Skribenter
95 656
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (65 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Christiania utsikt fra slottet 1860 OB.Z02224.jpg|Vendom løkke ligger i forgrunnen midt på dette bildet, som er tatt fra Slottet i 1860.|Ukjent}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Christiania utsikt fra slottet 1860 OB.Z02224.jpg|Vendom løkke ligger i forgrunnen midt på dette bildet, som er tatt fra Slottet i 1860.|Ukjent}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|[[Arklåve]] på [[Thor Olsens løkke]] på [[Sørenga]], eier var kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] (1786–1868) og oppført i [[1825]]. I den laveste delen til høyre av låven var det en [[kjeglebane]]. [[Saxegården]] i bakgrunnen. Revet i 1962.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1904}} | {{thumb|Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|[[Arklåve]] på [[Thor Olsens løkke]] på [[Sørenga]], eier var kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] (1786–1868) og oppført i [[1825]]. I den laveste delen til høyre av låven var det en [[kjeglebane]]. [[Saxegården]] i bakgrunnen. Revet i 1962.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1904}} | ||
<onlyinclude>'''[[Byløkker i Oslo|Byløkkene i Oslo]]''' har satt sitt preg både på byplanen og på mange områdenavn i hovedstaden. [[Byløkke]]ne var opprinnelig jordbrukseiendommer som var en del av [[Oslos bymark|takmarka]], området som skulle sørge for de nødvendige forsyninger av mat til borgerne. Senere ble det også oppretta løkker utafor den egentlige takmarka. Løkkeeiendommene ble tildelt enkeltpersoner mot en løkkeskatt. Etter hvert gikk man over til å forpakte dem bort eller selge dem, slik at bymarka gradvis forsvant. Fra midten av [[1800-tallet]] ble stadig flere løkker utparsellert, og mange strøk i Oslo har sitt opphav i en løkkeeiendom.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Byløkker i Oslo|Byløkkene i Oslo]]''' har satt sitt preg både på byplanen og på mange områdenavn i [[Oslo|hovedstaden]]. [[Byløkke]]ne var opprinnelig jordbrukseiendommer som var en del av [[Oslos bymark|takmarka]], området som skulle sørge for de nødvendige forsyninger av mat til borgerne. Senere ble det også oppretta løkker utafor den egentlige takmarka. Løkkeeiendommene ble tildelt enkeltpersoner mot en løkkeskatt. Etter hvert gikk man over til å forpakte dem bort eller selge dem, slik at bymarka gradvis forsvant. Fra midten av [[1800-tallet]] ble stadig flere løkker utparsellert, og mange strøk i Oslo har sitt opphav i en løkkeeiendom.</onlyinclude> | ||
==Eierskap== | ==Eierskap== | ||
| Linje 119: | Linje 119: | ||
* [[Carl Heinrich Biermann]], handelsmann | * [[Carl Heinrich Biermann]], handelsmann | ||
* [[Johan Fredrik Biermann]], høker | * [[Johan Fredrik Biermann]], høker | ||
|I 1697 var dette to løkker på tilsammen tolv dekar. De ble slått sammen, enten av Carl H. Biermann selv eller av en tidligere eier. Biermann kjøpte hus her i 1770, og | |I 1697 var dette to løkker på tilsammen tolv dekar. De ble slått sammen, enten av Carl H. Biermann selv eller av en tidligere eier. Biermann kjøpte hus her i 1770, og etter hvert kjøpte han også opp flere eiendommer, blant annet [[Thronsegården]] og [[Sæbesydergården]]. Sønnen kjøpte også opp [[Voldsløkka]], [[Dannevig (løkke)|Dannevig]] og [[Geitmyra (gård i Oslo)|Geitmyra]]. Bondehandelen tok slutt en gang før 1870-åra, da det var ren gårdsdrift på eiendommen. Det var tjue melkekyr i fjøset, og folk kom til løkka for å hente melk i spann der. Bygningene ble senere brukt som arbeidsstue for barn og skole. [[Biermannsgårdens Fritidshjem]] holder til der nå. To sammenbygde tømmerhus fra løkka er bevart i [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 78. | ||
|[[Fil:Biermannsgården 1981 0035679.jpg|100px]] | |[[Fil:Biermannsgården 1981 0035679.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 149: | Linje 149: | ||
| | | | ||
*[[Else Petronelle Hofgaard|Else Munch]], bispinne | *[[Else Petronelle Hofgaard|Else Munch]], bispinne | ||
| | |Else Munch var enke etter biskop i [[Kristiansand bispedømme|Kristiansand]] [[Johan Storm Munch (1778–1832)|Johan Storm Munch]] (1778–1832). | ||
|[[Fil: | |[[Fil:Bispinne Munchs løkke.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Blommendalløkken]] | |[[Blommendalløkken]] | ||
| Linje 281: | Linje 281: | ||
