lokalhistoriewiki.no

Byløkker i Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Byløkker i Oslo (vis kilde)

Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 09:11

25 402 byte lagt til ,  29 april
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(233 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Christiania utsikt fra slottet 1860 OB.Z02224.jpg|Vendom løkke ligger i forgrunnen midt på dette bildet, som er tatt fra Slottet i 1860.|Ukjent}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Christiania utsikt fra slottet 1860 OB.Z02224.jpg|Vendom løkke ligger i forgrunnen midt på dette bildet, som er tatt fra Slottet i 1860.|Ukjent}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|Arklåve på Sørenga. {{byline|Anders Beer Wilse (1904)}}}}
{{thumb|Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|[[Arklåve]] på [[Thor Olsens løkke]] på [[Sørenga]], eier var kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] (1786–1868) og oppført i [[1825]]. I den laveste delen til høyre av låven var det en [[kjeglebane]]. [[Saxegården]] i bakgrunnen. Revet i 1962.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1904}}
<onlyinclude>'''[[Byløkker i Oslo|Byløkkene i Oslo]]''' har satt sitt preg både på byplanen og på mange områdenavn i hovedstaden. [[Byløkke]]ne var opprinnelig jordbrukseiendommer som var en del av [[Oslos bymark|takmarka]], området som skulle sørge for de nødvendige forsyninger av mat til borgerne. Senere ble det også oppretta løkker utafor den egentlige takmarka. Løkkeeiendommene ble tildelt enkeltpersoner mot en løkkeskatt. Etter hvert gikk man over til å forpakte dem bort eller selge dem, slik at bymarka gradvis forsvant. Fra midten av [[1800-tallet]] ble stadig flere løkker utparsellert, og mange strøk i Oslo har sitt opphav i en løkkeeiendom.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Byløkker i Oslo|Byløkkene i Oslo]]''' har satt sitt preg både på byplanen og på mange områdenavn i [[Oslo|hovedstaden]]. [[Byløkke]]ne var opprinnelig jordbrukseiendommer som var en del av [[Oslos bymark|takmarka]], området som skulle sørge for de nødvendige forsyninger av mat til borgerne. Senere ble det også oppretta løkker utafor den egentlige takmarka. Løkkeeiendommene ble tildelt enkeltpersoner mot en løkkeskatt. Etter hvert gikk man over til å forpakte dem bort eller selge dem, slik at bymarka gradvis forsvant. Fra midten av [[1800-tallet]] ble stadig flere løkker utparsellert, og mange strøk i Oslo har sitt opphav i en løkkeeiendom.</onlyinclude>


==Eierskap==
==Eierskap==
Linje 63: Linje 63:
|-
|-
|[[Alnafetløkka]]
|[[Alnafetløkka]]
|Feilaktig benevnt som ''Anefeltløkken''
|Feilaktig benevnt som ''Anefeltløkken''<br>eller ''Ahnefeldtløkken''
|[[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]]
|[[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]]
|[[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]
|[[Gamlebyen gravlund (Oslo)|Gamlebyen gravlund]]
|
|
|
*[[Oslo bispestol]]
*
|Navnet kommer fra [[norrønt]]: ''Alnarfit (flate strekninger ved Alna''). Alnafetløkka var på tre sider av omgitt av [[Alnaelva]], og på den fjerde siden av [[Oslo Hospital]]s kirkegård og [[Alnagata]]. Tilhørte bispestolen og solgt som løkke i 1846. Deler av eiendommen kjøpt av kommunen i 1873 for å inngå i gravlunden.
|
|
|-
|-
Linje 77: Linje 79:
* [[Fredrik Ferdinand Hausmann]], general
* [[Fredrik Ferdinand Hausmann]], general
* [[Gustavus Strømboe]]
* [[Gustavus Strømboe]]
* [[Karen Ancher|Karen]] og [[Christian Ancher]]
* [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen]] og [[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]]
* [[Peder Anker]]
* [[Peder Anker]]
* [[Niels Olafsen Young (1816–1890)|N.O. Young]], grosserer
|Løkka ble først kalt Trællevolden, og senere Hausmannsløkken etter general Hausmann. I 1753 solgte han til Strømboe, som i sin tur solgte til ekteparet Ancher. De la til noe mer eiendom, og løkka fikk navn etter dem. Sønnen Peder Anker på Bogstad solgte mye av eiendommen til kommunen, som i 1831 tok i bruk løkkebygningen til [[Ankerløkken skole]]. Under [[koleraepidemier i Christiania|koleraepidemien]] i 1833 ble [[Ankerløkken kirkegård]] oppretta på en del av eiendommen. Skolevirksomheten ble gjenopptatt til den nye [[Møllergata skole]] sto klar i 1861 og bygningen ble igjen lasarett. Kirkegården ble nedlagt i 1878, og [[Jakob kirke (Oslo)|Jacob kirke]] er oppført der.
|Løkka ble først kalt Trællevolden, og senere Hausmannsløkken etter general Hausmann. I 1753 solgte han til Strømboe, som i sin tur solgte til ekteparet Ancher. De la til noe mer eiendom, og løkka fikk navn etter dem. Sønnen Peder Anker på Bogstad solgte mye av eiendommen til kommunen, som i 1831 tok i bruk løkkebygningen til [[Ankerløkken skole]]. Under [[koleraepidemier i Christiania|koleraepidemien]] i 1833 ble [[Ankerløkken kirkegård]] oppretta på en del av eiendommen. Skolevirksomheten ble gjenopptatt til den nye [[Møllergata skole]] sto klar i 1861 og bygningen ble igjen lasarett. Kirkegården ble nedlagt i 1878, og [[Jacob kirke (Oslo)|Jacob kirke]] er oppført der.
|[[Fil:Ankerløkkens skole A-20031 Ua 0013 022.jpg|100px]]
|[[Fil:Ankerløkkens skole A-20031 Ua 0013 022.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 92: Linje 93:
* enkefru Juel
* enkefru Juel
* [[Hans Juel]], justisråd
* [[Hans Juel]], justisråd
* Jabob Juel, zahlkasserer
* [[Jacob Juel (1744–1800)|Jacob Juel]], zahlkasserer
* [[Peter Arbin]], byskriver
* [[Peter Arbin]], byskriver
* [[Carl Schiøtt]]
* [[Carl Schiøtt]]
|I 1690-åra ble dette en av de første løkkene som fikk hus og uthus, og kort tid etter flytta soldat Iver Nielsen inn som husmann under Hans Ginnes for å passe på eiendommen. Hans Juel ga den navnet Sophienberg etter sin kone. Han kjøpte løkke nr. 11 av garver [[Christian Berner (garver)|Christian Berner]]. Peter Arbin, som [[Arbins gate]] er oppkalt etter, ble opphav til navnet Arbins løkke. Hans barnebarn Carl Schiøtt bodde i [[Akersgata]], og hadde sommerhus på løkka. Hovedbølet ble revet, og [[Ingeniørenes hus]] er oppført på samme sted. [[Kong Oscars Minde]] i Drammensveien 18 (Henrik Ibsens gate 48) ble revet i 1957 for å gi plass til [[USAs ambassade]].  
|I 1690-åra ble dette en av de første løkkene som fikk hus og uthus, og kort tid etter flytta soldat Iver Nielsen inn som husmann under Hans Ginnes for å passe på eiendommen. Hans Juel ga den navnet Sophienberg etter sin kone. Han kjøpte løkke nr. 11 av garver [[Christian Berner (garver)|Christian Berner]]. Peter Arbin, som [[Arbins gate]] er oppkalt etter, ble opphav til navnet Arbins løkke. Hans barnebarn Carl Schiøtt bodde i [[Akersgata]], og hadde sommerhus på løkka. Hovedbølet rommet [[USAs ambassade]] 1909–1924, senere ble revet, og [[Ingeniørenes hus]] (1931) er oppført på samme sted. [[Kong Oscars Minde]], oppført 1862, ark: [[Christian H. Grosch]], i Drammensveien 18 (Henrik Ibsens gate 48) ble revet i 1957 for å gi plass til [[USAs ambassade]].  
|[[Fil:No-nb digibok 2010032303038 0353 1.jpg|100px]]<br/>[[Fil:Arbins løkke i Oslo 1870-åra OB.Z02225.jpg|100px]]
|[[Fil:No-nb digibok 2010032303038 0353 1.jpg|100px]]<br/>[[Fil:Arbins løkke i Oslo 1870-åra OB.Z02225.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 103: Linje 104:
|[[Majorstuveien]] 8
|[[Majorstuveien]] 8
|
|
* [[Ole Morten Berner]], garver
* [[Ole Morten Berner (1731–1806)|Ole Morten Berner]], garver
* [[Lars Eriksen (skomaker)|Lars Eriksen]], skomaker
* [[Lars Eriksen (skomaker)|Lars Eriksen]], skomaker
* [[Amaldus Nielsen]], maler
* [[Amaldus Nielsen]], maler
* Thor Heyerdahl
* [[Thor Heyerdahl (1914–2002)|Thor Heyerdahl]]
* Oslo kommune
* Oslo kommune
|Oppr. husmannsplassen [[Hegdehaugen under Store Frøen]], tilhørte ikke bymarka. Løkkebygninger oppført på slutten av 1700-tallet, fradelt 1802. En del skilt ut som forpaktningsløkke, mellom [[Bogstadveien]] og [[Majorstuveien]] med hus i [[Industrigata (Oslo)|Industrigata]] 31 (revet). Denne delen ble utparsellert fra 1857 til 1880. Hovedanlegget er bevart og freda.
|Oppr. husmannsplassen [[Hegdehaugen under Store Frøen]], tilhørte ikke bymarka. Løkkebygninger oppført på slutten av 1700-tallet, fradelt 1802. En del skilt ut som forpaktningsløkke, mellom [[Bogstadveien]] og [[Majorstuveien]] med hus i [[Industrigata (Oslo)|Industrigata]] 31 (revet). Denne delen ble utparsellert fra 1857 til 1880. Hovedanlegget er bevart og freda.
|[[Fil:Bernerløkken 1969 0035187.jpg|100px]]
|[[Fil:Bernerløkken Majorstuveien 8.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Biermannsgården]]
|[[Biermannsgården]]
Linje 118: Linje 119:
* [[Carl Heinrich Biermann]], handelsmann
* [[Carl Heinrich Biermann]], handelsmann
* [[Johan Fredrik Biermann]], høker
* [[Johan Fredrik Biermann]], høker
|I 1697 var dette to løkker på tilsammen tolv dekar. De ble slått sammen, enten av Carl H. Biermann selv eller av en tidligere eier. Biermann kjøpte hus her i 1770, og etterhvert kjøpte han også opp flere eiendommer, blant annet [[Thronsegården]] og [[Sæbesydergården]]. Sønnen kjøpte også opp [[Voldsløkka]], [[Dannevig (løkke)|Dannevig]] og [[Geitmyra (gård i Oslo)|Geitmyra]]. Bondehandelen tok slutt en gang før 1870-åra, da det var ren gårdsdrift på eiendommen. Det var tjue melkekyr i fjøset, og folk kom til løkka for å hente melk i spann der. Bygningene ble senere brukt som arbeidsstue for barn og skole. [[Biermannsgårdens Fritidshjem]] holder til der nå. To sammenbygde tømmerhus fra løkka er bevart i [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 78.
|I 1697 var dette to løkker på tilsammen tolv dekar. De ble slått sammen, enten av Carl H. Biermann selv eller av en tidligere eier. Biermann kjøpte hus her i 1770, og etter hvert kjøpte han også opp flere eiendommer, blant annet [[Thronsegården]] og [[Sæbesydergården]]. Sønnen kjøpte også opp [[Voldsløkka]], [[Dannevig (løkke)|Dannevig]] og [[Geitmyra (gård i Oslo)|Geitmyra]]. Bondehandelen tok slutt en gang før 1870-åra, da det var ren gårdsdrift på eiendommen. Det var tjue melkekyr i fjøset, og folk kom til løkka for å hente melk i spann der. Bygningene ble senere brukt som arbeidsstue for barn og skole. [[Biermannsgårdens Fritidshjem]] holder til der nå. To sammenbygde tømmerhus fra løkka er bevart i [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 78.
