Camilla Collett

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Camilla Collett var forfatter og feminist. Hun var den første kvinnen som skrev en samfunnsrefsende roman. Det meste av forfatteskapet brukte hun til å vise skjevhetene i samfunnet, og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner. Camilla hadde et langt og innholdsrikt liv. Og hun vil for alltid bli stående som et symbol på kvinnesaken.

Camilla Collett var den første som skrev om kvinnesaken i offentligheten

Biografi

Camilla Collett ble født i Kristiansand 23. januar 1813, død 6. mars 1895 i Kristiania). Hun ble døpt Jakobine Camilla Wergeland. Moren var Alette Dorothea Wergeland, 1780 - 1843. Hun var født Thaulow. Faren var Eidsvollmannen og presten Nicolai Wergeland, 1780 - 1848. Han er født på Osterøy. Hun er søsteren til Henrik Arnold Wergeland, 1808 - 1845. De var fem søsken i alt. De tre andre søskene var:

• Augusta Antonette Wergeland, gift , 1810-1874
• Harald Titus Alexis Wegeland, 1811-1893
• Joseph Franz Oscar Wergeland, 1815-1895

I 1841 ble hun gift med Peter Jonas Collett, 1813-1851. De var bare gift i 10 år før hun ble enke. De fikk fire barn sammen:

• Robert Collett, 1842-1913. Zoolog.
• Alf Collett, 1844-1919. Genealog og historiker.
• Oscar Collett, 1845-1911. Cand. Jur. Sekretær i utenrikskabinettet
• Emil Collett, 1848-1904. Sivilingeniør

Enke

Det ble ikke et langt ekteskap mellom Jonas og Camilla. Hun ble tidlig enke, noe som ikke var enkelt på denne tiden. Som så mange andre i hennes situasjon måtte hun gå til det vanskelige valget og gi fra seg to av barna. Nå var hun heldigere enn de fleste, da hun hadde slektninger som kunne ta seg av dem.

Camella skriver en del om det å være enke. Hvordan det er å leve på en knapp enkepensjon. Under ekteskapet med Jonas hadde hun mistet kontakten med mange av sine tidligere venner. Og hun opplevde ikke at mange av dem kom tilbake når hun ble alene. En enke ble ofte isolert fra det sosiale liv. Og hun måtte på ingen måte finne på å gå for godt kledt.

Nå hadde Camilla litt mer enn enkepensjonen å leve for. Hun var den første kvinnen som fikk lønn fra staten. Men vi merker at det er en bitter kvinne som sitter igjen med knappe ressurser.

Forfatteren Camilla Collett

Det var først etter at hun ble enke at Camilla Collett begynte å skrive for alvor. Hun skrev en del med mannen sin, men ga ikke ut noe selv.

I 1842 skrev hun en eventyrfortelling, Kattekverna. Den ble gitt ut under Kvernsagn i Asbjørnsens norske Folke-og Huldresagn. Og som en kan lese i forordet til denne boka hadde hun skrevet største del av inledningen til Graverens Fortællinger og inledende ord til Fra Fjeldet og Sæteren . Asbjørnsen skriver også at han er veldig takknemlig for at Peter Jonas og Camilla hadde lest gjennom samtlige huldre-eventyr og gitt han gode innspill om teksten.

Camilla skrev fortellinger, dikt, dagboknotater, essays og artikler. Som mange andre fortattere var hun en ivrig brevskriver, og mange av brevene er utgitt. I 1913 kom det ut en minneutgave av hennes samlede verker gitt ut av Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag. Den består av tre bind.

Men Amtmandens døtre vil for alltid bli stående i en særstilling. Den blir betegnet som det viktigste bidraget til kvinnesaken i vårt land. Den første utgaven kom ut i 1854.

Camilla Collett ga hun ut det første hun skrev anonymt, noe som var vanlig for den skrivende kvinne på denne tiden. Det var først i 1873 når hun ga ut siste bind av Sidste Blade hun satte sitt virkelige navn på boken.

