Byhistorie: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m (Korrektur)
m (fikser lenker)
Linje 11: Linje 11:
== Byhistorie I: Bymonografien eller bybiografien ==
== Byhistorie I: Bymonografien eller bybiografien ==
Den lokalhistoriske bymonografien eller bybiografien har gamle røtter. De første verkene av denne typen ble utgitt allerede på 1500-tallet. Martin Hewitt nevner særlig Frankrike og Italia som land med tidlige bymonografiske tradisjoner.<ref>Hewitt 1999: s. 1247.</ref> Det framstår som om den eldste bølgen av bybiografier oppsto som et resultat av to klart forskjellige behov, som begge kommer til uttrykk i litteraturen.  
Den lokalhistoriske bymonografien eller bybiografien har gamle røtter. De første verkene av denne typen ble utgitt allerede på 1500-tallet. Martin Hewitt nevner særlig Frankrike og Italia som land med tidlige bymonografiske tradisjoner.<ref>Hewitt 1999: s. 1247.</ref> Det framstår som om den eldste bølgen av bybiografier oppsto som et resultat av to klart forskjellige behov, som begge kommer til uttrykk i litteraturen.  
  {{thumb|Brugata1860.jpg|[[Brugata]] sett fra Lilletorvet. Christiania Tugthus i bakgrunnen. De syv oksehodeformede skiltene viser hvor det var garvere.|A. Collett, Gamle Christiania-Billeder|1860}}
  {{thumb|Brugata1860.jpg|[[Brugata (Oslo)|Brugata]] sett fra Lilletorvet. Christiania Tugthus i bakgrunnen. De syv oksehodeformede skiltene viser hvor det var garvere.|A. Collett, Gamle Christiania-Billeder|1860}}
For det første et behov for å profilere eller markere én by i konkurranse med andre byer: Mange av de tidligste monografiene er euforiske skildringer av en bys fortreffelige historie og samtid. Med utgangspunkt i den skarpe konkurransen mellom italienske byer, er det kanskje ikke så underlig at nettopp Italia er ett av kjernelandene for denne typen lokalhistorie.  
For det første et behov for å profilere eller markere én by i konkurranse med andre byer: Mange av de tidligste monografiene er euforiske skildringer av en bys fortreffelige historie og samtid. Med utgangspunkt i den skarpe konkurransen mellom italienske byer, er det kanskje ikke så underlig at nettopp Italia er ett av kjernelandene for denne typen lokalhistorie.  
Det andre behovet er det dokumentariske: Byhistorien blir skrevet utfra et ønske om å få nedtegnet enkelte viktige hendelser eller begivenheter i byens historie. Også dette behovet kan virke forståelig på bakgrunn av de omfattende endringene som for eksempel de norditalienske bysamfunnene gjennomgikk på 1500-tallet. Men også i et langt mindre urbanisert samfunn, som det norske, ble de tidligste bymonografiene utgitt på omtrent samme tid. Den anonyme Hamarkrøniken fra midten av 1500-tallet blir ofte regnet som det tidligste eksemplet. Hamarkrøniken mangler totalt det euforiske perspektiv som preger de samtidige franske og italienske monografiene. I stedet er den fylt av sorg over det nasjonale nederlaget som forfatteren tolker inn i reformasjonen.<ref>Ropeid 1970: s. 115.</ref>  
Det andre behovet er det dokumentariske: Byhistorien blir skrevet utfra et ønske om å få nedtegnet enkelte viktige hendelser eller begivenheter i byens historie. Også dette behovet kan virke forståelig på bakgrunn av de omfattende endringene som for eksempel de norditalienske bysamfunnene gjennomgikk på 1500-tallet. Men også i et langt mindre urbanisert samfunn, som det norske, ble de tidligste bymonografiene utgitt på omtrent samme tid. Den anonyme Hamarkrøniken fra midten av 1500-tallet blir ofte regnet som det tidligste eksemplet. Hamarkrøniken mangler totalt det euforiske perspektiv som preger de samtidige franske og italienske monografiene. I stedet er den fylt av sorg over det nasjonale nederlaget som forfatteren tolker inn i reformasjonen.<ref>Ropeid 1970: s. 115.</ref>  