|Fikk tidlig navnet Udsigten. Westye Egeberg kjøpte den i 1818, og hans sønnesønn Einar Westye Egeberg rev det gamle huset og lot oppføre [[Egebergslottet]] i 1900, ark. [[Halfdan Berle]]. Overtatt av kommunen i 1930, eiendommen utparsellert, men et grøntområde fra løkka er bevart, og Egebergslottet er ombygd til 24 leiligheter. | |Fikk tidlig navnet Udsigten. Westye Egeberg kjøpte den i 1818, og hans sønnesønn Einar Westye Egeberg rev det gamle huset og lot oppføre [[Egebergslottet]] i 1900, ark. [[Halfdan Berle]]. Overtatt av kommunen i 1930, eiendommen utparsellert, men et grøntområde fra løkka er bevart, og Egebergslottet er ombygd til 24 leiligheter. | ||
|[[Fil:Egebergløkken.jpg|100px]] | |[[Fil:Egebergløkken.jpg|100px]] | ||
|- | |||
|[[Fagerborg (løkke)|Fagerborg]] | |||
| | |||
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] | |||
|[[Fagerborggata]] 52, ved dagens [[Ullevålsveien]] 113 | |||
| | |||
* Anders Thoresen sersjant og snekker | |||
* Salem Børnehjem | |||
* Frøken Aarstads barnehjem | |||
|Løkka ble utskilt fra [[Nedre Blindern (Oslo gnr. 46/1)|Nedre Blindern]], i 1837 forpaktet av sersjant og snekker Anders Thoresen. Hovedhuset var en trevilla fra 1870-årene var senere barnehjem og erstatningsskole under krigen, revet i 1957 til fordel for dagens bebyggelse. Gitt strøket navn. | |||
|[[Fil:Fagerborg løkke.jpg|100px]] | |||
|- | |- | ||
|[[Falchenbergløkken]] | |[[Falchenbergløkken]] | ||
| Linje 305: | Linje 316: | ||
* [[Jess Carlsen]] | * [[Jess Carlsen]] | ||
* enkefru [[Maren Holmboe]] | * enkefru [[Maren Holmboe]] | ||
|Apoteker Philipsen Moth hadde urtehage her i 1650-åra, og har gitt navn til løkka, først Philipsborg og senere Filipstad. Stor hovedbygning fra slutten av 1700-tallet. | |Apoteker Philipsen Moth hadde urtehage her i 1650-åra, og har gitt navn til løkka, først Philipsborg og senere Filipstad. Stor hovedbygning fra slutten av 1700-tallet. [[Skydeselskapet Christian Augusts Venner]] øvde her 1811–1814, da de flytta til [[Sommerfryd (løkke)|Sommerfryd]]. Hovedbygningen revet [[1864]], og ny murbygning oppført. Den ble senere direktørbolig for [[Norges statsbaner|NSB]]. Hovedhuset fra 1865 er bevart som del av [[Vestbanestasjonen]]. [[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] 64, oppført 1865 ved [[Georg Andreas Bull|G.A. Bull]] var opprinnelig gartnerbolig for familien [[Heftye]], og ble senere kjøpt av staten sammen med løkka. Har gitt navn til havneområdet Filipstad. | ||
|[[Fil:Filipstad løkke bolighus OB.F01784b.jpg|100px]] | |[[Fil:Filipstad løkke bolighus OB.F01784b.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 339: | Linje 350: | ||
|Kommunen kjøpte deler av eiendommen i 1845 for utvidelse av [[Krist kirkegård]]. Løkka revet i 1890-åra. | |Kommunen kjøpte deler av eiendommen i 1845 for utvidelse av [[Krist kirkegård]]. Løkka revet i 1890-åra. | ||
| | | | ||
|- | |||
|[[Frederiksgave]] | |||
|Fagertun | |||
|[[Bydel Frogner|Frogner]] | |||
|[[Frederik Stangs gate (Oslo)|Frederik Stangsgate]] 11-13<br>[[Gabels gate]] 38 | |||
| | |||
* [[Frederik Stang]] | |||
* [[Andreas Kiær]], kjøpmann | |||
* Oslo Røde Kors | |||
|Eiendommen Frederiksgave ble utskilt fra [[Frognæs]] og kjøpt av [[Frederik Stang]] i 1844 og som fikk oppført renessansevillaen, ark [[Johan Henrik Nebelong]]. Stang eide den til 1869, deretter kjøpmann Andreas Kiær som døpte eiendommen om til Fagertun. Hus og hage ble i 1915 kjøpt av Oslo Røde Kors som oppførte [[Røde Kors klinikk (Oslo)|Røde Kors klinikk]] i hagen og villa ble ombygget til søsterhjem, men revet i 1975. Idag har tomta hvor bygningen sto adresse [[Gabels gate (Oslo)|Gabels gate]] 38 og har en seks etasjes boligblokk. | |||
|[[Fil:Røde kors søsterhjem - no-nb digifoto 20150218 00217 NB MIT FNR 19174.jpg|100px]] | |||
|- | |- | ||
|[[Fredriksberg (Oslo)|Fredriksberg]] | |[[Fredriksberg (Oslo)|Fredriksberg]] | ||
| Linje 375: | Linje 397: | ||
|Sommerfryd, Wilhelmsborg | |Sommerfryd, Wilhelmsborg | ||
|[[Bydel Frogner|Frogner]] | |[[Bydel Frogner|Frogner]] | ||
|[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 79 | |[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 79<br>[[Thomas Heftyes gate]] 8 | ||
| | | | ||
*Rasmus Schriver, kjøpmann, fra 1812 | *Rasmus Schriver, kjøpmann, fra 1812 | ||
*Martin Wilhelm Wraatz, postmester, fra 1820 | *Martin Wilhelm Wraatz, postmester, fra 1820 | ||
