lokalhistoriewiki.no

C. Blunck: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

C. Blunck (vis kilde)

Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 09:25

577 byte lagt til ,  10. okt. 2023
m
Teksterstatting – «Kategori:Metallvareproduksjonssted» til «Kategori:Metallvareproduksjonssteder»
 
(16 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Eventyrgården.jpg|Blunck oppførte [[Eventyrgården (Oslo)|Blunckgården]] i [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]] 8-10 i 1873. Leiligheter i fløyen mot gata, og med virksomheter i fløyene inn i gården, blant dem C. Blunck og [[Christiania tekniske skole]] (fram til 1889).|Arne Gunnarsjaa/[[NTNU Universitetsbiblioteket]]}}
{{thumb|Eventyrgården.jpg|Blunck oppførte [[Eventyrgården (Oslo)|Blunckgården]] i [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]] 8-10 i 1873. Leiligheter i fløyen mot gata, og med virksomheter i fløyene inn i gården, blant dem C. Blunck og [[Christiania tekniske skole]] (fram til 1889).|Arne Gunnarsjaa/[[NTNU Universitetsbiblioteket]]}}
'''[[C. Blunck]]''' var en rørleggerbedrift som ble etablert i [[Oslo|Christiania]] av [[Christian Blunck (1824–1877)|Christian Blunck]] fra [[Kiel]] i [[Holstein]] i 1852 som landets første rørleggerbedrift. Blunck hadde kommet til Norge og Christiania for å legge spredenettet til [[Christiania Gasværk]] i 1848. Bedriften ble aldri lagt ned, og etter en rekke oppkjøp, fusjoner og fisjoner er de firmamessige sporene etter virksomheten i dag (2023) i i rørgrossisten ''Brødrene Dahl AS''.
'''[[C. Blunck]]''' var en rørleggerbedrift som ble etablert i [[Oslo|Christiania]] av [[Christian Blunck (1824–1877)|Christian Blunck]] fra [[Kiel]] i [[Holstein]] i 1852 som landets første rørleggerbedrift. Blunck hadde kommet til Norge og Christiania for å legge spredenettet til [[Christiania Gasværk]] i 1848. Bedriften ble aldri lagt ned, og etter en rekke oppkjøp, fusjoner og fisjoner er de firmamessige sporene etter virksomheten i dag (2023) i rørgrossisten ''Brødrene Dahl AS''.


== Christian Blunck ==
== Christian Blunck ==
Linje 7: Linje 7:
Samtidig oppsto det en etterspørsel etter også vannledninger av jernrør, og både Blunck og Werner kunne tilby slike tjenester. Blunck da med anleggs- og innstallasjonsarbeid for vann og avløp, de første årene samtidig med sine store oppgaver for gassverket.
Samtidig oppsto det en etterspørsel etter også vannledninger av jernrør, og både Blunck og Werner kunne tilby slike tjenester. Blunck da med anleggs- og innstallasjonsarbeid for vann og avløp, de første årene samtidig med sine store oppgaver for gassverket.


I 1852 etablerte Blunck, som den første sin rørleggerbedrift i den daværende bygården i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 23, hvor han også bodde, men virksomheten og familien flyttet en gang før 1859 til den daværende bygården i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 2, som Blunck da eide.  
I 1852 etablerte Blunck, som den første sin rørleggerbedrift, det er litt usikkert hvilke steder han opererte fra den første tiden, han synes i 1855 å drive fra [[Tomtegata (Oslo)|Tomtegata]] 3 på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og er i 1857 registrert i den daværende bygården i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 23, hvor han også bodde. Men virksomheten og familien flyttet en gang før 1859 til den daværende bygården i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 2, som Blunck da eide.  


Virksomheten ekspanderte hele tiden, og ble raskt utvidet med armaturfabrikk og  kobber- og blikkenslagerverksteder. Senere kom også rørgrossistvirksomhet til. I 1859 ble han offentlig autiorisert som rørlegger mester, som den første i Norge.
Virksomheten ekspanderte hele tiden, og ble raskt utvidet med armaturfabrikk og  kobber- og blikkenslagerverksteder. Senere kom også rørgrossistvirksomhet til. I 1859 ble han offentlig autiorisert som rørlegger mester, som den første i Norge.
Linje 18: Linje 18:


== Etter Bluncks død ==
== Etter Bluncks død ==
{{thumb|C. Blunck Kristian IVs gate 6.jpg|Lokalene i  Kristian IVs gate 6.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1951}}
{{thumb|C. Blunck Kristian IVs gate 6.jpg|Firmaets lokaler fra 1914 i  Kristian IVs gate 6.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1951}}
Christian Blunck døde allerede i 1877 og på dette tidspunktet var alle hans fire sønner mindreårlige. Blunck sørget da tre måneder før sin død at driften overtatt av hans svigersønn Christian Emanuel Fischer (1846–1935) fram til 1904, og det gikk da ut av familien da ingen av Bluncks sønner overtok.  
Christian Blunck døde allerede i 1877 og på dette tidspunktet var alle hans fire sønner mindreårige. Blunck sørget da tre måneder før sin død for at driften ble overtatt av hans svigersønn Christian Emanuel Fischer (1846–1935) fram til 1904, og det gikk da ut av familien da ingen av Bluncks sønner overtok.  