|[[Fil:Biermannsgården 1981 0035679.jpg|100px]]
|[[Fil:Biermannsgården 1981 0035679.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 138: Linje 139:
|
|
* [[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen]], justisråd
* [[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen]], justisråd
* Rosenkrantz, kammerherre
* [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]], kammerherre
|Det opprinnelige navnet ''Bisaalit'' betyr «vent litt», og har blitt tolka dithen at det lå et bevertningssted i området, langs middelalderveien mellom [[Gamle Aker kirke]] og [[Frogner hovedgård]]. Den var opprinnelig på rundt 37 dekar, men rundt 1800 hadde størrelsen økt til 74,5 dekar, hvilket gjør det til en av de største løkkene. Det ble rundt 1850 oppretta teglverk der. I 1898 kjøpte kommunen omkring 60 dekar av eiendommen for å anlegge idrettsanlegg, [[Bislett stadion]]. Hovedbygningen i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 60 ble revet omkring 1920 for å gi plass til [[Bislett bad]].  
|Det opprinnelige navnet ''Bisaalit'' betyr «vent litt», og har blitt tolka dithen at det lå et bevertningssted i området, langs middelalderveien mellom [[Gamle Aker kirke]] og [[Frogner hovedgård]]. Den var opprinnelig på rundt 37 dekar, men rundt 1800 hadde størrelsen økt til 74,5 dekar, hvilket gjør det til en av de største løkkene. Det ble rundt 1850 oppretta teglverk der. I 1898 kjøpte kommunen omkring 60 dekar av eiendommen for å anlegge idrettsanlegg, [[Bislett stadion]]. Hovedbygningen i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 60 ble revet omkring 1920 for å gi plass til [[Bislett bad]].  
|[[Fil:Bislettløkken OB.F03682.jpg|100px]]
|[[Fil:Bislettløkken OB.F03682.jpg|100px]]
|-
|[[Bispinne Munchs løkke]]
|
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 61
|
*[[Else Petronelle Hofgaard|Else Munch]], bispinne
|Else Munch var enke etter biskop i [[Kristiansand bispedømme|Kristiansand]] [[Johan Storm Munch (1778–1832)|Johan Storm Munch]] (1778–1832).
|[[Fil:Bispinne Munchs løkke.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Blommendalløkken]]
|[[Blommendalløkken]]
Linje 162: Linje 172:
|Løkke på omkr. 10 dekar. Kjøpt av Bolt i 1761. Utvida til 193 dekar tidlig på 1800-tallet. Hovedbygningen oppført på [[Bolteløkka allé]] 8 i 1839 av Ziiølner (Schølner). Den brukes nå av [[Ullevålsveien skole]], etter at kommunen kjøpte eiendommen til skoleformål i 1898. Utparsellert fra 1850-åra.
|Løkke på omkr. 10 dekar. Kjøpt av Bolt i 1761. Utvida til 193 dekar tidlig på 1800-tallet. Hovedbygningen oppført på [[Bolteløkka allé]] 8 i 1839 av Ziiølner (Schølner). Den brukes nå av [[Ullevålsveien skole]], etter at kommunen kjøpte eiendommen til skoleformål i 1898. Utparsellert fra 1850-åra.
|[[Fil:Bolteløkken.jpg|100px]]
|[[Fil:Bolteløkken.jpg|100px]]
|-
|[[Brandts løkke]]
|
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]
|[[Ullevålsveien]] 5
|
* kammerherre oberst [[Jens Brandt]]
* [[Diakonissehuset Lovisenberg|Diakonissehuset]]
|Revet 27. november 1899 for å gjøre plass til [[Kunstindustrimuseet]] og [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]
|[[Fil:Diakonissehuset Brandts løkke.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Breidablikk (løkke)|Breidablikk]]
|[[Breidablikk (løkke)|Breidablikk]]
Linje 173: Linje 193:
* [[Ole Eger]], høker
* [[Ole Eger]], høker
* [[John Iversen Randklev]], prokurator
* [[John Iversen Randklev]], prokurator
* [[G.L. Fehr]], litograf
* [[Gottlieb Louis Fehr]], litograf
* [[Hendrik A.S. Heltberg]], skoleeier
* [[Hendrik A.S. Heltberg]], skoleeier
|Opprinnelig tre løkker, eid av de tre førstnevnte i lista til venstre. Slått sammen av Ole Eger. Hovedbygningen sto på dagens [[Akersbakken]] 27, og ble revet til fordel for sykehuset som står der nå, oppført 1938. Navnet ble gitt av Heltberg, og er henta fra norrøn mytologi.
|Opprinnelig tre løkker, eid av de tre førstnevnte i lista til venstre. Slått sammen av Ole Eger. Hovedbygningen sto på dagens [[Akersbakken]] 27, og ble revet til fordel for sykehuset som står der nå, oppført 1938. Navnet ble gitt av Heltberg, og er henta fra norrøn mytologi.
Linje 183: Linje 203:
|Mellom [[Grensen (Oslo)|Grensen]] og [[Bislettbekken]]
|Mellom [[Grensen (Oslo)|Grensen]] og [[Bislettbekken]]
|
|
* [[Wilhelm T. Brochmann]], regimentskvartermester
* [[Wilhelm Tonsberg Brochmann (1729–1791)|Wilhelm Tonsberg Brochmann]], regimentskvartermester
* [[Jørgen W. Brochmann]], justisråd
* [[Jørgen W. Brochmann]], justisråd
* kaptein Uggla
* [[Carl Fredrik Uggla]], kaptein
* [[Bernt Collett]], kvestor ved Universitetet
* [[Bernt Collett]], kvestor ved Universitetet
|Flere løkker som ble samla av Wilhelm T. Brochmann mot slutten av 1700-tallet. Han eller sønnen Jørgen W. Brochmann reiste hovedbygningen på nåværende [[C.J. Hambros plass]]. Bernt Collett delte opp løkka, og etter 1850 ble området utparsellert. Vognmann Fremming drev en tid brennevinshandel og en av byens største vognmannsforretninger her. Hovedbygningen ble revet i 1896.
|Flere løkker som ble samla av Wilhelm T. Brochmann mot slutten av 1700-tallet. Han eller sønnen Jørgen W. Brochmann reiste hovedbygningen på nåværende [[C.J. Hambros plass]]. Bernt Collett delte opp løkka, og etter 1850 ble området utparsellert. Vognmann Fremming drev en tid brennevinshandel og en av byens største vognmannsforretninger her. Hovedbygningen ble revet i 1896.
|
|-
|[[Bøløkka]]
|
|[[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]]
|[[Bøgata (Oslo)|Bøgata]] 1
|
*Hans Simensen Bøe
|Løkka etablert av Bøe og navn etter ham. Siste gårdbruker på [[Kampen (strøk)|Kampen]]. Utskilt mellom 1855 og 1865. Jordene utbygget før 1875.
|
|
|-
|-
Linje 199: Linje 228:
* [[Ole Christoffersen Dahl]]
* [[Ole Christoffersen Dahl]]
* oberstløytnant Møller
* oberstløytnant Møller
* kasserer Grimsgaard
* [[Christian Semb Grimsgaard]], offiser, tollkasserer
* [[Ole Jacob Broch]], professor
* [[Ole Jacob Broch (1818–1889)|Ole Jacob Broch]], professor
|Fire mindre løkker på til sammen fjorten dekar ble samla rundt 1760 av gullsmed Rømer. I 1790-åra var den eid av Schwenke, som ga den navnet Schwenkeløkken. I 1809 ble løkka kjøpt av Ole Christoffersen Dahl, og den fikk i hans tid navnet Dahlsløkken. Senere på 1800-tallet den delt i Øvre og Nedre Dahlsløkken på henholdsvis Ullevålsveien 27 og 25. Disse numrene har forsvunnet etter omlegginger i området, og nr. 25 er nå Hallings gate 5. Den nedre løkka hadde fasade mot [[Knivstikkergangen (Oslo)|Knivstikkergangen]]. [[Rikshospitalet]]s anlegg i Pilestredet var delvis oppført på Dahlsløkkens eiendom.
|Fire mindre løkker på til sammen fjorten dekar ble samla rundt 1760 av gullsmed Rømer. I 1790-åra var den eid av Schwenke, som ga den navnet Schwenkeløkken. I 1809 ble løkka kjøpt av Ole Christoffersen Dahl, og den fikk i hans tid navnet Dahlsløkken. Senere på 1800-tallet den delt i Øvre og Nedre Dahlsløkken på henholdsvis Ullevålsveien 27 og 25. Disse numrene har forsvunnet etter omlegginger i området, og nr. 25 er nå Hallings gate 5. Den nedre løkka hadde fasade mot [[Knivstikkergangen (Oslo)|Knivstikkergangen]]. [[Rikshospitalet]]s anlegg i Pilestredet var delvis oppført på Dahlsløkkens eiendom.
|[[Fil:Ole Jacob Brochs løkke.jpg|100px]]
|[[Fil:Ole Jacob Brochs løkke.jpg|100px]]
Linje 230: Linje 259:
|Gråsteinsmurer [[Kristian Mærrahaugen]] bodde her med sin store familie rundt 1870. Husene ble stående lenge etter at St. Hanshaugen var omgjort til parkområde. Fra 1890-åra ble løkka utparsellert og bebygd.
|Gråsteinsmurer [[Kristian Mærrahaugen]] bodde her med sin store familie rundt 1870. Husene ble stående lenge etter at St. Hanshaugen var omgjort til parkområde. Fra 1890-åra ble løkka utparsellert og bebygd.
|[[Fil:Mærrahaugen.jpg|100px]]
|[[Fil:Mærrahaugen.jpg|100px]]
|-
|[[Døderleins løkke]]
|
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]] 60
|
*[[Jens Grønbech Døderlein (1787–1867)|Jens Grønbech Døderlein]], stadsfysikus
|Utskilt fra [[Solli (løkke)|Solli]] i 1825. Revet i 1916 for oppføring av [[Handelsbygningen (Oslo)|Handelsbygningen]].
|[[Fil:Døderleins løkke.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Egebergløkken]]
|[[Egebergløkken]]
Linje 236: Linje 274:
|Ved [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]]
|Ved [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]]
|
|
* krigsassessor Brochmann
* [[Jørgen Wilhelm Brochmann (1732–1815)|Jørgen Wilhelm Brochmann]], krigsassessor
* justisråd Bukier
* [[Thomas Bukier]], justisråd  
* [[Westye Egeberg]]
* [[Westye Egeberg (1770–1830)|Westye Egeberg]]
* [[Einar Westye Egeberg]]
* [[Einar Westye Egeberg (1851–1940)|Einar Westye Egeberg]]
|Fikk tidlig navnet Udsigten. Westye Egeberg kjøpte den i 1818, og hans sønnesønn Einar Westye Egeberg rev det gamle huset og lot oppføre [[Egebergslottet]]. Et grøntområde fra løkka er bevart, og Egebergslottet er ombygd til leiligheter.