*[[Thomas Johannessen Heftye|Thomas Joh. Heftye]], bankier, 1852 | *[[Thomas Johannessen Heftye|Thomas Joh. Heftye]], bankier, 1852 | ||
* | *Thorvald Egidius, generalkonsul, 1889 | ||
*[[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]], skipsreder, 1891 | *[[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]], skipsreder, 1891 | ||
|Utskilt fra [[Frogner hovedgård]]. Heftye fikk oppført dagens bygning i [[1859]] med hage ned til | |Utskilt i 1812 fra [[Frogner hovedgård]]. Løkkene [[Gimle (løkke)|Gimle]] i nord og [[Frederiksgave]] i øst skilt ut i 1844. Heftye fikk oppført dagens bygning i [[1859]] med hage ned til Drammenveien. Ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Den britiske ambassaden overtok i 1906 og bruker det som ambassadørbolig. Ambassadeanlegget har adresse [[Thomas Heftyes gate]] 8. | ||
|[[Fil:Drammensveien 79.jpg|100px]] | |[[Fil:Drammensveien 79.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 407: | Linje 429: | ||
* [[Oscar I]] | * [[Oscar I]] | ||
* [[Wolfgang Wenzel Haffner]], statsråd | * [[Wolfgang Wenzel Haffner]], statsråd | ||
|Løkke nr 366 i [[Bymarken]]. Store deler av Frydendal ble solgt til brødrene Homan i forbindelse med utbyggingen av [[Homansbyen]]. Haffner rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen Uranienborgveien 9, som ble [[Roald Amundsen]]s barndomshjem. Huset er revet til fordel for dagens blokkbebyggelse fra 1932, med gatenummer 9C-E og 11B-G, ark. [[Fritz Jordan]]. | |Løkke nr 366 i [[Bymarken]]. Store deler av Frydendal ble solgt til brødrene Homan i forbindelse med utbyggingen av [[Homansbyen]]. Haffner rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen Uranienborgveien 9, som ble [[Roald Amundsen]]s barndomshjem. Huset er revet til fordel for dagens blokkbebyggelse fra 1932, med gatenummer 9C-E og 11B-G, ark. [[Fritz Jordan]]. | ||
|[[Fil:Uranienborgveien 9.jpg|100px]] | |[[Fil:Uranienborgveien 9.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 415: | Linje 437: | ||
|[[Åkebergveien]] 11 | |[[Åkebergveien]] 11 | ||
| | | | ||
|Utskilt fra [[Prostenga]]. Eiendommen overtatt av [[Christiania | |Utskilt fra [[Prostenga]]. Eiendommen overtatt av [[Christiania Aktie-Ølbryggeri]] i 1872, produksjonslokale oppført der. Hovedbygningen sto til 1913. Overtatt at fengselsvesenet i 1933, idag [[Bayer'n]] ([[Oslo fengsel]] avd. B) på eiendommen. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 431: | Linje 453: | ||
* [[Georg Sverdrup]] | * [[Georg Sverdrup]] | ||
* [[Arne Christiansen (kjøpmann)|Arne Christiansen]] | * [[Arne Christiansen (kjøpmann)|Arne Christiansen]] | ||
|Løkka ble samla omkring 1750 under navnet Hetholt, og fikk navnet Frydenlund i 1770-åra. Det var ei ufruktbar løkke, som først og fremst var egna som landsted. Det var en stor hovedbygning på haugen mellom [[Schwensens gate]] og [[Waldemar Thranes gate]], fiskedammer og en allé til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]. Jorden ble opparbeida slik at den | |Løkka ble samla omkring 1750 under navnet Hetholt, og fikk navnet Frydenlund i 1770-åra. Det var ei ufruktbar løkke, som først og fremst var egna som landsted. Det var en stor hovedbygning på haugen mellom [[Schwensens gate]] og [[Waldemar Thranes gate]], fiskedammer og en allé til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]. Jorden ble opparbeida slik at den etter hvert | ||
ga gode avlinger. Da Sverdrup kjøpte løkka i 1831 ble en del skilt ut som [[Sverdrupløkken]]. Arne Christiansen utvida den igjen, men så ble en del solgt til [[Mads Ellef Langaard]] som etablerte [[Frydenlunds Bryggeri]] der. Hovedbygningen ble revet i [[1893]]. Naboløkka [[Bakkeløkken (Oslo)|Bakkeløkken]] var en tid del av Frydenlund, men ble i 1884 utskilt igjen da kommunen kjøpte den; den er nå del av [[St. Hanshaugen park]]. | |||
|[[Fil:Frydenlund løkke i Oslo ca 1890 OB.F03151C.jpg|100px]] | |[[Fil:Frydenlund løkke i Oslo ca 1890 OB.F03151C.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 462: | Linje 485: | ||
* [[Sven Bye Hammer]], skipper og høker | * [[Sven Bye Hammer]], skipper og høker | ||
* [[Gerhard Heiberg Magnus]], adjunkt | * [[Gerhard Heiberg Magnus]], adjunkt | ||
