Byløkker i Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Byløkker i Oslo|Byløkkene i Oslo]]''' har satt sitt preg både på byplanen og på mange områdenavn i hovedstaden. [[Byløkke]]ne var opprinnelig jordbrukseiendommer som var en del av [[Oslos bymark|takmarka]], området som skulle sørge for de nødvendige forsyninger av mat til borgerne. Senere ble det også oppretta løkker utafor den egentlige takmarka. Løkkeeiendommene ble tildelt enkeltpersoner mot en løkkeskatt. Etter hvert gikk man over til å forpakte dem bort eller selge dem, slik at bymarka gradvis forsvant. Fra midten av [[1800-tallet]] ble stadig flere løkker utparsellert, og mange strøk i Oslo har sitt opphav i en løkkeeiendom.</onlyinclude>

|I 1697 var dette to løkker på tilsammen tolv dekar. De ble slått sammen, enten av Carl H. Biermann selv eller av en tidligere eier. Biermann kjøpte hus her i 1770, og etterhvert kjøpte han også opp flere eiendommer, blant annet [[Thronsegården]] og [[Sæbesydergården]]. Sønnen kjøpte også opp [[Voldsløkka]], [[Dannevig (løkke)|Dannevig]] og [[Geitmyra (gård i Oslo)|Geitmyra]]. Bondehandelen tok slutt en gang før 1870-åra, da det var ren gårdsdrift på eiendommen. Det var tjue melkekyr i fjøset, og folk kom til løkka for å hente melk i spann der. Bygningene ble senere brukt som arbeidsstue for barn og skole. [[Biermannsgårdens Fritidshjem]] holder til der nå. To sammenbygde tømmerhus fra løkka er bevart i [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 78.

|Løkka ble samla omkring 1750 under navnet Hetholt, og fikk navnet Frydenlund i 1770-åra. Det var ei ufruktbar løkke, som først og fremst var egna som landsted. Det var en stor hovedbygning på haugen mellom [[Schwensens gate]] og [[Waldemar Thranes gate]], fiskedammer og en allé til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]. Jorden ble opparbeida slik at den etterhvert ga gode avlinger. Da Sverdrup kjøpte løkka i 1831 ble en del skilt ut som [[Sverdrupløkken]]. Arne Christiansen utvida den igjen, men så ble en del solgt til [[Mads Ellef Langaard]] som etablerte [[Frydenlunds Bryggeri]] der. Hovedbygningen ble revet i [[1893]]. Naboløkka [[Bakkeløkken (Oslo)|Bakkeløkken]] var en tid del av Frydenlund, men ble i 1884 utskilt igjen da kommunen kjøpte den; den er nå del av [[St. Hanshaugen park]].  

|Eiendommen på fire dekar ble kjøpt av Sven Bye Hammer i 1781, og fikk navn etter han. Det hadde da vært minst åtte eiere tidligere. Hammer drev [[krambu]] i huset. Adjunkt Magnus ved [[Oslo Katedralskole|Katedralskolen]] kjøpte den i 1849. Hovedhuset ble restaurert og forminska i 1917. Drengestua, bryggerhuset og fjøset er bevart.

|

|Opprinnelig fem løkker, nr. 778–80 og 113, samlet i 1791 av Thorsen. Hovedhuset, en stor sveitservilla fra 1840-årene oppført av Heftye har idag adresse [[Grønnegata (Oslo)|Grønnegata]] 19. Sørensen utparsellerte eiendommen og bygget murvilla i Hegdehaugsveien 23, senere kjøpt av professor [[Marcus Jacob Monrad]]. Høyesterettsadvokat [[Christian Carl Otto Lasson (1830–1893)|Christian Lasson]] kjøpte hovedbølet i 1869. Kjøpt av kommunen i 1920 til [[mødrehjem]], nå rehabiliteringssenter for rusmisbrukere.

|[[Fil:Nobels gate 33 løkka Solheim Oslo 2013.jpg|100px]]

|[[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)|Nedre Blindern]]

|Løkke på omkring fem dekar mellom [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] og [[Gamle Aker kirke]]. Navn etter et militært lager, et [[telthus]]. Ole Simonsen eide også en del av [[Udsigten (løkke)|Udsigten]], mens Peder Holst kjøpte hele Udsigten og med det hadde to løkker på tilsammen over seksten dekar. Utparsellert fra begynnelsen av 1800-tallet. [[Ekebergløkken parsellhave]] anlagt i 1916.

* [[Claus Tullin]], kjøpmann

|Opprettet i 1848 da Wedøeløkken ble delt, en part som ble kjøpt av garvermester Fadum og gitt navnet Vestheim. Han oppførte et stort våningshus hvor Hans Hansen i 1876 åpnet et institutt for psykisk utviklingshemmete gutter. Fra 1878 het det «Anstalten for aandelig abnorme Børn paa Løkken Vestheim». I 1880-årene ble instituttet flyttet til Lindern, og huset er senere revet.