Byløkker i Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 89: Linje 89:
|I 1697 var dette to løkker på tilsammen tolv dekar. De ble slått sammen, enten av Carl H. Biermann selv eller av en tidligere eier. Biermann kjøpte hus her i 1770, og etterhvert kjøpte han også opp flere eiendommer, blant annet [[Thronsegården]] og [[Sæbesydergården]]. Sønnen kjøpte også opp [[Voldsløkka], [[Dannevig (løkke)|Dannevig]] og [[Geitmyra (gård i Oslo)|Geitmyra]]. Bondehandelen tok slutt en gang før 1870-åra, da det var ren gårdsdrift på eiendommen. Det var tjue melkekyr i fjøset, og folk kom til løkka for å hente melk i spann der. Bygningene ble senere brukt som arbeidsstue for barn og skole. [[Biermannsgårdens Fritidshjem]] holder til der nå. To sammenbygde tømmerhus fra løkka er bevart i [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 78.
|I 1697 var dette to løkker på tilsammen tolv dekar. De ble slått sammen, enten av Carl H. Biermann selv eller av en tidligere eier. Biermann kjøpte hus her i 1770, og etterhvert kjøpte han også opp flere eiendommer, blant annet [[Thronsegården]] og [[Sæbesydergården]]. Sønnen kjøpte også opp [[Voldsløkka], [[Dannevig (løkke)|Dannevig]] og [[Geitmyra (gård i Oslo)|Geitmyra]]. Bondehandelen tok slutt en gang før 1870-åra, da det var ren gårdsdrift på eiendommen. Det var tjue melkekyr i fjøset, og folk kom til løkka for å hente melk i spann der. Bygningene ble senere brukt som arbeidsstue for barn og skole. [[Biermannsgårdens Fritidshjem]] holder til der nå. To sammenbygde tømmerhus fra løkka er bevart i [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 78.
|[[Fil:Biermannsgården 1981 0035679.jpg|100px]]
|[[Fil:Biermannsgården 1981 0035679.jpg|100px]]
|-
|[[Billedhuggerløkken]]
|Solberg
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]
|Ved [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]]
|
* [[Ole Meyer]], billedhugger
* tollbetjent Tvethe
* [[Olaf Svenneby]], kjøpmann
|Liten løkke med navn etter billdehugger Meyer. Slått sammen med naboeiendommer i hans tid. Meyer lot oppføre huset [[Damstredet 1 (Oslo)|Solberg]], hvor [[Henrik Wergeland]] bodde 1839 til 1841. [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 12 ble utskilt og solgt til tollbetjent Tvethe, som så solgte til kjøpmann Svenneby. Huset som sto der sank stadig mer, og ble revet i 1962.
|
|-
|-
|[[Bislett (løkke)|Bislett]]
|[[Bislett (løkke)|Bislett]]
Linje 99: Linje 110:
|Det opprinnelige navnet ''Bisaalit'' betyr «vent litt», og har blitt tolka dithen at det lå et bevertningssted i området, langs middelalderveien mellom [[Gamle Aker kirke]] og [[Frogner hovedgård]]. Den var opprinnelig på rundt 37 dekar, men rundt 1800 hadde størrelsen økt til 74,5 dekar, hvilket gjør det til en av de største løkkene. Det ble rundt 1850 oppretta teglverk der. I 1898 kjøpte kommunen omkring 60 dekar av eiendommen for å anlegge idrettsanlegg, [[Bislett stadion]]. Hovedbygningen i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 60 ble revet omkring 1920 for å gi plass til [[Bislett bad]].  
|Det opprinnelige navnet ''Bisaalit'' betyr «vent litt», og har blitt tolka dithen at det lå et bevertningssted i området, langs middelalderveien mellom [[Gamle Aker kirke]] og [[Frogner hovedgård]]. Den var opprinnelig på rundt 37 dekar, men rundt 1800 hadde størrelsen økt til 74,5 dekar, hvilket gjør det til en av de største løkkene. Det ble rundt 1850 oppretta teglverk der. I 1898 kjøpte kommunen omkring 60 dekar av eiendommen for å anlegge idrettsanlegg, [[Bislett stadion]]. Hovedbygningen i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 60 ble revet omkring 1920 for å gi plass til [[Bislett bad]].  
|[[Fil:Bislettløkken OB.F03682.jpg|100px]]
|[[Fil:Bislettløkken OB.F03682.jpg|100px]]
|-
|[[Blommendalløkken]]
|
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]
|Nær [[Ullevålsveien]]
|
* [[Jens Blommendal]], kjøpmann
* kanselliråd Hartvig
|Opprinnelig ei lita løkke, slått sammen med Dahlsløkken omk. 1760. Så utskilt igjen 1776, da Blommendal kjøpte den. Hadde adkomst over Natmandsløkken, og kanselliråd Hartvig søkte om å få kjøpe en del av den fra byen for å få skikkelig vei. Han fikk nei, men vant fram med klage til kanselliet og la dermed til et jordstykke til løkka.
|
|-
|-
|[[Breidablikk (løkke)|Breidablikk]]
|[[Breidablikk (løkke)|Breidablikk]]
Linje 501: Linje 522:
|
|
|
|
|
|-
|[[Telthusbakken (løkke)|Telthusbakken]]
|
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]
|Langs [[Telthusbakken (Oslo)|Telthusbakken]]
|
* Ole Simonsen
* [[Peder Holst (sjøkrigskommissær)|Peder Holst]], sjøkrigskommissær
|Løkke på omkring fem dekar mellom [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] og [[Gamle Aker kirke]]. Navn etter et militært lager, et [[telthus]]. Ole Simonsen eide også en del av [[Udsigten (løkke)|Udsigten]], mens Peder Holst kjøpte hele Udsigten og med det hadde to løkker på tilsammen over seksten dekar. Utparsellert fra begynnelsen av 1800-tallet. [[Ekebergløkken parsellhave]] anlagt i 1916.
|
|
|-
|-
Linje 515: Linje 546:
|Hovedbygningen var lenge ei enkel husmannsstue; i tillegg var det en låve. Oluf Pihl endra bygningen, blant annet med et tårn. Hovedbygningen lå på dagens Skovveien 7, og ble revet og erstatta av en leiegård.
|Hovedbygningen var lenge ei enkel husmannsstue; i tillegg var det en låve. Oluf Pihl endra bygningen, blant annet med et tårn. Hovedbygningen lå på dagens Skovveien 7, og ble revet og erstatta av en leiegård.
|
|
|-
|[[Udsigten (løkke)|Udsigten]]
|Egebergløkken
|[[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]]
|Ved [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]]
|
* krigsassessor Brochmann
* justisråd Bukier
* [[Westye Egeberg]]
* [[Einar Westye Egeberg]]
|Fikk tidlig navnet Udsigten. Westye Egeberg kjøpte den i 1818, og hans sønnesønn Einar Westye Egeberg rev det gamle huset og lot oppføre [[Egebergslottet]]. Et grøntområde fra løkka er bevart, og Egebergslottet er ombygd til leiligheter.
|[[Fil:Akersveien 24 f-g i Oslo Egebergslottet.JPG|100px]]
|-
|-
|[[Valleløkken]]
|[[Valleløkken]]