|Eiendommen på fire dekar ble kjøpt av Sven Bye Hammer i 1781, og fikk navn etter han. Det hadde da vært minst åtte eiere tidligere. Hammer drev [[krambu]] i huset. Adjunkt Magnus ved [[Oslo Katedralskole|Katedralskolen]] kjøpte den i 1849. Hovedhuset ble restaurert og forminska i 1917. Drengestua, bryggerhuset og fjøset er bevart. | |Eiendommen på fire dekar ble kjøpt av Sven Bye Hammer i 1781, og fikk navn etter han. Det hadde da vært minst åtte eiere tidligere. Hammer drev [[krambu]] i huset. Adjunkt Magnus ved [[Oslo Katedralskole|Katedralskolen]] kjøpte den i 1849. Hovedhuset ble restaurert og forminska i 1917. [[Drengestua]], bryggerhuset og fjøset er bevart. | ||
|[[Fil:Maridalsveien, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0167.jpg|100px]] | |[[Fil:Maridalsveien, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0167.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 524: | Linje 547: | ||
|P.H. Barclay innlemma flere mindre løkker i eiendommen, som til slutt ble på 123 mål. Han ga den navnet Incognito fordi han her kunne trekke seg ubemerka tilbake. Hans enke gifta seg med Herman Colbjørnsen, som utvida løkka enda mer. Lars Smith kjøpte den i 1802 og tok i bruk hovedbygningen som helårsbolig. Den sørlige delen fraskilt til [[Slottsparken]]. Utparsellert fra 1860-åra. Hovedbygningen står i [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] 49. | |P.H. Barclay innlemma flere mindre løkker i eiendommen, som til slutt ble på 123 mål. Han ga den navnet Incognito fordi han her kunne trekke seg ubemerka tilbake. Hans enke gifta seg med Herman Colbjørnsen, som utvida løkka enda mer. Lars Smith kjøpte den i 1802 og tok i bruk hovedbygningen som helårsbolig. Den sørlige delen fraskilt til [[Slottsparken]]. Utparsellert fra 1860-åra. Hovedbygningen står i [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] 49. | ||
|[[Fil:Incognito løkke i Oslo fra Slottet OB.OT366.jpg|100px]] | |[[Fil:Incognito løkke i Oslo fra Slottet OB.OT366.jpg|100px]] | ||
|- | |||
|[[Jørgenslyst]] | |||
|Punschebollen | |||
|[[Bydel Frogner|Frogner]] | |||
|[[Bygdøy allé]] 47-51 | |||
| | |||
* | |||
|Opprinnelig en stor løkke som strakte seg fra [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] til omtrent det senere [[Gimle terrasse]] ([[Bygdøy allé]] var ikke opparbeid ennå), med hovedbøle fra 1700-tallet ved dagens [[Bygdøy allé]] 47-51. I 1838 ble området ved Frognerveien solgt til [[Thomas Johannessen Heftye|Thomas Joh. Heftye]] som også tok med seg navnet, som henspilte på at det i det gamle hovedbølet hadde vært et skjenkested. Dette ble revet rundt 1910 og dagens bygårder i [[jugendstil]] oppført i 1916. Noen av uthusene mot [[Balchens gate (Oslo)|Balchens gate]] sto i 1938. | |||
|[[Fil:Jørgenslyst.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|[[Karenslyst]] | |||
|Maschmanns løkke | |||
|[[Bydel Frogner|Frogner]]/[[Bydel Ullern|Ullern]] | |||
|[[Tyskestranden]] | |||
| | |||
* [[Karen Sverdrup Maschmann]] | |||
| | |||
|[[Fil:Karenslyst.jpg|100px]] | |||
|- | |- | ||
|[[Leucheløkken]] | |[[Leucheløkken]] | ||
| Linje 530: | Linje 571: | ||
|[[Ruseløkka]] | |[[Ruseløkka]] | ||
| | | | ||
* [[Peder Leuch]], rådmann | * [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)|Peder Leuch]], rådmann | ||
* [[Jens Christian Smith]] | * [[Jens Christian Smith]] | ||
* [[Ole Ring]], kjøpmann | * [[Ole Ring]], kjøpmann | ||
| Linje 583: | Linje 624: | ||
|Opprinnelig bare på seks dekar, men ble omkring 1750 utvida med naboeiendommer av politimester Stub. Han lot oppføre et [[rokokko]]hus, Geitmyrsveien 67. Kjøpmann Riis utvida løkka med [[Trinserud (løkke)|Trinserud]]. [[Christiania Selvbyggerforening]] kjøpte eiendommen i 1869 og utparsellerte den langs Geitmyrsveien opp til nr. 65. Resten av eiendommen ble solgt i 1892 til [[Sebbelows stiftelse]], [[Diakonissehuset Lovisenberg|Diakonissehuset]] og kommunen. | |Opprinnelig bare på seks dekar, men ble omkring 1750 utvida med naboeiendommer av politimester Stub. Han lot oppføre et [[rokokko]]hus, Geitmyrsveien 67. Kjøpmann Riis utvida løkka med [[Trinserud (løkke)|Trinserud]]. [[Christiania Selvbyggerforening]] kjøpte eiendommen i 1869 og utparsellerte den langs Geitmyrsveien opp til nr. 65. Resten av eiendommen ble solgt i 1892 til [[Sebbelows stiftelse]], [[Diakonissehuset Lovisenberg|Diakonissehuset]] og kommunen. | ||
|[[Fil:Løkkeberg i Oslo hovedbygning OB.Z01877.jpg|100px]] | |[[Fil:Løkkeberg i Oslo hovedbygning OB.Z01877.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Majorstuen (løkke)|Majorstuen]] | |[[Majorstuen (løkke)|Majorstuen]] | ||