Linje 81: Linje 81:


===Etter 1970: Nye retninger i den byhistoriske forskningen===
===Etter 1970: Nye retninger i den byhistoriske forskningen===
{{thumb|Brugata-3a-Oslo-bakgard1.jpg|Gammel by i ny by. Forgård til [[Brugata 3a]], Oslo|Marthe Glad Munch-Møller|2009}}Byhistoriens tilnærminger til urbaniseringens historie har endret og utviklet seg fra slutten av 1800-tallet til i dag. Som vi så ovenfor, argumenterer Martin Hewitt for at de første urbanhistorikerne hadde en sterkt kritisk, nærmest negativ, holdning til urbaniseringen. Urbaniseringen ble analysert som et sosialt og kulturelt samfunnsproblem. Tilnærmingen var «patologisk», sier Hewitt (se foran<!--hvor? Vi kan evt lenke til avsnittet-->), som videre argumenterer for at denne forståelsen av byen var nærmest enerådende, i alle fall innenfor angloamerikansk byforskning fram til 1970-årene. Da vendte forskningen seg bort fra det patologiske perspektivet. To nye retninger åpnet seg. Mens den tidligere forskningen hadde vendt blikket innover i byen, mot byens strukturer, så rettet den nyere forskningen oppmerksomheten mot årsakene til urbaniseringen, det vil si mot samfunnet utenfor byen, og de prosessene som foregikk mellom byen og samfunnet. Videre vendte den nyere forskningen interessen bort fra problemstillinger knyttet til produksjon og reproduksjon, hevder Hewitt, og rettet i stedet: «''a focus on consumption, raising a series of questions about religion, leisure, literature and the arts, about the cultural life of cities, and the place of urban centers in wider cultural processes.''»<!--er det sikkert at alle henger med i svingene når vi lar dette være kun på engelsk?-->
{{thumb|Brugata-3a-Oslo-bakgard1.jpg|Gammel by i ny by. Forgård til [[Brugata 3a (Oslo)|Brugata 3a]], Oslo|Marthe Glad Munch-Møller|2009}}Byhistoriens tilnærminger til urbaniseringens historie har endret og utviklet seg fra slutten av 1800-tallet til i dag. Som vi så ovenfor, argumenterer Martin Hewitt for at de første urbanhistorikerne hadde en sterkt kritisk, nærmest negativ, holdning til urbaniseringen. Urbaniseringen ble analysert som et sosialt og kulturelt samfunnsproblem. Tilnærmingen var «patologisk», sier Hewitt (se foran<!--hvor? Vi kan evt lenke til avsnittet-->), som videre argumenterer for at denne forståelsen av byen var nærmest enerådende, i alle fall innenfor angloamerikansk byforskning fram til 1970-årene. Da vendte forskningen seg bort fra det patologiske perspektivet. To nye retninger åpnet seg. Mens den tidligere forskningen hadde vendt blikket innover i byen, mot byens strukturer, så rettet den nyere forskningen oppmerksomheten mot årsakene til urbaniseringen, det vil si mot samfunnet utenfor byen, og de prosessene som foregikk mellom byen og samfunnet. Videre vendte den nyere forskningen interessen bort fra problemstillinger knyttet til produksjon og reproduksjon, hevder Hewitt, og rettet i stedet: «''a focus on consumption, raising a series of questions about religion, leisure, literature and the arts, about the cultural life of cities, and the place of urban centers in wider cultural processes.''»<!--er det sikkert at alle henger med i svingene når vi lar dette være kun på engelsk?-->


===Samfunnet i byen og byen i samfunnet===
===Samfunnet i byen og byen i samfunnet===