Byløkker i Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Byløkker i Oslo|Byløkkene i Oslo]]''' har satt sitt preg både på byplanen og på mange områdenavn i hovedstaden. [[Byløkke]]ne var opprinnelig jordbrukseiendommer som var en del av [[Oslos bymark|takmarka]], området som skulle sørge for de nødvendige forsyninger av mat til borgerne. Senere ble det også oppretta løkker utafor den egentlige takmarka. Løkkeeiendommene ble tildelt enkeltpersoner mot en løkkeskatt. Etter hvert gikk man over til å forpakte dem bort eller selge dem, slik at bymarka gradvis forsvant. Fra midten av [[1800-tallet]] ble stadig flere løkker utparsellert, og mange strøk i Oslo har sitt opphav i en løkkeeiendom.</onlyinclude>

|I 1697 var dette to løkker på tilsammen tolv dekar. De ble slått sammen, enten av Carl H. Biermann selv eller av en tidligere eier. Biermann kjøpte hus her i 1770, og etterhvert kjøpte han også opp flere eiendommer, blant annet [[Thronsegården]] og [[Sæbesydergården]]. Sønnen kjøpte også opp [[Voldsløkka]], [[Dannevig (løkke)|Dannevig]] og [[Geitmyra (gård i Oslo)|Geitmyra]]. Bondehandelen tok slutt en gang før 1870-åra, da det var ren gårdsdrift på eiendommen. Det var tjue melkekyr i fjøset, og folk kom til løkka for å hente melk i spann der. Bygningene ble senere brukt som arbeidsstue for barn og skole. [[Biermannsgårdens Fritidshjem]] holder til der nå. To sammenbygde tømmerhus fra løkka er bevart i [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 78.

|Apoteker Philipsen Moth hadde urtehage her i 1650-åra, og har gitt navn til løkka, først Philipsborg og senere Filipstad. Stor hovedbygning fra slutten av 1700-tallet. Skyteselskapet [[Christian Augusts Venner]] øvde her 1811–1814, da de flytta til [[Sommerfryd (løkke)|Sommerfryd]]. Hovedbygningen revet [[1864]], og ny murbygning oppført. Den ble senere direktørbolig for [[Norges statsbaner|NSB]]. Hovedhuset fra 1865 er bevart som del av [[Vestbanestasjonen]]. [[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] 64, oppført 1865 ved [[Georg Andreas Bull|G.A. Bull]] var opprinnelig gartnerbolig for familien [[Heftye]], og ble senere kjøpt av staten sammen med løkka. Har gitt navn til havneområdet Filipstad.

|Løkke nr 366 i [[Bymarken]]. Store deler av Frydendal ble solgt til brødrene Homan i forbindelse med utbyggingen av [[Homansbyen]]. Haffner rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen Uranienborgveien 9, som ble [[Roald Amundsen]]s barndomshjem. Huset er revet til fordel for dagens blokkbebyggelse fra 1932, med gatenummer 9C-E og 11B-G, ark. [[Fritz Jordan]].  

|Utskilt fra [[Prostenga]]. Eiendommen overtatt av [[Christiania Aktiebryggeri]] i 1872, produksjonslokale oppført der. Hovedbygningen sto til 1913. Overtatt at fengselsvesenet i 1933, idag [[Bayer'n]] ([[Oslo fengsel]] avd. B) på eiendommen.

|Løkka ble samla omkring 1750 under navnet Hetholt, og fikk navnet Frydenlund i 1770-åra. Det var ei ufruktbar løkke, som først og fremst var egna som landsted. Det var en stor hovedbygning på haugen mellom [[Schwensens gate]] og [[Waldemar Thranes gate]], fiskedammer og en allé til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]. Jorden ble opparbeida slik at den etterhvert ga gode avlinger. Da Sverdrup kjøpte løkka i 1831 ble en del skilt ut som [[Sverdrupløkken]]. Arne Christiansen utvida den igjen, men så ble en del solgt til [[Mads Ellef Langaard]] som etablerte [[Frydenlunds Bryggeri]] der. Hovedbygningen ble revet i [[1893]]. Naboløkka [[Bakkeløkken (Oslo)|Bakkeløkken]] var en tid del av Frydenlund, men ble i 1884 utskilt igjen da kommunen kjøpte den; den er nå del av [[St. Hanshaugen park]].  

|Eiendommen på fire dekar ble kjøpt av Sven Bye Hammer i 1781, og fikk navn etter han. Det hadde da vært minst åtte eiere tidligere. Hammer drev [[krambu]] i huset. Adjunkt Magnus ved [[Oslo Katedralskole|Katedralskolen]] kjøpte den i 1849. Hovedhuset ble restaurert og forminska i 1917. Drengestua, bryggerhuset og fjøset er bevart.