| Linje 598: | Linje 631: | ||
| | | | ||
* [[Michael Wilhelm Sundt]]s enke | * [[Michael Wilhelm Sundt]]s enke | ||
|Forpaktningsløkke under [[ | |Forpaktningsløkke under [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)|Blindern nedre]], slått sammen av de to opprinnelige løkkene Strømboløkken og Svendsløkken. Navnet er antagelig etter ingeniørkaptein Michael Wilhelm Sundt, som hadde majors rang. Hans enke forpakta løkka i mange år, og en av dem sto for bygginga av huset som senere ble bevertningssted. Huset ble revet i 1913, og er med noen endringer gjenoppført i [[Husebyveien (Oslo)|Husebyveien]] 12. | ||
|[[Fil:Majorstuen løkke 1902 OB.Y1210.jpg|100px]] | |[[Fil:Majorstuen løkke 1902 OB.Y1210.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 613: | Linje 646: | ||
|Løkka oppsto da general Tritzschler kjøpte flere eiendommer i området, og lot oppføre et herskapelig landsted i det som nå er [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 36. Løkka fikk navn etter den senere eieren general Mangelsen, og hovedhuset ble da kalt [[Mangelsgården]]. I [[1812]] ble Mangelsgården solgt til [[Prinds Christian Augusts Minde]], mens resten av eiendommen gikk til Peder Collett. Mangelsgården er freda. Resten av løkkeområdet er tett bebygd. | |Løkka oppsto da general Tritzschler kjøpte flere eiendommer i området, og lot oppføre et herskapelig landsted i det som nå er [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 36. Løkka fikk navn etter den senere eieren general Mangelsen, og hovedhuset ble da kalt [[Mangelsgården]]. I [[1812]] ble Mangelsgården solgt til [[Prinds Christian Augusts Minde]], mens resten av eiendommen gikk til Peder Collett. Mangelsgården er freda. Resten av løkkeområdet er tett bebygd. | ||
|[[Fil:Mangelsgården Storgata 36 i Oslo 001.JPG|100px]] | |[[Fil:Mangelsgården Storgata 36 i Oslo 001.JPG|100px]] | ||
|- | |||
|[[Marienlyst (løkke)|Marienlyst]] | |||
|Fæhaugen | |||
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] | |||
|[[Blindernveien]] 10 | |||
| | |||
* [[Hans Christian Jacobsen]] | |||
* [[Even Steen]], kjøpmann | |||
* [[Christopher Frimann Omsen]], jurist og [[eidsvollsmann]] | |||
* [[Aker herred]] | |||
|Forpakningsløkke under [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)|Blindern nedre]]. Hovedbygningen fikk dagens utseende etter at Steen bygde på huset umiddelbart etter at han overtok eiendommen i 1782. Overtatt i 1856 av [[Aker herred]]. I 1934 regulert til boligbygging, [[Lamellblokker på Marienlyst|lamellblokkene på Marienlyst]] oppført på eiendommen. Hovedbygningen restaurert i 1955 og vedtaksfredet. | |||
|[[Fil:Oslo Blindernveien 10 151129.jpg|100px]] | |||
|- | |- | ||
|[[Montebello (Oslo gnr. 29/166)|Montebello]] | |[[Montebello (Oslo gnr. 29/166)|Montebello]] | ||
| Linje 648: | Linje 693: | ||
|Delt i to eiendommer, [[Store Munkengen|Store]] og [[Lille Munkengen]] i 1855 da [[Hovedbanen]] ble anlagt. Løkkebygning på Store M. inngår i villa med adresse Galgeberg 2. På Lille Munkengen ble «Onsumslottet» oppført; revet 1905. | |Delt i to eiendommer, [[Store Munkengen|Store]] og [[Lille Munkengen]] i 1855 da [[Hovedbanen]] ble anlagt. Løkkebygning på Store M. inngår i villa med adresse Galgeberg 2. På Lille Munkengen ble «Onsumslottet» oppført; revet 1905. | ||
|[[Fil:Munkengen omkr 1890 OB.FS1042B.jpg|100px]] | |[[Fil:Munkengen omkr 1890 OB.FS1042B.jpg|100px]] | ||
|- | |||
|[[Normannsløkka]] | |||
|[[Ensjø (strøk)|Ensjø]]/[[Kampen (strøk)|Kampen]] | |||
|[[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]] | |||
|Hovedbøle [[Ensjøveien]] 21 | |||
| | |||
|Gnr. 129, bnr. 8 og 9. Opprinnelig del av del av Bergsløkka, utskilt tidlig på 1800-tallet. Løkka lå sørvest for [[Ensjø (gård i Oslo)|Ensjø]] og ble delt av [[Gjøvikbanen]] og [[Oslos byutvidelser|bygrensen av 1878]]. Fra 1864 [[Normannsløkken teglverk]], området lagt ut for salg i 1932. Industribygg for Sunde & co. oppført 1940–41. På området sør for jernbanen på Kampen lå Christiania Staalværk, i 1930-årene bygd ut til boliger for [[Kampen byggeselskap]]. | |||
|[[Fil:Normannsløkken.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|[[Nøisomhed (løkke Frogner)|Nøisomhed]] | |||
| | |||
|[[Bydel Frogner|Frogner]] | |||
|[[Gange-Rolvs gate (Oslo)|Gange-Rolvs gate]] 2E (hovedbygning)<br>[[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] 3 (driftsbygning) | |||
| | |||