* [[Oslo kommune]] fra 1930
|[[Fil:Akersveien 24 f-g i Oslo Egebergslottet.JPG|100px]]
|Fikk tidlig navnet Udsigten. Westye Egeberg kjøpte den i 1818, og hans sønnesønn Einar Westye Egeberg rev det gamle huset og lot oppføre [[Egebergslottet]] i 1900, ark. [[Halfdan Berle]]. Overtatt av kommunen i 1930, eiendommen utparsellert, men et grøntområde fra løkka er bevart, og Egebergslottet er ombygd til 24 leiligheter.
|[[Fil:Egebergløkken.jpg|100px]]
|-
|[[Fagerborg (løkke)|Fagerborg]]
|
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]
|[[Fagerborggata]] 52, ved dagens [[Ullevålsveien]] 113
|
* Anders Thoresen  sersjant og snekker
* Salem Børnehjem
* Frøken Aarstads barnehjem
|Løkka ble utskilt fra [[Nedre Blindern (Oslo gnr. 46/1)|Nedre Blindern]], i 1837 forpaktet av sersjant og snekker Anders Thoresen. Hovedhuset var en trevilla fra 1870-årene var senere barnehjem og erstatningsskole under krigen, revet i 1957 til fordel for dagens bebyggelse. Gitt strøket navn.
|[[Fil:Fagerborg løkke.jpg|100px]]
|-
|[[Falchenbergløkken]]
|
|[[Oslo sentrum]]
|[[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]
|
*Svaneapotekets eiere
*[[Ditlev Falchenberg]], apoteker
*[[Ole Borch Peckel (1713-1778)|Ole Borch Peckel]], apoteker
|Hovedbølet, oppført miidt på 1700-tallet fikk navn etter apoteker O. B. Peckel [[Peckelgården]], Pilestredet 18. Her bodde blant andre [[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]] til 1833 og hadde observatorium i hagen. Ombygget og utvidet, kvistene på taket påbygd i 1842. Peckelgården ble utpekt til Oslos pilotprosjekt i arkitekturvernåret 1975, og fredet. Skadd i brann i 1974 og revet året etter.
|[[Fil:Pilestredet 18 i Oslo Peckelgården NFDB.26789-303.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Filipstad (løkke)|Filipstad]]
|[[Filipstad (løkke)|Filipstad]]
|Philipsborg
|Philipsborg
|[[Oslo sentrum]]
|[[Oslo sentrum]]
|[[Filipstad (område)|Filipstad]] / [[Pipervika]]
|[[Filipstad (strøk)|Filipstad]] / [[Pipervika]]
|
|
* [[Philip Philipsen Moth]], apoteker
* [[Philip Philipsen Moth]], apoteker
Linje 255: Linje 316:
* [[Jess Carlsen]]
* [[Jess Carlsen]]
* enkefru [[Maren Holmboe]]
* enkefru [[Maren Holmboe]]
|Apoteker Philipsen Moth hadde urtehage her i 1650-åra, og har gitt navn til løkka, først Philipsborg og senere Filipstad. Stor hovedbygning fra slutten av 1700-tallet. Skyteselskapet [[Christian Augusts Venner]] øvde her 1811–1814, da de flytta til [[Sommerfryd (løkke)|Sommerfryd]]. Hovedbygningen revet [[1864]], og ny murbygning oppført. Den ble senere direktørbolig for [[Norges statsbaner|NSB]]. Hovedhuset fra 1865 er bevart som del av [[Vestbanestasjonen]]. [[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] 64, oppført 1865 ved [[Georg Andreas Bull|G.A. Bull]] var opprinnelig gartnerbolig for familien [[Heftye]], og ble senere kjøpt av staten sammen med løkka. Har gitt navn til havneområdet Filipstad.
|Apoteker Philipsen Moth hadde urtehage her i 1650-åra, og har gitt navn til løkka, først Philipsborg og senere Filipstad. Stor hovedbygning fra slutten av 1700-tallet. [[Skydeselskapet Christian Augusts Venner]] øvde her 1811–1814, da de flytta til [[Sommerfryd (løkke)|Sommerfryd]]. Hovedbygningen revet [[1864]], og ny murbygning oppført. Den ble senere direktørbolig for [[Norges statsbaner|NSB]]. Hovedhuset fra 1865 er bevart som del av [[Vestbanestasjonen]]. [[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] 64, oppført 1865 ved [[Georg Andreas Bull|G.A. Bull]] var opprinnelig gartnerbolig for familien [[Heftye]], og ble senere kjøpt av staten sammen med løkka. Har gitt navn til havneområdet Filipstad.
|[[Fil:Filipstad løkke bolighus OB.F01784b.jpg|100px]]
|[[Fil:Filipstad løkke bolighus OB.F01784b.jpg|100px]]
|-
|[[Fjeldstuen (løkke)|Fjeldstuen]]
|Dedekams løkke
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Mogens Thorsens gate]] 2
|
*S.J. Løvenskiold
*Hans Dedekam
|Skilt ut fra [[Frogner hovedgård]], var på 37 dekar. Bebygget på slutten av 1840-årene. Hovedhus revet i 1937 i forbindelse med utbygging av tomten.
|[[Fil:Fjeldstuen løkke.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Framnes (Oslo)|Framnes]]
|[[Framnes (Oslo)|Framnes]]
Linje 263: Linje 334:
|[[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] 92
|[[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] 92
|
|
* Peter Meyer
* [[Peter Petersen Meyer (1745–1801)|Peter Meyer]], kjøpmann
* Johan Collett, justissekretær
* [[Johan Collett (1800–1877)|Johan Collett]], justissekretær
* Oslo kommune
* Oslo kommune
|Skilt ut fra [[Frogner hovedgård]] i 1760-åra, og var i 1795 en del av [[Bymarken]]. Johan Collett lot oppføre en villa, som ble stående til den brant i februar 1981. Gartnerboligen er bevart, og hageanlegget er regulert til park / friområde.
|Skilt ut fra [[Frogner hovedgård]] i 1760-åra, og var i 1795 en del av [[Bymarken]]. Johan Collett lot oppføre en villa, som ble stående til den brant i februar 1981. Gartnerboligen er bevart, og hageanlegget er regulert til park / friområde.
|[[Fil:Framnes løkke 1961 OB.K0246.jpg|100px]]
|[[Fil:Framnes løkke 1961 OB.K0246.jpg|100px]]
|-
|[[Fredensborg (løkke)|Fredensborg]]
|
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]
|[[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] 21–27
|
* Fredrik Clausen, trelasthandler
* Ole Andreas Thulesius, prest i [[Vår Frelsers kirke (Oslo)|Vår Frelsers kirke]]
* [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)|Hans Henrik Maschmann]], apoteker og professor
|Kommunen kjøpte deler av eiendommen i 1845 for utvidelse av [[Krist kirkegård]]. Løkka revet i 1890-åra.
|
|-
|[[Frederiksgave]]
|Fagertun
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Frederik Stangs gate (Oslo)|Frederik Stangsgate]] 11-13<br>[[Gabels gate]] 38
|
* [[Frederik Stang]]
* [[Andreas Kiær]], kjøpmann
* Oslo Røde Kors
|Eiendommen Frederiksgave ble utskilt fra [[Frognæs]] og kjøpt av [[Frederik Stang]] i 1844 og som fikk oppført renessansevillaen, ark [[Johan Henrik Nebelong]]. Stang eide den til 1869, deretter kjøpmann Andreas Kiær som døpte eiendommen om til Fagertun. Hus og hage ble i 1915 kjøpt av Oslo Røde Kors som oppførte [[Røde Kors klinikk (Oslo)|Røde Kors klinikk]] i hagen og villa ble ombygget til søsterhjem, men revet i 1975. Idag har tomta hvor bygningen sto adresse [[Gabels gate (Oslo)|Gabels gate]] 38 og har en seks etasjes boligblokk.
|[[Fil:Røde kors søsterhjem - no-nb digifoto 20150218 00217 NB MIT FNR 19174.jpg|100px]]
|-
|[[Fredriksberg (Oslo)|Fredriksberg]]
|Svenskebråten, Hatten
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 111
|
* [[Fredrik Clausen]]
* [[Erasmus Dybwad (1734–1798)|Erasmus Dybwad]]
* [[Andreas Tofte]]
* Mathilde Elisabeth Tofte/[[Stener Johannes Rosenberg]]
* Peter Andreas Larsen
* [[Ingar Nilsen]]
|Tidl. [[Husmannsplass|plassen]] Svenskebråten eller Hatten under [[Frogner hovedgård]], grensende til [[Frognerelva]]. Utparsellert til boliger. Den opprinnelige bebyggelsen ble revet/ombygget etter 1890/1895, [[dragestil]]hus oppført (ark, [[Henrik Nissen]]), dette revet i 1939.
|[[Fil:Fredriksberg Oslo.jpg|100px]]
|-
|[[Frihedssæde]]
|
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|Mellom [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]], [[Grønnegata (Oslo)|Grønnegata]], [[Hegdehaugsveien]], [[Underhaugsveien (Oslo)|Underhaugsveien]] og [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]].
|
|Sammenslått 1787 [[Schramløkken]], [[Hattemakerløkken]] til [[Petersberg (løkke)|Petersberg]], samt [[Bokbinderløkken]] slått sammen med Peterberg. Kjøpt opp i 1853 og sammen med deler av naboeiendommen [[Frydendal (Uranienborg)|Frydendal]] til å anlegge [[Homansbyen]]. Hovedbygningen revet 1968 for et tilbygg til [[Kristelig Gymnasium]], adr. [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 1A.
|[[Fil:Frihedssæde 1864 OB.F07417E.jpg|100px]]
|-
|[[Frognerhøi]]
|
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Frognerhøiveien]]
|
* Sorenskriver [[Jacob Aars (1736–1807)|Jacob Aars]] (1774)
* Brødrene Hansen (1874)
|Utskilt fra [[Frogner hovedgård]]. Nytt hovedbøle i 1879, ark. [[Johan Fredrich Lühr]]. Løkka utparsellert av brødrene Hansen ved klausul om villabebyggelse, og bygde hver sin villa, [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 53 og i nr 47, på hjørnet Frognerveien/[[Tidemands gate (Oslo)|Tidemands gate]]. Hovedbølet fikk ved omreguleringen i 1890 adressen [[Nordraaks gate (Oslo)|Nordraaks gate]] 4
|[[Fil:Nordraaks gate 4.jpg|100px]]
|-
|[[Frognæs]]
|Sommerfryd, Wilhelmsborg
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 79<br>[[Thomas Heftyes gate]] 8
|
*Rasmus Schriver, kjøpmann, fra 1812
*Martin Wilhelm Wraatz, postmester, fra 1820
*[[Thomas Johannessen Heftye|Thomas Joh. Heftye]], bankier, 1852
*Thorvald Egidius, generalkonsul, 1889
*[[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]], skipsreder, 1891
|Utskilt i 1812 fra [[Frogner hovedgård]]. Løkkene [[Gimle (løkke)|Gimle]] i nord og [[Frederiksgave]] i øst skilt ut i 1844. Heftye fikk oppført dagens bygning i [[1859]]  med hage ned til Drammenveien. Ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Den britiske ambassaden overtok i 1906 og bruker det som ambassadørbolig. Ambassadeanlegget har adresse [[Thomas Heftyes gate]] 8.
|[[Fil:Drammensveien 79.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Frosteløkken]]
|[[Frosteløkken]]
Linje 277: Linje 415:
* [[Cecilia Catharina Sann]]
* [[Cecilia Catharina Sann]]
* [[Peder Frost]], stadshauptmann.
* [[Peder Frost]], stadshauptmann.
* Falbe, statsråd.