Det ble da omgjort til et aksjeselskap, med navnet ''C. Blunck A/S''. Virksomheten sysselsatte på denne tiden rundt 200 personer. I 1894 ble den store gården i Kristian IVs gate 8-10 solgt, og firmaet fortsatte tilholdet her som leietakere fram til det i 1914 kjøpte nabogården i nr. 6 hvor den siden holdt til i mange tiår videre.  
Firmaet ble da omgjort til et aksjeselskap, med navnet ''C. Blunck A/S''. Virksomheten sysselsatte på denne tiden rundt 200 personer. I 1894 ble den store gården i Kristian IVs gate 8-10 solgt, og firmaet fortsatte tilholdet her som leietakere fram til det i 1914 kjøpte nabogården i nr. 6 hvor det siden holdt til i mange tiår videre.  


I årene etter 1905 lå mye av byens byggevirksomhet nede som følge av [[Kristianiakrakket]] sommeren 1899, men firmaet leverte til industrietablering, utvidelse og moderniseringer, og sto for innlegging av vann og avløp på [[Det kongelige slott|Slottet]], med nytt bad i selve hovedbygningen og i stallbygningen samt et bryggerhus. Av andre større arbeider denne tiden, både nyanlegg og moderniseringer, var blant annet:
I årene etter 1905 lå mye av byens byggevirksomhet nede som følge av [[Kristianiakrakket]] sommeren 1899, men firmaet leverte til industrietablering, utvidelse og moderniseringer, og sto for innlegging av vann og avløp på [[Det kongelige slott|Slottet]], med nytt bad i selve hovedbygningen og i stallbygningen samt et bryggerhus. Av andre større arbeider denne tiden, både nyanlegg og moderniseringer, var blant annet:
Linje 31: Linje 31:
* [[Schous bryggeri]] (1913)
* [[Schous bryggeri]] (1913)
* [[Skofabrikken Norge]] (1913)
* [[Skofabrikken Norge]] (1913)
* [[Folkehelseinstituttet|Statens seumsinstitutt]] (1913-1914)
* [[Folkehelseinstituttet|Statens serumsinstitutt]] (1913-1914)
* [[Ullevål universitetssykehus|Ullevål sykehus]] (1913-1914)
* [[Ullevål universitetssykehus|Ullevål sykehus]] (1913-1914)
* [[Moss sykehus]] (1914)
* [[Moss sykehus]] (1914)
* [[Hovedbanen]] (1914)
* [[Hovedbanen]] (1914)
* [[Norsk motor- og dynamofabrikk]] (1914)
* [[Norsk motor- og dynamofabrikk]] (1914)
* De underjordiske offentlige toalettene på [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] og [[Stortings plass]].
* De underjordiske offentlige toalettene på [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] og [[Stortingsplass]] (1914).


Ved [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914]] fikk firmaet sølvmedalje for meieriaanlegg.
Ved [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914]] fikk firmaet sølvmedalje for meierianlegg.


Deler av virksomheten ble solgt ut, blant annet det mekaniske verkstedet i 1929. Navnet ble da endret til ''C. Blunck & Co. A/S'' og fortsatte som rørleggervirksomhet, grossist og utsalg til 1938 da rørleggervirksomheten videreført som ''Eide og Hauge A/S''.  
Deler av virksomheten ble solgt ut, blant annet det mekaniske verkstedet i 1929. Navnet ble da endret til ''C. Blunck & Co. A/S'' og fortsatte som rørleggervirksomhet, grossist og utsalg til 1938 da rørleggervirksomheten gikk inn i det nystartede firmaet ''Eide og Hauge A/S''. ''C. Blunck & Co. A/S'' ble da videreført som en ren handelsforretning innen rørbransjen som solgte hovedsakelig til rørleggere og forhandlere rundt i landet.


I 1972 gikk grossist og utsalgsvirksomheten ''C. Blunck & Co. A/S'' sammen med ''AS G. Christensen'' og ''Norsk Rørhandel AS'' i selskapet ''Blunck-Christensen AS''.  
På et fotografi fra 1969 er firmaet registrert i [[Professor Birkelands vei (Oslo)|Professor Birkelands vei]] 32-36, sammen med blant andre ''Norsk Rørhandel AS''.
 
I 1972 gikk denne grossist og utsalgsvirksomheten i ''C. Blunck & Co. A/S'' sammen med ''AS G. Christensen'' og ''Norsk Rørhandel AS'' i selskapet ''Blunck-Christensen AS''.  


Tallrike sammenslåinger og oppkjøp i bransjen fulgte, og det er per 2023 i rørgrossisten ''Brødrene Dahl AS'', en del av Dahl Optimera Norge, som er eid av det internasjonale konsernet [[Saint-Gobain]] at en kan finne de firmamessige sporene etter Norges første rørleggerbedrift.
Tallrike sammenslåinger og oppkjøp i bransjen fulgte, og det er per 2023 i rørgrossisten ''Brødrene Dahl AS'', en del av Dahl Optimera Norge, som er eid av det internasjonale konsernet [[Saint-Gobain]] at en kan finne de firmamessige sporene etter Norges første rørleggerbedrift.
Linje 61: Linje 63:


{{artikkelkoord|59.9153|N|10.73838|Ø}}<!-- Til Kristian IVs gate 8-10-->
{{artikkelkoord|59.9153|N|10.73838|Ø}}<!-- Til Kristian IVs gate 8-10-->
[[Kategori:Rørleggere]]
 
[[Kategori:Fabrikker]]
[[Kategori:Rørleggerforetak]]
[[Kategori:Metallindustri]]
 
[[Kategori:Metallvareproduksjonssteder]]
[[Kategori:Etableringer i 1852]]
[[Kategori:Etableringer i 1852]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
{{bm}}
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1859870...1939266»