* [[Ole Rochstad]], kjøpmann | |||
* [[Søren Christian Hagerup (1732–1803)|Søren Chr. Hagerup]], byfogd | |||
* [[Johan Friedrich Wilhelm Haffner]], kaptein | |||
* [[Nicolai Andresen]], bankier | |||
* [[Hans Gulbranson (1787–1868)|Hans Gulbranson]], grosserer | |||
|Opprinnelig [[Nøisomhed under Frogner|husmannsplass under Frogner]], utskilt rundt 1750. Tidligere tømmerbygninger revet i 1857 og et nytt våningshus i mur, tegnet av oberst [[Theodor Christian Broch (1796–1863)|Th. Broch]] med assistanse av arkitekt [[Johan Henrik Nebelong|J. H. Nebelong]]. Utparsellering fra rundt 1900. Gulbransons etterkommere eier forsatt hovedbygningen. Vernet. | |||
|[[Fil:Nøisomhed løkke Frogner.jpg|100px]] | |||
|- | |- | ||
|[[Otium (løkke)|Otium]] | |[[Otium (løkke)|Otium]] | ||
| Linje 662: | Linje 728: | ||
| | | | ||
|[[Bydel Frogner|Frogner]] | |[[Bydel Frogner|Frogner]] | ||
|[[Skillebekken ( | |[[Skillebekken (Frogner)|Skillebekken]] til [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] | ||
| | | | ||
* [[Niels Jacobsen Roll (d. 1720)|Niels Roll]], borgermester | * [[Niels Jacobsen Roll (d. 1720)|Niels Roll]], borgermester | ||
| Linje 674: | Linje 740: | ||
|Gitt til Niels Roll i 1714, og var da på omkring 24 dekar. Borgermester Roll utvida eiendommen. Innen 1736 hadde baker Peter Dalin tatt over, og etter ham heter løkka Petersborg. Noe senere på 1700-tallet var det strid om løkkas størrelse, da en senere eier flytta gjerdet fra fem til ni meter ut – i en lengde på 250 meter. Den flotte hovedbygningen var på to etasjer med kjeller. Ridder Jacob Nilsen lot oppføre en ny hovedbygning mot [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]], og samtidig en kraftig steinmur mot veien. Han brukte slaver fra [[Akershus landsfengsel|slaveriet på Akershus]] til dette. Da enka solgte til madam Anne Marie Johansen i 1825 var ikke bygningen ferdig. Den ble først ferdigstilt etter at Erik Thomle tok over i 1831. Bygningen ble revet i 1933/34, da [[Det Norske Medicinske Selskab]] bygde på tomta. | |Gitt til Niels Roll i 1714, og var da på omkring 24 dekar. Borgermester Roll utvida eiendommen. Innen 1736 hadde baker Peter Dalin tatt over, og etter ham heter løkka Petersborg. Noe senere på 1700-tallet var det strid om løkkas størrelse, da en senere eier flytta gjerdet fra fem til ni meter ut – i en lengde på 250 meter. Den flotte hovedbygningen var på to etasjer med kjeller. Ridder Jacob Nilsen lot oppføre en ny hovedbygning mot [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]], og samtidig en kraftig steinmur mot veien. Han brukte slaver fra [[Akershus landsfengsel|slaveriet på Akershus]] til dette. Da enka solgte til madam Anne Marie Johansen i 1825 var ikke bygningen ferdig. Den ble først ferdigstilt etter at Erik Thomle tok over i 1831. Bygningen ble revet i 1933/34, da [[Det Norske Medicinske Selskab]] bygde på tomta. | ||
|[[Fil:Petersborg i Drammensveien 1934 OB.Z02287.jpg|100px]] | |[[Fil:Petersborg i Drammensveien 1934 OB.Z02287.jpg|100px]] | ||
|- | |||
|[[Punschebollen]] | |||
| | |||
|[[Bydel Frogner|Frogner]] | |||
|[[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 30 | |||
| | |||
* [[Thomas Johannessen Heftye|Thomas Joh. Heftye]] | |||
*? | |||
* [[Ole Andreas Furu (1841–1925)|Ole Andreas Furu]], amtmann | |||
|Etablert i 1838 da en parsell ble kjøpt fra den større løkkeeiendommen Punschebollen med hovedbøle i [[Balchens gate (Oslo)|Bachens gate]]/[[Bygdøy allé]], i dag sistnevnte 47-51 av Heftye, den resterende delen av løkka med det daværende hovedbøle ble da hetende [[Jørgenslyst]]. Heftye fikk oppført en stor sveitservilla til sommerbruk, ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]], ferdigstilt 1856. Denne ble revet 1916 og flyttet til [[Furulundsveien (Oslo)|Furulundsveien]] 7. | |||
|[[Fil:Punchebollen.jpg|100px]] | |||
|- | |- | ||
|[[Reginehaugen]] | |[[Reginehaugen]] | ||
| Linje 680: | Linje 757: | ||
|Ved [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] | |Ved [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] | ||
| | | | ||
* [[Christian Fredrik Smith (1804-1855)|Christian Fredrik Smith]], justissekretær | * Johan Frederik Hammerstein, vognfabrikant | ||
* [[Magnus Feilberg]], bokhandler | |||
| | *[[Christian Fredrik Smith (1804-1855)|Christian Fredrik Smith]], justissekretær | ||
* Lorentz Clausen, kjøpmann | |||
* C.F. Sandberg, proprietær | |||