* [[Hans Hagerup Falbe]], statsråd.
|Flere mindre løkker samla av Gebelein i 1760. Navnet Cecilielyst etter hans enke, som var neste eier. Utvida av Frost i 1780-åra. Brukt som husmannsplass i 1830-åra.
|Flere mindre løkker samla av Gebelein i 1760. Navnet Cecilielyst etter hans enke, som var neste eier. Utvida av Frost i 1780-åra. Brukt som husmannsplass i 1830-åra.
|
|
|-
|[[Frydendal (Uranienborg)|Frydendal]]
|Lille Uranienborg
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Uranienborgveien]] 9
|
* [[Erich Mogensøn]]
* [[Carl Andreas Carlsen]], overkrigskommisær
* [[Karl III Johan]]
* [[Oscar I]]
* [[Wolfgang Wenzel Haffner]], statsråd
|Løkke nr 366 i [[Bymarken]]. Store deler av Frydendal ble solgt til brødrene Homan i forbindelse med utbyggingen av [[Homansbyen]]. Haffner rev de gamle husene og bygde i 1851 murvillaen Uranienborgveien 9, som ble [[Roald Amundsen]]s barndomshjem. Huset er revet til fordel for dagens blokkbebyggelse fra 1932, med gatenummer 9C-E og 11B-G, ark. [[Fritz Jordan]].
|[[Fil:Uranienborgveien 9.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Frydendal (Åkebergveien)|Frydendal]]
|[[Frydendal (Åkebergveien)|Frydendal]]
Linje 286: Linje 437:
|[[Åkebergveien]] 11
|[[Åkebergveien]] 11
|
|
|Eiendommen overtatt av [[Christiania Aktiebryggeri]] i 1872, produksjonslokale oppført der. Hovedbygningen sto til 1913. Nå står [[Bayer'n]] ([[Oslo fengsel]] avd. B) på eiendommen.
|Utskilt fra [[Prostenga]]. Eiendommen overtatt av [[Christiania Aktie-Ølbryggeri]] i 1872, produksjonslokale oppført der. Hovedbygningen sto til 1913. Overtatt at fengselsvesenet i 1933, idag [[Bayer'n]] ([[Oslo fengsel]] avd. B) på eiendommen.
|
|
|-
|-
Linje 294: Linje 445:
|Ved [[Frydenlundgata (Oslo)|Frydenlundgata]] / [[Ullevålsveien]]
|Ved [[Frydenlundgata (Oslo)|Frydenlundgata]] / [[Ullevålsveien]]
|
|
* Carstensen, rådmann
* [[Hans Carstensen (rådmann)|Hans Carstensen]], rådmann
* [[Leiv Holst]]
* [[Leiv Holst]]
* Mads skolemester
* Mads skolemester
Linje 302: Linje 453:
* [[Georg Sverdrup]]
* [[Georg Sverdrup]]
* [[Arne Christiansen (kjøpmann)|Arne Christiansen]]
* [[Arne Christiansen (kjøpmann)|Arne Christiansen]]
|Løkka ble samla omkring 1750 under navnet Hetholt, og fikk navnet Frydenlund i 1770-åra. Det var ei ufruktbar løkke, som først og fremst var egna som landsted. Det var en stor hovedbygning på haugen mellom [[Schwensens gate]] og [[Waldemar Thranes gate]], fiskedammer og en allé til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]. Jorden ble opparbeida slik at den etterhvert ga gode avlinger. Da Sverdrup kjøpte løkka i 1831 ble en del skilt ut som [[Sverdrupløkken]]. Arne Christiansen utvida den igjen, men så ble en del solgt til [[Mads Ellef Langaard]] som etablerte [[Frydenlunds Bryggeri]] der. Hovedbygningen ble revet i [[1893]]. Naboløkka [[Bakkeløkken (Oslo)|Bakkeløkken]] var en tid del av Frydenlund, men ble i 1884 utskilt igjen da kommunen kjøpte den; den er nå del av [[St. Hanshaugen park]].  
|Løkka ble samla omkring 1750 under navnet Hetholt, og fikk navnet Frydenlund i 1770-åra. Det var ei ufruktbar løkke, som først og fremst var egna som landsted. Det var en stor hovedbygning på haugen mellom [[Schwensens gate]] og [[Waldemar Thranes gate]], fiskedammer og en allé til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]. Jorden ble opparbeida slik at den etter hvert
ga gode avlinger. Da Sverdrup kjøpte løkka i 1831 ble en del skilt ut som [[Sverdrupløkken]]. Arne Christiansen utvida den igjen, men så ble en del solgt til [[Mads Ellef Langaard]] som etablerte [[Frydenlunds Bryggeri]] der. Hovedbygningen ble revet i [[1893]]. Naboløkka [[Bakkeløkken (Oslo)|Bakkeløkken]] var en tid del av Frydenlund, men ble i 1884 utskilt igjen da kommunen kjøpte den; den er nå del av [[St. Hanshaugen park]].  
|[[Fil:Frydenlund løkke i Oslo ca 1890 OB.F03151C.jpg|100px]]
|[[Fil:Frydenlund løkke i Oslo ca 1890 OB.F03151C.jpg|100px]]
|-
|[[Gimle (løkke)|Gimle]]
|Tobiesens løkke
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Gimle terrasse]] 1
|
* [[Peter Petersen (1821–1896)|Peter Petersen]], grosserer og direktør for [[Nydalens Compagnie]]
|Skilt ut fra [[Frognæs]] ([[Drammensveien (Oslo)|Drammensvn]] 79) i 1844. Våningshuset ombygget til villa med [[Sveitserstil|sveitserpreg]] i 1856, ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]].Utparsellert og bebygget fra [[1890-åra]], blant annet med [[Frogner kirke (Oslo)|Frogner kirke]] (1905-1907) og [[Gimlekomplekset]] fra 1918-1925
|[[Fil:Gimle løkke Oslo.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Grünings løkke]]
|[[Grünings løkke]]
|Marsalienborg
|Marselienborg
|[[Oslo sentrum|Sentrum]]
|[[Oslo sentrum|Sentrum]]
|[[Eidsvolls plass]] og øvre del av [[Karl Johans gate]]
|[[Eidsvolls plass]] og øvre del av [[Karl Johans gate]]
Linje 324: Linje 485:
* [[Sven Bye Hammer]], skipper og høker
* [[Sven Bye Hammer]], skipper og høker
* [[Gerhard Heiberg Magnus]], adjunkt
* [[Gerhard Heiberg Magnus]], adjunkt
|Eiendommen på fire dekar ble kjøpt av Sven Bye Hammer i 1781, og fikk navn etter han. Det hadde da vært minst åtte eiere tidligere. Hammer drev [[krambu]] i huset. Adjunkt Magnus ved [[Oslo Katedralskole|Katedralskolen]] kjøpte den i 1849. Hovedhuset ble restaurert og forminska i 1917. Drengestua, bryggerhuset og fjøset er bevart.
|Eiendommen på fire dekar ble kjøpt av Sven Bye Hammer i 1781, og fikk navn etter han. Det hadde da vært minst åtte eiere tidligere. Hammer drev [[krambu]] i huset. Adjunkt Magnus ved [[Oslo Katedralskole|Katedralskolen]] kjøpte den i 1849. Hovedhuset ble restaurert og forminska i 1917. [[Drengestua]], bryggerhuset og fjøset er bevart.
|[[Fil:Maridalsveien, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0167.jpg|100px]]
|[[Fil:Maridalsveien, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0167.jpg|100px]]
|-
|[[Helverschous løkke]]
|Sommerfryd
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Ruseløkka]], [[Munkedamsveien]] 35
|
* bispinne Munch
* [[Joachim Hass]], klokker
* Friderich Thoms, traktør
* Caspary, konditor
* [[Nils Helverschou]], traktør
* [[P.B. Landaas]], tollbetjent
* [[Andreas Tofte]], grosserer
|«Skydeselskabet Christian Augusts Venner» hadde gjennom femti års tid øvingsplass her. Kalt opprinnelig Sommerfryd, fra 1819 kalt Helverschous løkke etter Nils Helverschou.
|[[Fil:Gjøs Utsikt fra Helverschou løkke mot Akershus.png|100px]]
|-
|-
|[[Hjortnes (løkke)|Hjortnes]]
|[[Hjortnes (løkke)|Hjortnes]]
Linje 332: Linje 508:
|Øvre: [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 50 <br />Lille: [[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] 77
|Øvre: [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 50 <br />Lille: [[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] 77
|
|
* [[Johan Hiort]], sorenskriver
* [[Johan Hjorth (d. 1782)|Johan Hjorth]], sorenskriver og assessor
* [[Christopher Hansteen (1822–1912)|Christopher Hansteen]], høyesterettsassessor
* [[Christopher Hansteen (1822–1912)|Christopher Hansteen]], høyesterettsassessor
|Etablert i 1767 av sorenskriver Hiort. Slått sammen med Petersborg omk. 1775, utskilt igjen i 1825. Delt i Nedre, Øvre og Lille Hjortnes. Lille Hjortnes kalles også Hansteenløkken etter eierne fra 1850 til 2000.
|Hjort fikk i 1738 bevillig på området og etablert i 1767. Slått sammen med [[Petersborg (Oslo)|Petersborg]] omk. 1775, utskilt igjen i 1825. Delt i Nedre, Øvre og Lille Hjortnes. Lille Hjortnes kalles også Hansteenløkken etter eierne fra 1850 til 2000.
|[[Fil:Øvre Hjortnes.jpg|100px]]<br />[[Fil:Hansteenløkka.jpg|100px]]
|[[Fil:Øvre Hjortnes.jpg|100px]]<br />[[Fil:Hansteenløkka.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 366: Linje 542:
|
|
* [[Ole Christensen]], borgermester
* [[Ole Christensen]], borgermester
* [[P.H. Barclay]], auksjonsdirektør
* [[Peter Henrik Barclay]], auksjonsdirektør
* [[Herman Colbjørnsen]]
* [[Herman Colbjørnsen]]
* [[Lars Smith]]
* [[Lars Smith]]
|P.H. Barclay innlemma flere mindre løkker i eiendommen, som til slutt ble på 123 mål. Han ga den navnet Incognito fordi han her kunne trekke seg ubemerka tilbake. Hans enke gifta seg med Herman Colbjørnsen, som utvida løkka enda mer. Lars Smith kjøpte den i 1802 og tok i bruk hovedbygningen som helårsbolig. Den sørlige delen fraskilt til [[Slottsparken]]. Utparsellert fra 1860-åra. Hovedbygningen står i [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] 49.
|P.H. Barclay innlemma flere mindre løkker i eiendommen, som til slutt ble på 123 mål. Han ga den navnet Incognito fordi han her kunne trekke seg ubemerka tilbake. Hans enke gifta seg med Herman Colbjørnsen, som utvida løkka enda mer. Lars Smith kjøpte den i 1802 og tok i bruk hovedbygningen som helårsbolig. Den sørlige delen fraskilt til [[Slottsparken]]. Utparsellert fra 1860-åra. Hovedbygningen står i [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] 49.
|[[Fil:Incognito løkke i Oslo fra Slottet OB.OT366.jpg|100px]]
|[[Fil:Incognito løkke i Oslo fra Slottet OB.OT366.jpg|100px]]
|-
|[[Jørgenslyst]]
|Punschebollen
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Bygdøy allé]] 47-51
|
*
|Opprinnelig en stor løkke som strakte seg fra [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]]  til omtrent det senere [[Gimle terrasse]] ([[Bygdøy allé]] var ikke opparbeid ennå), med hovedbøle fra 1700-tallet ved dagens [[Bygdøy allé]] 47-51. I 1838 ble området ved Frognerveien solgt til [[Thomas Johannessen Heftye|Thomas Joh. Heftye]] som også tok med seg navnet, som henspilte på at det i det gamle hovedbølet hadde vært et skjenkested. Dette ble revet rundt 1910 og dagens bygårder i [[jugendstil]] oppført i 1916. Noen av uthusene mot [[Balchens gate (Oslo)|Balchens gate]] sto i 1938.
|[[Fil:Jørgenslyst.jpg|100px]]
|-
|[[Karenslyst]]
|Maschmanns løkke
|[[Bydel Frogner|Frogner]]/[[Bydel Ullern|Ullern]]
|[[Tyskestranden]]
|
* [[Karen Sverdrup Maschmann]]
|
|[[Fil:Karenslyst.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Leucheløkken]]
|[[Leucheløkken]]
|
|
|[[Bydel Frogner]]
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Ruseløkka]]
|[[Ruseløkka]]
|
|
* [[Peder Leuch]], rådmann
* [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)|Peder Leuch]], rådmann
* [[Jens Christian Smith]]
* [[Jens Christian Smith]]
* [[Ole Ring]], kjøpmann
* [[Ole Ring]], kjøpmann
Linje 388: Linje 582:
|[[Åkebergveien]] 16
|[[Åkebergveien]] 16
|
|
|Utskilt fra [[Prostenga]].
