrep <noinclude>(«a portmanteau subject»)</noinclude>, hvor man kan plassere vidt forskjellige studier av byen som historisk fenomen.<noinclude><ref>Hewitt 1999: s. 1246.</ref></noinclude> Denne mangetydigheten reflekteres både i den internasjonale fagdebatten og i den norske historiefaglige tradisjonen. Vi kan skille mellom tre hovedtyper av byhistoriske studier: <includeonly>Bymonografien, ulike varianter av såkalt ''lokalisert historie'' eller ''tematisk historie'', altså case-studier eller punktundersøkelser der formålet er å prøve ut et generelt fenomen på et avgrenset materiale. </includeonly></onlyinclude> | ||
*For det første ''bymonografien'' eller ''bybiografien'', skrevet om én enkelt by, ofte på oppdrag fra de kommunale myndighetene og stort sett med lokalbefolkningen som den primære målgruppa. Formålet med bymonografien er ikke å si noe generelt om byer som kategori eller om ulike sider ved byer som forskningsobjekter, men å fortelle (og mange ganger bare å fortelle) historia til denne bestemte byen, enten det er [[Trondheim]], [[Tromsø]] eller [[Tønsberg]]. Flere [[historiograf]]er ([[Knut Kjeldstadli]], [[Jan Eivind Myhre]]) har lagt vekt på at bymonografien har som overordnet formål å gi en helhetlig framstilling av byens historie – en [[syntese]] eller [[totalhistorie]] – der idealet er å behandle byens historie som en teoretisk ordnet helhet der mange momenter inngår. En rekke historikere har argumentert for at det bare er denne typen byhistorie, som egentlig er lokalhistorie.<ref>Aller sterkest: Sandnes 1975: s. 160.</ref> | *For det første ''bymonografien'' eller ''bybiografien'', skrevet om én enkelt by, ofte på oppdrag fra de kommunale myndighetene og stort sett med lokalbefolkningen som den primære målgruppa. Formålet med bymonografien er ikke å si noe generelt om byer som kategori eller om ulike sider ved byer som forskningsobjekter, men å fortelle (og mange ganger bare å fortelle) historia til denne bestemte byen, enten det er [[Trondheim]], [[Tromsø]] eller [[Tønsberg]]. Flere [[historiograf]]er ([[Knut Kjeldstadli]], [[Jan Eivind Myhre]]) har lagt vekt på at bymonografien har som overordnet formål å gi en helhetlig framstilling av byens historie – en [[syntese]] eller [[totalhistorie]] – der idealet er å behandle byens historie som en teoretisk ordnet helhet der mange momenter inngår. En rekke historikere har argumentert for at det bare er denne typen byhistorie, som egentlig er lokalhistorie.<ref>Aller sterkest: Sandnes 1975: s. 160.</ref> | ||