*[[Magnus Feilberg]], bokhandler | |||
* Løjtnant Magnus | |||
|Hammerstein kjøper den opprinnelige Hukegaardsløkken i 1797, og kaller den Reginehoug etter sin datter som ble født samtidig. I løpet av 1820-20 ble den slått sammen med Jens Larsens fire mindre løkker, for å danne en stor på over 28 dekar. Regine gift Borchrevink bor der frem til Smith kjøper i 1833. Justisekretær Smith oppretter et teglverk og kaller det og eiendommen Regineborg. Eiendommen blir igjen delt opp i 1845 da det ikke lykkes Smith å selge alt under ett. Feilberg har Regineborg fra 1852-82 og utvikler en flott hage og gartneri. Morten Magnus kjøper eiendommen i 1882 og i hovedbygningen ble det syskole for fabrikkpikene på Sagene til 1919. Den ble så revet i 1930-åra og erstatta av OBOS-komplekset i Maridalsveien 64. | |||
|[[Fil:Regineborg i Oslo OB.F01957a.jpg|100px]] | |[[Fil:Regineborg i Oslo OB.F01957a.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 786: | Linje 868: | ||
* [[Thomas Johannessen Heftye|bankierfirmaet Thomas J. Heftye og Søn]], fra 1833 | * [[Thomas Johannessen Heftye|bankierfirmaet Thomas J. Heftye og Søn]], fra 1833 | ||
* Christian Sørensen, proprietær, fra 1848 | * Christian Sørensen, proprietær, fra 1848 | ||
|Opprinnelig fem løkker, nr. 778–80 og 113, samlet i 1791 av Thorsen. Hovedhuset, en stor sveitservilla fra 1840-årene oppført av Heftye har idag adresse [[Grønnegata (Oslo)|Grønnegata]] 19. Sørensen utparsellerte eiendommen og bygget murvilla i Hegdehaugsveien 23, senere kjøpt av professor [[Marcus Jacob Monrad]]. Høyesterettsadvokat [[Christian Carl Otto Lasson (1830–1893)|Christian Lasson]] kjøpte hovedbølet i 1869. Kjøpt av kommunen i 1920 til [[mødrehjem]], nå rehabiliteringssenter for | |Opprinnelig fem løkker, nr. 778–80 og 113, samlet i 1791 av Thorsen. Hovedhuset, en stor sveitservilla fra 1840-årene oppført av Heftye har idag adresse [[Grønnegata (Oslo)|Grønnegata]] 19. Sørensen utparsellerte eiendommen og bygget murvilla i Hegdehaugsveien 23, senere kjøpt av professor [[Marcus Jacob Monrad]]. Høyesterettsadvokat [[Christian Carl Otto Lasson (1830–1893)|Christian Lasson]] kjøpte hovedbølet i 1869. Kjøpt av kommunen i 1920 til [[mødrehjem]], nå rehabiliteringssenter for rusavhengige. | ||
|[[Fil:Lassonløkken.jpg|100px]] | |[[Fil:Lassonløkken.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 822: | Linje 904: | ||
* [[Oslo kommune]] fra 1894 | * [[Oslo kommune]] fra 1894 | ||
|Våningshus i [[sveitserstil]], reist i 1860. [[Frogner politistasjon]] 1895 til 1962. Arrest oppført som nr. 33 c, idag begge bygninger omgjort til boliger. | |Våningshus i [[sveitserstil]], reist i 1860. [[Frogner politistasjon]] 1895 til 1962. Arrest oppført som nr. 33 c, idag begge bygninger omgjort til boliger. | ||
|[[Fil: | |[[Fil:Oslo Solheimsløkken-1 231212.jpg|100px]] | ||
|- | |||
|[[Solitude]] | |||
| | |||
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] | |||
|[[Fagerborggata]] 24, dagens [[Hertzbergs gate (Oslo)|Hertzbergs gate]] 7 | |||
| | |||
* Mathias Edberg, skomaker | |||
* [[Werner Nicolai de Seue]], oberst | |||
* Ulrik Bøhm, snekker | |||
* P. Schreuder, fullmektig | |||
|Utskilt fra [[Nedre Blindern (Oslo gnr. 46/1)|Nedre Blindern]], fra 1756 forpaktet av skomaker Mathias Edberg. Eiendommen var på 4,5 [[dekar]] og ble begrenset av nåværende Fagerborggata, Hertzbergs gate og [[Sorgenfrigata (Oslo)|Sorgenfrigata]]. | |||
|[[Fil:Solitude.jpg|100px]] | |||
|- | |- | ||
|[[Solli (løkke)|Solli]] | |[[Solli (løkke)|Solli]] | ||
| Linje 911: | Linje 1 005: | ||
| | | | ||
|[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]] | |[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]] | ||
|[[ | |Mellom [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]] og [[Stensparken]] | ||
| | | | ||
|Utskilt fra [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)|Nedre Blindern]] i 1856. | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 967: | Linje 1 061: | ||
* Ole Simonsen | * Ole Simonsen | ||
* [[Peder Holst (sjøkrigskommissær)|Peder Holst]], sjøkrigskommissær | * [[Peder Holst (sjøkrigskommissær)|Peder Holst]], sjøkrigskommissær | ||