|
|
|-
|[[Lille Frogner (gård)|LIlle Frogner]]
|Tønsberghaugen
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Lille Frogner allé]] 6–8
|
|
* Halvor Tønsberg, kjøpmann
* [[Frederik Gottschalk von Haxthausen]]
* [[Karl III Johan]]
* [[Oscar I]]
* [[Severin Løvenskiold (1777–1856)|Severin Løvenskiold]]
* [[Otto Joachim Løvenskiold (1811–1882)|Otto Joachim Løvenskiold]]
|Ombygget til boliger, [[Galleri Haaken]] 1982–2005
|[[Fil:Lille Frogner.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Lovisenberg (løkke)|Lovisenberg]]
|[[Lovisenberg (løkke)|Lovisenberg]]
Linje 410: Linje 618:
|Ved [[Geitmyrsveien]]
|Ved [[Geitmyrsveien]]
|
|
* [[Mathias Stub]], politimester
* [[Mathias Hansen Stub]], politimester
* [[Hannibal Stockfleht]], magistratspresident
* [[Hannibal de Stockfleth (1733–1774)|Hannibal de Stockfleth]], magistratspresident
* [[Peder Kiørboe]], kjøpmann
* [[Peder Kiørboe]], kjøpmann
* [[Johan Riis]], kjøpmann
* [[Johan Riis]], kjøpmann
|Opprinnelig bare på seks dekar, men ble omkring 1750 utvida med naboeiendommer av politimester Stub. Han lot oppføre et [[rokokko]]hus, Geitmyrsveien 67. Kjøpmann Riis utvida løkka med [[Trinserud (løkke)|Trinserud]]. [[Christiania Selvbyggerforening]] kjøpte eiendommen i 1869 og utparsellerte den langs Geitmyrsveien opp til nr. 65. Resten av eiendommen ble solgt i 1892 til [[Sebbelows stiftelse]], [[Diakonissehuset]] og kommunen.
|Opprinnelig bare på seks dekar, men ble omkring 1750 utvida med naboeiendommer av politimester Stub. Han lot oppføre et [[rokokko]]hus, Geitmyrsveien 67. Kjøpmann Riis utvida løkka med [[Trinserud (løkke)|Trinserud]]. [[Christiania Selvbyggerforening]] kjøpte eiendommen i 1869 og utparsellerte den langs Geitmyrsveien opp til nr. 65. Resten av eiendommen ble solgt i 1892 til [[Sebbelows stiftelse]], [[Diakonissehuset Lovisenberg|Diakonissehuset]] og kommunen.
|[[Fil:Løkkeberg i Oslo hovedbygning OB.Z01877.jpg|100px]]
|[[Fil:Løkkeberg i Oslo hovedbygning OB.Z01877.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 423: Linje 631:
|
|
* [[Michael Wilhelm Sundt]]s enke
* [[Michael Wilhelm Sundt]]s enke
|Forpaktningsløkke under [[Nedre Blindern]], slått sammen av de to opprinnelige løkkene Strømboløkken og Svendsløkken. Navnet er antagelig etter ingeniørkaptein Michael Wilhelm Sundt, som hadde majors rang. Hans enke forpakta løkka i mange år, og en av dem sto for bygginga av huset som senere ble bevertningssted. Huset ble revet i 1913, og er med noen endringer gjenoppført i [[Husebyveien (Oslo)|Husebyveien]] 12.
|Forpaktningsløkke under [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)|Blindern nedre]], slått sammen av de to opprinnelige løkkene Strømboløkken og Svendsløkken. Navnet er antagelig etter ingeniørkaptein Michael Wilhelm Sundt, som hadde majors rang. Hans enke forpakta løkka i mange år, og en av dem sto for bygginga av huset som senere ble bevertningssted. Huset ble revet i 1913, og er med noen endringer gjenoppført i [[Husebyveien (Oslo)|Husebyveien]] 12.
|[[Fil:Majorstuen løkke 1902 OB.Y1210.jpg|100px]]
|[[Fil:Majorstuen løkke 1902 OB.Y1210.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 431: Linje 639:
|Ved [[Storgata (Oslo)|Storgata]]
|Ved [[Storgata (Oslo)|Storgata]]
|
|
* [[Hans Ernst von Tritschler]], general
* [[Hans Ernst von Tritzschler]], general
* [[Fredrik Ferdinand Hausmann]], general
* [[Fredrik Ferdinand Hausmann]], general
* [[Johan Mangelsen]], general
* [[Johan Mangelsen]], general
* [[Wilhelmine Elisabeth Bendecke]], prostinne
* [[Wilhelmine Elisabeth Bendecke]], prostinne
* [[Peter Collett (1766–1836)|Peter Collett]], høyesterettsassessor
* [[Peter Collett (1766–1836)|Peter Collett]], høyesterettsassessor
|Løkka oppsto da general von Tritschler kjøpte flere eiendommer i området, og lot oppføre et herskapelig landsted i det som nå er [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 36. Løkka fikk navn etter den senere eieren general Mangelsen, og hovedhuset ble da kalt [[Mangelsgården]]. I [[1812]] ble Mangelsgården solgt til [[Prinds Christian Augusts Minde]], mens resten av eiendommen gikk til Peder Collett. Mangelsgården er freda. Resten av løkkeområdet er tett bebygd.
|Løkka oppsto da general Tritzschler kjøpte flere eiendommer i området, og lot oppføre et herskapelig landsted i det som nå er [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 36. Løkka fikk navn etter den senere eieren general Mangelsen, og hovedhuset ble da kalt [[Mangelsgården]]. I [[1812]] ble Mangelsgården solgt til [[Prinds Christian Augusts Minde]], mens resten av eiendommen gikk til Peder Collett. Mangelsgården er freda. Resten av løkkeområdet er tett bebygd.
|[[Fil:Mangelsgården Storgata 36 i Oslo 001.JPG|100px]]
|[[Fil:Mangelsgården Storgata 36 i Oslo 001.JPG|100px]]
|-
|[[Marienlyst (løkke)|Marienlyst]]
|Fæhaugen
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]
|[[Blindernveien]] 10
|
* [[Hans Christian Jacobsen]]
* [[Even Steen]], kjøpmann
* [[Christopher Frimann Omsen]], jurist og [[eidsvollsmann]]
* [[Aker herred]]
|Forpakningsløkke under [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)|Blindern nedre]]. Hovedbygningen fikk dagens utseende etter at Steen bygde på huset umiddelbart etter at han overtok eiendommen i 1782. Overtatt i 1856 av [[Aker herred]]. I 1934 regulert til boligbygging, [[Lamellblokker på Marienlyst|lamellblokkene på Marienlyst]] oppført på eiendommen. Hovedbygningen restaurert i 1955 og vedtaksfredet.
|[[Fil:Oslo Blindernveien 10 151129.jpg|100px]]
|-
|[[Montebello (Oslo gnr. 29/166)|Montebello]]
|
|[[Bydel Ullern|Ullern]]
|[[Montebelloveien (Oslo)|Montebelloveien]] 24
|
*[[Johan Bernt Krohg (1786–1855)|Johan Bernt Krohg]], offiser
*[[Justus Heinrich Schwensen]], kjøpmann og legatstifter
|Utskilt i 1829 fra [[Huseby (gård i Oslo)|Huseby]] som [[lystgård]]. Hovedhuset er tegnet av [[Christian Heinrich Grosch]]. Har gitt navn til strøket. Idag fredet.
|[[Fil:Montebello II.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Munkedammen]]
|[[Munkedammen]]
Linje 450: Linje 680:
* [[Peder Carl Lasson]], høyesterettsjusititiarius
* [[Peder Carl Lasson]], høyesterettsjusititiarius
|Delt i to eiendommer, Øvre og Nedre Munkedammen, i 1832 med [[Observatoriegata (Oslo)|Observatoriegata]] som grense. [[Huitfeldts gate (Oslo)|Huitfeldts gate]] og [[Hansteens gate (Oslo)|Hansteens gate]] lagt gjennom løkka i 1870-åra. Hovedbygningen revet [[1938]].
|Delt i to eiendommer, Øvre og Nedre Munkedammen, i 1832 med [[Observatoriegata (Oslo)|Observatoriegata]] som grense. [[Huitfeldts gate (Oslo)|Huitfeldts gate]] og [[Hansteens gate (Oslo)|Hansteens gate]] lagt gjennom løkka i 1870-åra. Hovedbygningen revet [[1938]].
|[[Fil:Nedre Munkedammen i Oslo ca 1870 OB.F03064g.jpg|100px]]
|[[Fil:Øvre Munkedammen Eckersberg.png|100px]]<br />[[Fil:Nedre Munkedammen i Oslo ca 1870 OB.F03064g.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Munkengen]]
|[[Munkengen]]
Linje 464: Linje 694:
|[[Fil:Munkengen omkr 1890 OB.FS1042B.jpg|100px]]
|[[Fil:Munkengen omkr 1890 OB.FS1042B.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Petersborg (Drammensveien)|Petersborg]]
|[[Normannsløkka]]
|[[Ensjø (strøk)|Ensjø]]/[[Kampen (strøk)|Kampen]]
|[[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]]
|Hovedbøle [[Ensjøveien]] 21
|
|Gnr. 129, bnr. 8 og 9. Opprinnelig del av del av Bergsløkka, utskilt tidlig på 1800-tallet. Løkka lå sørvest for [[Ensjø (gård i Oslo)|Ensjø]] og ble delt av [[Gjøvikbanen]] og [[Oslos byutvidelser|bygrensen av 1878]]. Fra 1864 [[Normannsløkken teglverk]], området lagt ut for salg i 1932. Industribygg for Sunde & co. oppført 1940–41. På området sør for jernbanen på Kampen lå Christiania Staalværk, i 1930-årene bygd ut til boliger for [[Kampen byggeselskap]].
|[[Fil:Normannsløkken.jpg|100px]]
|-
|[[Nøisomhed (løkke Frogner)|Nøisomhed]]
|
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Gange-Rolvs gate (Oslo)|Gange-Rolvs gate]] 2E (hovedbygning)<br>[[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] 3 (driftsbygning)
|
* [[Ole Rochstad]], kjøpmann
* [[Søren Christian Hagerup (1732–1803)|Søren Chr. Hagerup]], byfogd
* [[Johan Friedrich Wilhelm Haffner]], kaptein
* [[Nicolai Andresen]], bankier
* [[Hans Gulbranson (1787–1868)|Hans Gulbranson]], grosserer
|Opprinnelig [[Nøisomhed under Frogner|husmannsplass under Frogner]], utskilt rundt 1750. Tidligere tømmerbygninger revet i 1857 og et nytt våningshus i mur, tegnet av oberst [[Theodor Christian Broch (1796–1863)|Th. Broch]] med assistanse av arkitekt [[Johan Henrik Nebelong|J. H. Nebelong]]. Utparsellering fra rundt 1900. Gulbransons etterkommere eier forsatt hovedbygningen. Vernet.
|[[Fil:Nøisomhed løkke Frogner.jpg|100px]]
|-
|[[Otium (løkke)|Otium]]
|
|
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Skillebekken (Oslo)|Skillebekken]] til [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]]
|[[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] 28
|
|
* [[Niels Roll]], borgermester
* [[Eskild Bruun]], høyesterettsassessor
* [[Hans Olsen (1859–1951)|Hans Olsen]], forretningsdrivende
|Frasolgt [[Schafteløkken]] i 1835. Løkkehuset revet og erstattet med [[Villa Otium]] i [[jugendstil]], ark. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] oppført 1909–1911, fra 1924 [[USAs ambassade|ambassadørresidens for USA]].
|[[Fil:Otium løkke.jpg|100px]]
|-
|[[Petersborg (Oslo)|Petersborg]]
|
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Skillebekken (Frogner)|Skillebekken]] til [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]]
|
* [[Niels Jacobsen Roll (d. 1720)|Niels Roll]], borgermester
* [[Peter Dalin]], baker
* [[Peter Dalin]], baker
* Sundius, stadsfysikus
* [[Peter Sundius]], stadsfysikus
* [[Nils Berg (justisråd)|Nils Berg]], zahlkasserer og justisråd
* [[Nils Berg (justisråd)|Nils Berg]], zahlkasserer og justisråd
* [[Jacob Nielsen]], hoffagent og ridder
* [[Jacob Nielsen]], hoffagent og ridder
Linje 479: Linje 740:
|Gitt til Niels Roll i 1714, og var da på omkring 24 dekar. Borgermester Roll utvida eiendommen. Innen 1736 hadde baker Peter Dalin tatt over, og etter ham heter løkka Petersborg. Noe senere på 1700-tallet var det strid om løkkas størrelse, da en senere eier flytta gjerdet fra fem til ni meter ut – i en lengde på 250 meter. Den flotte hovedbygningen var på to etasjer med kjeller. Ridder Jacob Nilsen lot oppføre en ny hovedbygning mot [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]], og samtidig en kraftig steinmur mot veien. Han brukte slaver fra [[Akershus landsfengsel|slaveriet på Akershus]] til dette. Da enka solgte til madam Anne Marie Johansen i 1825 var ikke bygningen ferdig. Den ble først ferdigstilt etter at Erik Thomle tok over i 1831. Bygningen ble revet i 1933/34, da [[Det Norske Medicinske Selskab]] bygde på tomta.
|Gitt til Niels Roll i 1714, og var da på omkring 24 dekar. Borgermester Roll utvida eiendommen. Innen 1736 hadde baker Peter Dalin tatt over, og etter ham heter løkka Petersborg. Noe senere på 1700-tallet var det strid om løkkas størrelse, da en senere eier flytta gjerdet fra fem til ni meter ut – i en lengde på 250 meter. Den flotte hovedbygningen var på to etasjer med kjeller. Ridder Jacob Nilsen lot oppføre en ny hovedbygning mot [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]], og samtidig en kraftig steinmur mot veien. Han brukte slaver fra [[Akershus landsfengsel|slaveriet på Akershus]] til dette. Da enka solgte til madam Anne Marie Johansen i 1825 var ikke bygningen ferdig. Den ble først ferdigstilt etter at Erik Thomle tok over i 1831. Bygningen ble revet i 1933/34, da [[Det Norske Medicinske Selskab]] bygde på tomta.
|[[Fil:Petersborg i Drammensveien 1934 OB.Z02287.jpg|100px]]
|[[Fil:Petersborg i Drammensveien 1934 OB.Z02287.jpg|100px]]
|-
|[[Punschebollen]]
|
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 30
|
* [[Thomas Johannessen Heftye|Thomas Joh. Heftye]]
*?