* [[Peder Leuch]], rådmann

|Forpaktningsløkke under [[Nedre Blindern]], slått sammen av de to opprinnelige løkkene Strømboløkken og Svendsløkken. Navnet er antagelig etter ingeniørkaptein Michael Wilhelm Sundt, som hadde majors rang. Hans enke forpakta løkka i mange år, og en av dem sto for bygginga av huset som senere ble bevertningssted. Huset ble revet i 1913, og er med noen endringer gjenoppført i [[Husebyveien (Oslo)|Husebyveien]] 12.

|[[Skillebekken (Oslo)|Skillebekken]] til [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]]

|Etablert i 1838 da en parsell ble kjøpt fra den større løkkeeiendommen Punschebollen med hovedbøle i [[Balchens gate (Oslo)|Bachens gate]] like ved [[Bygdøy allé]] av Heftye, den resterende delen av løkka med det daværende hovedbøle ble da hetende [[Jørgenslyst]]. Heftye fikk oppført en stor sveitservilla til sommerbruk, ark.  [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]], ferdigstilt 1856. Denne ble revet 1916 og flyttet til [[Furulundsveien (Oslo)|Furulundsveien]] 7.

|

* [[Christian Fredrik Smith (1804-1855)|Christian Fredrik Smith]], justissekretær

* [[Magnus Feilberg]], bokhandler

|Slått sammen av opprinnelig seks mindre løkker til en stor på over 28 dekar. Het opprinnelig Hukegaardsløkken, fikk navnet Reginehaugen / Regineborg etter justisekretær Smiths kone. I hovedbygningen var det syskole for fabrikkpikene på Sagene til 1919. Den ble så revet i 1930-åra og erstatta av OBOS-komplekset i Maridalsveien 64.

|Opprinnelig fem løkker, nr. 778–80 og 113, samlet i 1791 av Thorsen. Hovedhuset, en stor sveitservilla fra 1840-årene oppført av Heftye har idag adresse [[Grønnegata (Oslo)|Grønnegata]] 19. Sørensen utparsellerte eiendommen og bygget murvilla i Hegdehaugsveien 23, senere kjøpt av professor [[Marcus Jacob Monrad]]. Høyesterettsadvokat [[Christian Carl Otto Lasson (1830–1893)|Christian Lasson]] kjøpte hovedbølet i 1869. Kjøpt av kommunen i 1920 til [[mødrehjem]], nå rehabiliteringssenter for rusmisbrukere.

|[[Fil:Nobels gate 33 løkka Solheim Oslo 2013.jpg|100px]]

|[[Nedre Blindern]]

|Løkke på omkring fem dekar mellom [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] og [[Gamle Aker kirke]]. Navn etter et militært lager, et [[telthus]]. Ole Simonsen eide også en del av [[Udsigten (løkke)|Udsigten]], mens Peder Holst kjøpte hele Udsigten og med det hadde to løkker på tilsammen over seksten dekar. Utparsellert fra begynnelsen av 1800-tallet. [[Ekebergløkken parsellhave]] anlagt i 1916.

|Sørenga kjøpt i 1823 av kjøpmann Thor Olsen og bygde to år senere en [[arklåve]] som lå på restene av [[Oslo kongsgård|den gamle kongsgården]] ved [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]s ruiner. Løkken ble kjøpt av NSB 1861 og arklåven revet 1962.  

* [[Claus Tullin]], kjøpmann

|Opprettet i 1848 da Wedøeløkken ble delt, en part som ble kjøpt av garvermester Fadum og gitt navnet Vestheim. Han oppførte et stort våningshus hvor Hans Hansen i 1876 åpnet et institutt for psykisk utviklingshemmete gutter. Fra 1878 het det «Anstalten for aandelig abnorme Børn paa Løkken Vestheim». I 1880-årene ble instituttet flyttet til Lindern, og huset er senere revet.