|Løkke på omkring fem dekar mellom [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] og [[Gamle Aker kirke]]. Navn etter et militært lager, et [[telthus]]. Ole Simonsen eide også en del av [[Udsigten (løkke)|Udsigten]], mens Peder Holst kjøpte hele Udsigten og med det hadde to løkker på tilsammen over seksten dekar. Utparsellert fra begynnelsen av 1800-tallet. [[Ekebergløkken parsellhave]] anlagt i 1916. | |Løkke på omkring fem dekar mellom [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] og [[Gamle Aker kirke]]. Navn etter et militært lager, et [[telthus]]. Ole Simonsen eide også en del av [[Udsigten (løkke)|Udsigten]], mens Peder Holst kjøpte hele Udsigten og med det hadde to løkker på tilsammen over seksten dekar. Utparsellert fra begynnelsen av 1800-tallet. [[Egebergløkka parsellhage|Ekebergløkken parsellhave]] anlagt i 1916. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 977: | Linje 1 071: | ||
* [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]], kjøpmann | * [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]], kjøpmann | ||
* [[NSB]] | * [[NSB]] | ||
|Sørenga kjøpt i 1823 av kjøpmann Thor Olsen og bygde to år senere en [[arklåve]] som lå på restene av [[Oslo kongsgård|den gamle kongsgården]] ved [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]s ruiner. Løkken ble kjøpt av NSB 1861 og arklåven revet 1962. | |Sørenga kjøpt i 1823 av kjøpmann Thor Olsen og bygde to år senere en [[arklåve]] som lå på restene av [[Oslo kongsgård|den gamle kongsgården]] ved [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]s ruiner. Løkken ble kjøpt av NSB 1861 og arklåven revet 1962. | ||
|[[Fil:Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|100px]] | |[[Fil:Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|100px]] | ||
|- | |||
|[[Tostrupløkken]] | |||
|Cecilienslyst<br>Bellevue | |||
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] | |||
|[[Akersbakken]] 30-32 | |||
| | |||
* [[Peder Frost]] | |||
* [[Christian Tostrup]] | |||
|Kjøpt av kommunen i 1873 for uvidelse av [[Vår Frelsers gravlund]]. Senere også epidemilasarett for skarlagensfeber og meslinger i bygningene. Brann i 1891. Rehabilitert og påbygget en menighetssal i 2000, fra 2001 [[Gamle Aker kirkesenter]]. | |||
|[[Fil:Akersbakken 30 Oslo 2012.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|[[Tostrups løkke]] | |||
| | |||
|[[Bydel Frogner|Frogner]] | |||
|[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 81 (dagens 89) | |||
| | |||
* Leonhard Scheitli, prokurator | |||
* Jacob Bølling, stadshauptmann, baker | |||
* [[Jacob Tostrup (1806–1890)|Jacob Tostrup]], gullsmed | |||
|Scheitli forpaktet i 1752 en del av husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner]] og anla hage og lysthus. Bølling bygde våningshus og uthus. Kjøpt av Tostrup i 1853. | |||
|[[Fil:Tostrups løkke.jpg|100px]] | |||
|- | |- | ||
|[[Tullinberget]] | |[[Tullinberget]] | ||
| Linje 987: | Linje 1 102: | ||
* [[Gulbrand Hansen Tullin (1694–1742)|Gulbrand Hansen Tullin]], kjøpmann | * [[Gulbrand Hansen Tullin (1694–1742)|Gulbrand Hansen Tullin]], kjøpmann | ||
* [[Christian Braunmann Tullin]], rådmann | * [[Christian Braunmann Tullin]], rådmann | ||
* [[Claus Tullin]], kjøpmann | * [[Claus Tullin (1764–1830)|Claus Tullin]], kjøpmann | ||
* [[Harald Conrad Thaulow]], apoteker | * [[Harald Conrad Thaulow]], apoteker | ||
* [[Oluf Andreas Løwold Pihl (1822–1895)|Oluf Andreas Løwold Pihl]], direktør | * [[Oluf Andreas Løwold Pihl (1822–1895)|Oluf Andreas Løwold Pihl]], direktør | ||
| Linje 1 060: | Linje 1 175: | ||
*garvermester Fadum | *garvermester Fadum | ||
*Hans Hansen | *Hans Hansen | ||
|Opprettet i 1848 da Wedøeløkken ble delt, en part som ble kjøpt av garvermester Fadum og gitt navnet Vestheim. Han oppførte et stort våningshus hvor Hans Hansen i 1876 åpnet et institutt for psykisk utviklingshemmete gutter. Fra 1878 het det | |Opprettet i 1848 da Wedøeløkken ble delt, en part som ble kjøpt av garvermester Fadum og gitt navnet Vestheim. Han oppførte et stort våningshus hvor Hans Hansen i 1876 åpnet et institutt for psykisk utviklingshemmete gutter. Fra 1878 het det «[[Anstalten for aandelig abnorme Børn]] paa Løkken Vestheim». I 1880-årene ble instituttet flyttet til Lindern, og huset er senere revet. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 1 117: | Linje 1 232: | ||
{{Oslos geografi}} | {{Oslos geografi}} | ||
{{F2}} | |||
{{ikke koord}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Stedsnavn]] | [[Kategori:Stedsnavn]] | ||
[[Kategori:Byløkker|Oslo]] | [[Kategori:Byløkker|Oslo]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||