* [[Ole Andreas Furu (1841–1925)|Ole Andreas Furu]], amtmann
|Etablert i 1838 da en parsell ble kjøpt fra den større løkkeeiendommen Punschebollen med hovedbøle i [[Balchens gate (Oslo)|Bachens gate]]/[[Bygdøy allé]], i dag sistnevnte 47-51 av Heftye, den resterende delen av løkka med det daværende hovedbøle ble da hetende [[Jørgenslyst]]. Heftye fikk oppført en stor sveitservilla til sommerbruk, ark.  [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]], ferdigstilt 1856. Denne ble revet 1916 og flyttet til [[Furulundsveien (Oslo)|Furulundsveien]] 7.
|[[Fil:Punchebollen.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Reginehaugen]]
|[[Reginehaugen]]
Linje 485: Linje 757:
|Ved [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]]
|Ved [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]]
|
|
* Smith, justissekretær
* Johan Frederik Hammerstein, vognfabrikant
* [[Magnus Feilberg]], bokhandler
 
|Slått sammen av opprinnelig seks mindre løkker til en stor på over 28 dekar. Het opprinnelig Hukegaardsløkken, fikk navnet Reginehaugen / Regineborg etter justisekretær Smiths kone. I hovedbygningen var det syskole for fabrikkpikene på Sagene til 1919. Den ble så revet i 1930-åra og erstatta av OBOS-komplekset i Maridalsveien 64.
*[[Christian Fredrik Smith (1804-1855)|Christian Fredrik Smith]], justissekretær
* Lorentz Clausen, kjøpmann
* C.F. Sandberg, proprietær
*[[Magnus Feilberg]], bokhandler
* Løjtnant Magnus
|Hammerstein kjøper den opprinnelige Hukegaardsløkken i 1797, og kaller den Reginehoug etter sin datter som ble født samtidig. I løpet av 1820-20 ble den slått sammen med Jens Larsens fire mindre løkker, for å danne en stor på over 28 dekar. Regine gift Borchrevink bor der frem til Smith kjøper i 1833. Justisekretær Smith oppretter et teglverk og kaller det og eiendommen Regineborg. Eiendommen blir igjen delt opp i 1845 da det ikke lykkes Smith å selge alt under ett. Feilberg har Regineborg fra 1852-82 og utvikler en flott hage og gartneri. Morten Magnus kjøper eiendommen i 1882 og i hovedbygningen ble det syskole for fabrikkpikene på Sagene til 1919. Den ble så revet i 1930-åra og erstatta av OBOS-komplekset i Maridalsveien 64.
|[[Fil:Regineborg i Oslo OB.F01957a.jpg|100px]]
|[[Fil:Regineborg i Oslo OB.F01957a.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 510: Linje 787:
* Johannes Thrane, kjøpmann
* Johannes Thrane, kjøpmann
* Herman Widing, offiser
* Herman Widing, offiser
* David Dietrichson, zahlkasserer
* [[David Dietrichson (1792–1862)|David Dietrichson]], zahlkasserer
* Mikkel Dobloug, grosserer
* Mikkel Dobloug, grosserer
|Slått sammen fra [[Trueløkken]], [[Truebakken]] og [[Grønnlia (løkke)|Grønnlia]] omkr. 1800 av Poul Clauson. Solgt til Johannes Thrane 1809, og til Herman Widing 1816. Solgt til David Dietrichson 1838, og fikk navn etter ham. I denne familiens eie til 1886. I 1894 solgt til Mikkel Dobloug, og fikk nå navn etter ham. Var da på drøyt 20 dekar. Hovedbygning revet i 1930-åra, leiegårdskomplekset Colletts gate 15–29b oppført.  
|Slått sammen fra [[Trueløkken]], [[Truebakken]] og [[Grønnlia (løkke)|Grønnlia]] omkr. 1800 av Poul Clauson. Solgt til Johannes Thrane 1809, og til Herman Widing 1816. Solgt til David Dietrichson 1838, og fikk navn etter ham. I denne familiens eie til 1886. I 1894 solgt til Mikkel Dobloug, og fikk nå navn etter ham. Var da på drøyt 20 dekar. Hovedbygning revet i 1930-åra, leiegårdskomplekset Colletts gate 15–29b oppført.  
Linje 524: Linje 801:
* Young
* Young
* [[Oslo kommune]]
* [[Oslo kommune]]
|Utskilt fra [[Frogner hovedgård]] før 1777. Mads Langaard arva den i 1874, og den fikk navnet Langaardsløkken. Hans sønn Knud Christian Langaard arva ved farens død i 1891. Den ble senere eid av en Young. I 1964 kjøpte Oslo kommune eiendommen, og i 1987 ble området regulert som park. Den ble istandsatt i årene som fulgte. En kjeglebane fra 1800-tallet er restaurert. Hovedbygningen fra 1896, ark.: [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]] er bevart med adresse Professor Dahls gate 32.
|Utskilt fra [[Frogner hovedgård]] før 1777. Mads Langaard arva den i 1874, og den fikk navnet Langaardsløkken. Hans sønn Knud Christian Langaard arva ved farens død i 1891. Den ble senere eid av en Young. I 1964 kjøpte Oslo kommune eiendommen, og i 1987 ble området regulert som park. Den ble istandsatt i årene som fulgte. En [[kjeglebane]] fra 1800-tallet er restaurert. Hovedbygningen fra 1896, ark.: [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]] er bevart med adresse Professor Dahls gate 32.
|[[Fil:Rolighed (Professor Dahls gate).JPG|100px]]
|[[Fil:Rolighed (Professor Dahls gate).JPG|100px]]
|-
|-
Linje 533: Linje 810:
|
|
* [[Nikolai Ramm Østgaard (1812–1873)|Nikolai Ramm Østgaard]], jurist, forfatter, senere fogd
* [[Nikolai Ramm Østgaard (1812–1873)|Nikolai Ramm Østgaard]], jurist, forfatter, senere fogd
* [[Oluf Nicolai Roll]], ingeniør, havnedirektør
* [[Oluf Nicolai Roll (1818–1906)|Oluf Nicolai Roll]], ingeniør, havnedirektør
|Løkkebygningen lå ved dagens [[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] 25, og er idag revet. Hele eiendommen omfattet området som i dag ligger mellom Sandakerveien, [[Vogts gate (Oslo)|Vogts gate]] og [[Oskar Braatens gate (Oslo)|Oskar Braatens gate]], som tidligere var en del av [[Østgaards gate (Oslo)|Østgaards gate]]. Roll ga bort en eiendom, dengang Østgaards gate 4, i dag Oskar Braatens gate 4 til Sagene barneasyl, som kom i drift fra 1868. Blant barna her var [[Oskar Braaten]].
|Løkkebygningen lå ved dagens [[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] 25, og er idag revet. Hele eiendommen omfattet området som i dag ligger mellom Sandakerveien, [[Vogts gate (Oslo)|Vogts gate]] og [[Oskar Braatens gate (Oslo)|Oskar Braatens gate]], som tidligere var en del av [[Østgaards gate (Oslo)|Østgaards gate]]. Roll ga bort en eiendom, dengang Østgaards gate 4, i dag Oskar Braatens gate 4 til Sagene barneasyl, som kom i drift fra 1868. Blant barna her var [[Oskar Braaten]].
|[[Fil:Rosenlund.jpg|100px]]
|[[Fil:Rosenlund.jpg|100px]]
Linje 543: Linje 820:
|
|
* [[Lars Ruus]], borgermester
* [[Lars Ruus]], borgermester
* Marte Jensdatter
* [[Martha Jensdatter Ruus]], enkefrue
* [[Claus Tullin (1764–1830)|Claus Tullin]], kjøpmann
* [[Slottskommisjonen]]
|Oppr. på 99 dekar. Har gitt navn til strøket [[Ruseløkka]]. Ingen bygninger bevart, siste spor forsvant rundt 1920 da trærne i Studenterlunden ble felt. Denne delen av løkka bevart som åpent område.
|Oppr. på 99 dekar. Har gitt navn til strøket [[Ruseløkka]]. Ingen bygninger bevart, siste spor forsvant rundt 1920 da trærne i Studenterlunden ble felt. Denne delen av løkka bevart som åpent område.
|
|
Linje 580: Linje 859:
|Navn fra yrkesbetegnelsen ''skinder'', [[fellmaker]]. Navnet oppsto antagelig et stykke ut på 1700-tallet, men ser ut til å peke tilbake på den første kjente eier, Baltzer feltbereder, som er omtalt i 1694. Hans Thoresen slo den sammen med [[Sommerro (Dronningparken)|Sommerro]], og hele eiendommen ble i 1841 kjøpt opp av slottskommisjonen. Hovdbygningen er revet, og sto der man i dag finner [[Nobelinstituttet]] i [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]].
|Navn fra yrkesbetegnelsen ''skinder'', [[fellmaker]]. Navnet oppsto antagelig et stykke ut på 1700-tallet, men ser ut til å peke tilbake på den første kjente eier, Baltzer feltbereder, som er omtalt i 1694. Hans Thoresen slo den sammen med [[Sommerro (Dronningparken)|Sommerro]], og hele eiendommen ble i 1841 kjøpt opp av slottskommisjonen. Hovdbygningen er revet, og sto der man i dag finner [[Nobelinstituttet]] i [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]].
|
|
|-
|[[Soenerløkken]]
|Sorgenfri, Nøisomhed, Midtsommer, Rolighed og Sørensenløkken,<br>senere Lassonløkken
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|Området [[Hegdehaugsveien]]/[[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]]/[[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]/[[Parkveien (Oslo)|Parkveien]]
|
* Ole Balle Thorsen, skipskaptein
* [[Thomas Johannessen Heftye|bankierfirmaet Thomas J. Heftye og Søn]], fra 1833
* Christian Sørensen, proprietær, fra 1848
|Opprinnelig fem løkker, nr. 778–80 og 113, samlet i 1791 av Thorsen. Hovedhuset, en stor sveitservilla fra 1840-årene oppført av Heftye har idag adresse [[Grønnegata (Oslo)|Grønnegata]] 19. Sørensen utparsellerte eiendommen og bygget murvilla i Hegdehaugsveien 23, senere kjøpt av professor [[Marcus Jacob Monrad]]. Høyesterettsadvokat [[Christian Carl Otto Lasson (1830–1893)|Christian Lasson]] kjøpte hovedbølet i 1869. Kjøpt av kommunen i 1920 til [[mødrehjem]], nå rehabiliteringssenter for rusavhengige.
|[[Fil:Lassonløkken.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Sofienlund (Oslo)|Sofienlund]]
|[[Sofienlund (Oslo)|Sofienlund]]
Linje 609: Linje 899:
|[[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] 33b
|[[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] 33b
|
|
* [[Nils Chr. Tønsberg]], forlegger, første eier
* [[Johan Sverdrup]], politiker, mellom 1865 og 1878
* [[Johan Sverdrup]], politiker, mellom 1865 og 1878
|Våningshus i [[sveitserstil]], reist i 1860.
* [[Maren Cathrine Sars]], enkefru, mellom 1883 og 1894
|[[Fil:Nobels gate 33 løkka Solheim Oslo 2013.jpg|100px]]
* [[Oslo kommune]] fra 1894
|Våningshus i [[sveitserstil]], reist i 1860. [[Frogner politistasjon]] 1895 til 1962. Arrest oppført som nr. 33 c, idag begge bygninger omgjort til boliger.
|[[Fil:Oslo Solheimsløkken-1 231212.jpg|100px]]
|-
|[[Solitude]]
|
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]
|[[Fagerborggata]] 24, dagens [[Hertzbergs gate (Oslo)|Hertzbergs gate]] 7
|
* Mathias Edberg, skomaker
* [[Werner Nicolai de Seue]], oberst
* Ulrik Bøhm, snekker
* P. Schreuder, fullmektig
|Utskilt fra [[Nedre Blindern (Oslo gnr. 46/1)|Nedre Blindern]], fra 1756 forpaktet av skomaker Mathias Edberg. Eiendommen var på 4,5 [[dekar]] og ble begrenset av nåværende Fagerborggata, Hertzbergs gate og [[Sorgenfrigata (Oslo)|Sorgenfrigata]].
|[[Fil:Solitude.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Solli (løkke)|Solli]]
|[[Solli (løkke)|Solli]]
Linje 626: Linje 931:
* [[Hans Christian Petersen]], statsråd
* [[Hans Christian Petersen]], statsråd
* [[Paul Due]], arkitekt
* [[Paul Due]], arkitekt
|Løkka ble oppretta i 1716 for kjøpmann Holm, som kalte den Sollied. Henrich Calmeyer utvidet den kraftig med området der [[Universitetsbiblioteket|Nasjonalbiblioteket]] ligger og løkke nr. 333 der [[Oslo Handelsgymnasium]] ligger. Arealet økte fra 11 til 52 dekar. Hovedhuset var lite, men allikevel måtte Fredrich Waxahls betale hele 2000 riksdaler i 1768. I 1825 ble løkka delt da den østlige delen ble solgt til [[Jens Døderlein]]; denne delen ble kjent som [[Døderleins løkke]]. En annen del ble solgt til [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], som lot oppføre [[Det astronomiske observatorium (Oslo)|Observatoriet]] der. Hovedbølet ble solgt videre gjennom flere eiere, helt til Paul Due kjøpte løkka på midten av 1800-tallet. Han leide ut boliger der, og i 1880-åra fikk han bygningene revet. [[Det engelske kvarter]] ble oppført på løkkeeiendommen. Hovedhuset var fortsatt i statsråd Petersens eie, og ble solgt til kommunen etter hans død. Det ble revet i 1930-åra for å gi plass til handelsgymnaset.
|Løkka ble oppretta i 1716 for kjøpmann Holm, som kalte den Sollied. Henrich Calmeyer utvidet den kraftig med området der [[Universitetsbiblioteket|Nasjonalbiblioteket]] ligger og løkke nr. 333 der [[Oslo Handelsgymnasium]] ligger. Arealet økte fra 11 til 52 dekar. Hovedhuset var lite, men allikevel måtte Fredrich Waxahls betale hele 2000 riksdaler i 1768. I 1825 ble løkka delt da den østlige delen ble solgt til [[Jens Grønbech Døderlein (1787–1867)|Jens Døderlein]]; denne delen ble kjent som [[Døderleins løkke]]. En annen del ble solgt til [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], som lot oppføre [[Det astronomiske observatorium (Oslo)|Observatoriet]] der. Hovedbølet ble solgt videre gjennom flere eiere, helt til Paul Due kjøpte løkka på midten av 1800-tallet. Han leide ut boliger der, og i 1880-åra fikk han bygningene revet. [[Det engelske kvarter]] ble oppført på løkkeeiendommen. Hovedhuset var fortsatt i statsråd Petersens eie, og ble solgt til kommunen etter hans død. Det ble revet i 1930-åra for å gi plass til handelsgymnaset.
|[[Fil:Løkken Solli - no-nb digifoto 20140410 00138 bldsa FA0345.jpg|100px]]
|[[Fil:Løkken Solli - no-nb digifoto 20140410 00138 bldsa FA0345.jpg|100px]]<br />[[Fil:Døderleins løkke.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Sollibakken]]
|[[Sollibakken]]
Linje 638: Linje 943:
|
|
|-
|-
|[[Sommerfryd (løkke)|Sommerfryd]]
|[[Sommerfryd (Åkebergveien)|Sommerfryd]]
|Helverschous løkke
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Ruseløkka]]
|
|
* bispinne Munch
|[[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]]
* [[Nils Helverschou]], traktør
|[[Åkebergveien]] 28B<br>[[Jens Bjelkes gate]] 88
* [[P.B. Landaas]], tollbetjent
* [[Andreas Tofte]], grosserer
|Skyteselskapet [[Christian Augusts Venner]] hadde gjennom femti års tid øvingsplass her. Kalt Helverschous løkke etter Nils Helverschou.
|
|
*Dyre Simensen, kjøpmann
*Theodor Henrichsen,kjøpmann
|Utskilt fra [[Prostenga]]. Første eier var Dyre Simensen i 1811. Hovedhuset som ble oppført 1860-1861 sto i dagens  [[Jens Bjelkes gate]] 88, i dag lekeparken [[Sommerfrydhagen]]. Bygningene revet i 1988.
|[[Fil:Sommerfryd.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Sommerro (Dronningparken)|Sommerro]]
|[[Sommerro (Dronningparken)|Sommero]]
|Bernt Ankers eremitage
|Bernt Ankers eremitage
|[[Oslo sentrum]]
|[[Oslo sentrum]]
Linje 673: Linje 976:
|
|
|[[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]]
|[[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]]
|[[Åkebergveien]] 20
|[[Åkebergveien]] 20,<br>idag [[Jens Bjelkes gate]] 82
|
|
|Utskilt fra [[Prostenga]]. Innlemmet i byen dels 1859, dels 1878. Den søndre delen ble utparsellert og utbygd i 1890-årene, den nordre i siste halvdel av 1930-årene. Løkkehuset ble revet i 1939.
|
|-
|[[Sophienberg (løkke)|Sophienberg]]
|
|
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]
|[[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 85<br>[[Fagerborg (strøk)|Fagerborg]]
|
|
* [[Jens Edsleff]], handelsborger
* [[Morten Paul Bøckmann Hartmann (1785–1855)|Morten Paul Bøckmann Hartmann]], bokhandler
|Hovedbygning oppført rundt 1850, omfattende ombygging og nybygging ved [[Nils Knudsen Bay]] til dagens utseende i 1877. Uthus og fjøs ble oppført 1880-1881 ved samme arkitekt.
|[[Fil:Sophienberg Pilestredet 85.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Sorgenfri (Hammersborg)|Sorgenfri]]
|[[Sorgenfri (Hammersborg)|Sorgenfri]]
Linje 687: Linje 1 000:
* [[Fr. Chr. Kofoed]], forvalter
* [[Fr. Chr. Kofoed]], forvalter
|Ble opprinnelig ansett som tilhørende forstaden [[Grændsen]]. Første bygning var [[Kristkirken (Oslo)|Kristkirken]] fra 1626, revet omk. 1750. Hovedbygning oppført av sokneprest Hammer omk. 1720. Ny hovedbygning 1812, kalt Sorgenfri. 17. mai ble feira for første gang her i 1824. Kjøpt av kommunen i 1849 som tomt til [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]]. Hovedbygningen brukt som lasarett under [[koleraepidemier i Christiania|koleraepidemien]] i 1853.
|Ble opprinnelig ansett som tilhørende forstaden [[Grændsen]]. Første bygning var [[Kristkirken (Oslo)|Kristkirken]] fra 1626, revet omk. 1750. Hovedbygning oppført av sokneprest Hammer omk. 1720. Ny hovedbygning 1812, kalt Sorgenfri. 17. mai ble feira for første gang her i 1824. Kjøpt av kommunen i 1849 som tomt til [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]]. Hovedbygningen brukt som lasarett under [[koleraepidemier i Christiania|koleraepidemien]] i 1853.
|
|[[Fil:Sorgenfri (Hammersborg).jpg|100px]]
|-
|-
|[[Sorgenfri (Nedre Blindern)|Sorgenfri]]
|[[Sorgenfri (Nedre Blindern)|Sorgenfri]]
|
|
|[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
|[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
|[[Nedre Blindern]]
|Mellom [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]] og [[Stensparken]]
|
|
|
|Utskilt fra [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)|Nedre Blindern]] i 1856.
|
|
|-
|-
Linje 706: Linje 1 019:
* [[Nationalbryggeriet]]
* [[Nationalbryggeriet]]
|Utskilt fra [[Dælenenga (gård)|Øvre Dælenenga]]. Nationalbryggeriet bygde fabrikkbygninger langs Trondheimsveien. Disse ble overtatt av [[Sophies Minde]] og [[Kronprinsesse Mäthas Institutt]]. Løkkens våningshus var inntil 1960-årene internatskole for funksjonshemmede barn. Står nå tom og for forfall.
|Utskilt fra [[Dælenenga (gård)|Øvre Dælenenga]]. Nationalbryggeriet bygde fabrikkbygninger langs Trondheimsveien. Disse ble overtatt av [[Sophies Minde]] og [[Kronprinsesse Mäthas Institutt]]. Løkkens våningshus var inntil 1960-årene internatskole for funksjonshemmede barn. Står nå tom og for forfall.
|
|-
|[[Strømsborg (Bygdøy)|Strømsborg]]
|Hougen<br>Erikstuen
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Strømsborgveien]] 13, [[Bygdøy]]
|
*[[Dorthea Jacobsdatter]]
*[[Carl Gustav Strøm]], hoffmester fra 1825
*[[Johann Ludwig Tiedemann]], grosserer, fra 1841
*[[Jacob Andreas Christian Faye]], generalkonsul, fra 1855
*[[Indredepartementet]] fra 1866
*[[Bygdøy kongsgård]], forpaktet fra 1869 overtatt i 1876
*[[Oslo kommune]]
|Nåværende navn etter hoffmester Strøm. Kong [[Oscar II]] fikk lagt eiendommen under kongsgården. Hovedbygningen fra ulike faser på midten av 1850-tallet, i senempirisk stil, med innslag av sveitserstil.
|[[Fil:Strømsborg Strømsborgveien 13 Oslo september 2014.jpg|100px]]
|-
|[[Sølyst]]
|Sjølyst
|[[Bydel Ullern|Ullern]]
|[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 164
|
*Jacob Fr. Hartvig, justisråd
*[[Niels Aars (1785–1842)|Niels Aars]], høyesterettsassessor
|Villa i sveitserstil oppført i 1842, visstnok det første kjente hus i denne stilen her i landet, tatt i bruk som helårsbolig. Kjøpt av kommunen i 1898 med planer om å oppføre et nytt gassverk her. I 1957 ble huset revet ved omleggingen av Drammensveien.
|[[Fil:Sølyst Oslo.jpg|100px]]
|-
|[[Sørinelyst]]
|
|[[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]]
|[[Åkebergveien]] 36
|
|Utskilt fra [[Prostenga]]. Innlemmet i byen 1878. Det lå bygninger ved nordenden av Sverres gate.
|
|
|-
|-
Linje 715: Linje 1 061:
* Ole Simonsen
* Ole Simonsen
* [[Peder Holst (sjøkrigskommissær)|Peder Holst]], sjøkrigskommissær
* [[Peder Holst (sjøkrigskommissær)|Peder Holst]], sjøkrigskommissær
|Løkke på omkring fem dekar mellom [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] og [[Gamle Aker kirke]]. Navn etter et militært lager, et [[telthus]]. Ole Simonsen eide også en del av [[Udsigten (løkke)|Udsigten]], mens Peder Holst kjøpte hele Udsigten og med det hadde to løkker på tilsammen over seksten dekar. Utparsellert fra begynnelsen av 1800-tallet. [[Ekebergløkken parsellhave]] anlagt i 1916.
|Løkke på omkring fem dekar mellom [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] og [[Gamle Aker kirke]]. Navn etter et militært lager, et [[telthus]]. Ole Simonsen eide også en del av [[Udsigten (løkke)|Udsigten]], mens Peder Holst kjøpte hele Udsigten og med det hadde to løkker på tilsammen over seksten dekar. Utparsellert fra begynnelsen av 1800-tallet. [[Egebergløkka parsellhage|Ekebergløkken parsellhave]] anlagt i 1916.
|
|
|-
|[[Thor Olsens løkke]]
|Niels Wigværings plass (kart fra 1756)
|[[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]]
|[[Sørenga]]
|
* [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]], kjøpmann
* [[NSB]]
|Sørenga kjøpt i 1823 av kjøpmann Thor Olsen og bygde to år senere en [[arklåve]] som lå på restene av [[Oslo kongsgård|den gamle kongsgården]] ved [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]s ruiner. Løkken ble kjøpt av NSB 1861 og arklåven revet 1962.
|[[Fil:Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|100px]]
|-
|[[Tostrupløkken]]
|Cecilienslyst<br>Bellevue
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]
|[[Akersbakken]] 30-32
|
* [[Peder Frost]]
* [[Christian Tostrup]]
|Kjøpt av kommunen i 1873 for uvidelse av [[Vår Frelsers gravlund]]. Senere også epidemilasarett for skarlagensfeber og meslinger i bygningene. Brann i 1891. Rehabilitert og påbygget en menighetssal i 2000, fra 2001 [[Gamle Aker kirkesenter]].
|[[Fil:Akersbakken 30 Oslo 2012.jpg|100px]]
|-
|[[Tostrups løkke]]
|
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 81 (dagens 89)
|
* Leonhard Scheitli, prokurator
* Jacob Bølling, stadshauptmann,  baker
* [[Jacob Tostrup (1806–1890)|Jacob Tostrup]], gullsmed
|Scheitli forpaktet i 1752 en del av husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner]] og anla hage og lysthus. Bølling bygde våningshus og uthus. Kjøpt av Tostrup i 1853.
|[[Fil:Tostrups løkke.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Tullinberget]]
|[[Tullinberget]]
Linje 723: Linje 1 100:
|Langs [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]]
|Langs [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]]
|
|
* [[Gulbrand Tullin]], kjøpmann
* [[Gulbrand Hansen Tullin (1694–1742)|Gulbrand Hansen Tullin]], kjøpmann
* [[Christian Braumann Tullin]], rådmann
* [[Christian Braunmann Tullin]], rådmann
* [[Claus Tullin]], kjøpmann
* [[Claus Tullin (1764–1830)|Claus Tullin]], kjøpmann
* [[Harald Thaulow]], apoteker
* [[Harald Conrad Thaulow]], apoteker
* [[Oluf Pihl]], direktør
* [[Oluf Andreas Løwold Pihl (1822–1895)|Oluf Andreas Løwold Pihl]], direktør
|Hovedbygningen var lenge ei enkel husmannsstue; i tillegg var det en låve. Oluf Pihl endra bygningen, blant annet med et tårn. Hovedbygningen lå på dagens Skovveien 7, og ble revet og erstatta av en leiegård.
|Hovedbygningen var lenge ei enkel husmannsstue; i tillegg var det en låve. Oluf Pihl endra bygningen, blant annet med et tårn. Hovedbygningen lå på dagens Skovveien 7, og ble revet i 1937 og erstatta av en leiegård.
|[[Fil:Villa Tullinberget.jpg|100px]]
|-
|[[Underhaug (Løkke)|Underhaug]]
|
|[[Bydel Frogner]]
|[[Sporveisgata]] 25
|
* Severin Hashagen, knappemaker
* Andreas Eriksen, skolelærer/Nils Eriksen, kirkesanger
|Har vesentlig blitt brukt som eng og beitemark. En tid del av [[Frihedssæde]]. Utparsellert: sørlige delen før 1860, den nordlige i 1870-årene. Gitt navn til [[Underhaugsveien (Oslo)|Underhaugsveien]].
|
|
|-
|[[Uranienborg (løkke)|Uranienborg]]
|
|[[Bydel Frogner|Frogner]]
|[[Uranienborgveien]] 16
|
* Johannes Svendsen
* [[Anders Elieson (1688–1754)|Anders Elieson]], kjøpmann, skipsfører
* [[Morten Leuch Elieson]], justisråd
* [[Karen Elieson (1759–1796)|Karen Elieson]]/[[Jess Anker (1753–1798)|Jess Anker]]
* [[Carl Carlsen]], overkrigskommissær
|[[Frøknerne Sülows Pigeskole]] holdt til i våningshuset fra 1872 til bygningene ble revet i 1898 og området gikk inn i [[Uranienborgparken]] da denne ble opparbeidet i 1904.
|[[Fil:Uranienborg løkke tunet.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Utsikten (løkke)|Utsikten]]
|[[Utsikten (løkke)|Utsikten]]
Linje 737: Linje 1 137:
|
|
* Bordskriver Erichsen
* Bordskriver Erichsen
* [[Carl A. Morth]], gullsmed
* [[Carl Andreas Mordt]], gullsmed
* Kristiania kommune
* Kristiania kommune
|Løkka ble oppretta ved deling av Bergsløkka i 1807. Den fikk navn etter beliggenheten høyt på kollen («kampen») som har gitt navn til strøket Kampen. I 1825 ble den delt, og bare den vestre delen hadde fortsatt navnet Utsikten. Den ble kjøpt av kommunen i 1885, og Kampen park med et vannreservoar ble oppretta der. De siste løkkebygningene ble revet i 1899.
|Løkka ble oppretta ved deling av Bergsløkka i 1807. Den fikk navn etter beliggenheten høyt på kollen («kampen») som har gitt navn til strøket Kampen. I 1825 ble den delt, og bare den vestre delen hadde fortsatt navnet Utsikten. Den ble kjøpt av kommunen i 1885, og Kampen park med et vannreservoar ble oppretta der. De siste løkkebygningene ble revet i 1899.
Linje 755: Linje 1 155:
* [[Sigvardt Wennerwold]]
* [[Sigvardt Wennerwold]]
|Hadde opphav i gården [[Valle (gård i Oslo)|Valle]]. Ble utvida en rekke ganger, og var i 1885 på hele 75 dekar. Hovedhus med adresse [[Vallegata (Oslo)|Vallegata]] 12, hvor Clemet Heydes opprinnelige hus antagelig var bevart inne i bygningen. Huset ble revet i 1960.
|Hadde opphav i gården [[Valle (gård i Oslo)|Valle]]. Ble utvida en rekke ganger, og var i 1885 på hele 75 dekar. Hovedhus med adresse [[Vallegata (Oslo)|Vallegata]] 12, hvor Clemet Heydes opprinnelige hus antagelig var bevart inne i bygningen. Huset ble revet i 1960.
|[[Fil:Valleløkken.jpg|100px]]
|-
|[[Vendom]]
|Thurmanns løkke<br> Vosgraffs løkke
|[[Oslo sentrum]]
|[[Holbergs plass (Oslo)|Holbergs plass]] 13 (i dag nr. 1)
|
*[[Christian Stabel]]
*[[Erik Thurmann (1757–1817)|Erik Thurmann]], kjøpmann
*[[Peter Michael Vosgraff (1787–1862)|Peter Michael Vosgraff]], oberst
|Vosgraff kjøpte løkka i 1821 og bosatte seg der. Deler av [[Slottsparken]] kjøpt fra løkka i 1824. [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]] utskilt fra løkka 1845.
|[[Fil:No-nb digibok 2010032303038 0339 1.jpg|100px]]
|-
|[[Vestheim (løkke)|Vestheim]]
|
|[[Bydel Frogner|Froner]]
|[[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 22
|
*garvermester Fadum
*Hans Hansen
|Opprettet i 1848 da Wedøeløkken ble delt, en part som ble kjøpt av garvermester Fadum og gitt navnet Vestheim. Han oppførte et stort våningshus hvor Hans Hansen i 1876 åpnet et institutt for psykisk utviklingshemmete gutter. Fra 1878 het det «[[Anstalten for aandelig abnorme Børn]] paa Løkken Vestheim». I 1880-årene ble instituttet flyttet til Lindern, og huset er senere revet.
|
|-
|[[Voldeløkken]]
|Nicolailøkken
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]
|[[Geitmyrsveien]] 33
|
* [[Fredrik Gjertsen (1831–1904)|Fredrik Gjertsen]], skolestyrer
|Gårdstun med våningshus i [[sveitserstil]], oppført i empirestil 1836 og ombygget i 1859 og med veranda i 1918 og gavlsbalkong i 1932. Bryggerhus og låven, som ble utvidet med stall for 24 hester i 1899 er også bevart. Gjertsen utskilte tomt, dagens [[Geitmyrsveien]] 35, i 1878 som gave til [[Oslo guttehjem|Kristiania Guttehjem]].
|
|
|-
|-
Linje 783: Linje 1 213:
|Opprinnelig del av gården [[Vøyen (gård i Oslo)|Vøyen]], gitt til rådmann Bergman. Stor løkke på omkring 48 dekar. Hovedbygning oppført av kjøpmann Cornich ca. 1710. Utvida med naboeiendommen [[Posteløkken]]. Fra 1736 omtalt som Høien eller Haugen. Har gitt navn til [[Vøyenvoll-kompleksene]], fire boligkomplekser nord og vest for gårdsanlegget. På Gabriel Udnæs' tid ble løkka et samlingssted for [[haugianisme|haugianerne]].  Hovedhuset restaurert 1917. Eiendommen ble gitt til [[Fortidsminneforeningen]] som testamentarisk gave fra Sverre Udnæs, og de tok over etter enkas død i 1954.
|Opprinnelig del av gården [[Vøyen (gård i Oslo)|Vøyen]], gitt til rådmann Bergman. Stor løkke på omkring 48 dekar. Hovedbygning oppført av kjøpmann Cornich ca. 1710. Utvida med naboeiendommen [[Posteløkken]]. Fra 1736 omtalt som Høien eller Haugen. Har gitt navn til [[Vøyenvoll-kompleksene]], fire boligkomplekser nord og vest for gårdsanlegget. På Gabriel Udnæs' tid ble løkka et samlingssted for [[haugianisme|haugianerne]].  Hovedhuset restaurert 1917. Eiendommen ble gitt til [[Fortidsminneforeningen]] som testamentarisk gave fra Sverre Udnæs, og de tok over etter enkas død i 1954.
|[[Fil:Vøienvolden 11.03.12 234.JPG|100px]]
|[[Fil:Vøienvolden 11.03.12 234.JPG|100px]]
|-
|[[Youngsløkken]]
|
|[[Oslo sentrum]]
|[[Storgata (Oslo)|Storgata]] 3
|
* [[Paul Thrane (1751–1830)|Paul Thrane]], justisråd
* [[Jørgen Young (1781–1837)|Jørgen Young]], grosserer
* [[Niels Olafsen Young (1816–1890)|Niels O. Young]]
|Utgjorde området mellom [[Pløens gate|Pløensgt]]./[[Møllergata (Oslo)|Møllergata]]/[[Hausmanns gate]]/Storgata. Utvidet i 1823 med søndre del av [[Ankerløkken (Oslo)|Ankerløkken]]. Utparsellert og bebygget fra 1846.
|[[Fil:Storgata 3 Oslo.JPG|100px]]
|}
|}


Linje 791: Linje 1 232:


{{Oslos geografi}}
{{Oslos geografi}}
{{F2}}
{{ikke koord}}
{{bm}}


[[Kategori:Stedsnavn]]
[[Kategori:Stedsnavn]]
[[Kategori:Byløkker|Oslo]]
[[Kategori:Byløkker|Oslo]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{F2}}
{{ikke koord}}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
95 656

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/918439...2362893»