Camilla og kvinnesaken

Camilla Collett var en kvinne som sto opp for sine meninger. Hun skrev om skjevhetene i samfunnet og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner. Vi hadde ikke sett henne på barrikadene med paroler, for det var de indre verdier hun kjempet for. Hun henvendte seg ofte til menn for og få dem til å våkne. Camilla mente at det ville bli lettere å nå fram med kvinnenes sak dersom mennene argumenterte for den. "[…] hvergang en Mand opløfter sin Røst i vor Sag […] drages vi Aartier nærmere Opfyldelse.” Men hun hadde selvfølgelig en visjon og et mål: "En Dag vil komme, da Sagen foløser sig selv. Bevidstheden om den Ret vil da have gjennemtrængt hele Samfundsatmosfæren. Vi indaander den med Luften; den vil gaa som Blomsterstøvet med Vinden, usynlig, ufattelig, og med uimodstaaelig Magt vil den gribe alle, baade Underkuerne og de fokuede. Da[…] vil det være ligegyldigt, hvem der taler, Mand eller Kvinde."

Som tidligere nevnt så var hun den første kvinnen som fikk lønn fra staten. I Om Kvinden og ennes stilling har hun gjort om begrunnelsen til å gjelde en mann for å få fram hvor lite verdsatt du blir som kvinne:

• Hans Fader var en af Rigsforsamlingens mere fremdragende Mænd.
• Hans Broder maa regnes til en af Landets første Digtere.
• Han havde en Fætter, der har beklædt en hæderlig Post ved vort Universitet.
• Dertil kommer, at han ved Digterverker, der hører til det mest fremragende i vor Litteratur, har erhvervet sig grundet Krav på Nationens Erkjendlighet [...].

Hun snur ofte rundt på ting for å vise hvilken urettferdig behandling kvinnen får. Selv om det ofte var menn hun prøvde og nå, prøvde hun også å vekke kvinnene. Hun viste hvordan likegyldighet og misunnelse ødela for det samholdet som skulle til for at kvinnesaken skulle få en seier.

Hennes stemme rekker langt inn i vår tid, og det er ikke tvil om at hun la et viktig grunnlag for de godene vi nyter i dag.

Bibliografi

Romaner

• Amtmannen Døtre.I, Johan Dahl forlag, 1854.
• Amtmannen Døtre.II, Johan Dahl forlag, 1855.

Fortellinger

• Kongsgaard. I: Fortællinger, P.F. Steensballe, 1860.
• Eventyrsara og hendes Datter. I: Fortællinger, P.F. Steensballe, 1860.
• Langs Andelven. I: Fortællinger, P.F. Steensballe, 1860.
• Prindsesse Kallinkas Veninde. I: Fortællinger, P.F. Steensballe, 1860.
• Et Gjendsyn. I: Fortællinger, P.F. Steensballe, 1860.
• Ved Badet og i Dalen. I: Fortællinger, P.F. Steensballe, 1860.
• Forskjellige Glæder. I: Fortællinger, P.F. Steensballe, 1860.
• Octoberphantasier. I: Fortællinger, P.F. Steensballe, 1860.

Skrifter

• I de lange Nætter, I.W. Cappelen, 1862
• Paa et gammelt Hærresede."
• En Undersøisk Debat.
• Sidste Blade. 1ste række., Gyldendalske Boghandel, 1868.
  • Berlins Gader.
  • Museet alligevel.
  • Besøge eller ikke besøge.
  • Tyske Forfatterinder.
  • Pensioner i Paris.
  • Tre Dage i Versailles.
  • Afskedsstemning.
  • Ikke hjemme.
  • Det Smukkeste Billede.
  • Aldrig fornøiet - altid fornøiet.
  • En Barneerindring-
  • Mere fra Paris.
• Sidste Blade, 2den og 3dje række, P.T. Mallings Boghandel, 1872.
  • Om Forfattere og Forfatterskab.
  • Om forskjellige Ting
  • Til Hedevig Maribo.
  • Om Kvinden og hendes Stilling.
  • Dyreskikkelser.
  • Urner og Cypresser.
  • Tre Kongemonumenter.
  • Engle og Drenge.
• Sidste Blade, 4de og 5te række, P.T. Mallings Boghandel, 1873.
  • Byen og Stranden.
  • Efter Opførelsen af "Et Rigt Parti".
  • Strikketøisbetragtninger.
  • Bloksbjerg.
  • En gammel Sag og en gammel Landevei.
  • En Drøm i Skoven.
  • Fra et hjemligt Standpunkt.
  • Til bedre Forstaaelse.
• Fra de stummes Leir, P.T. Mallings Boghandel, 1877.
  • I.
    • Kvinden i Litteraturen (1ste afdeling).
    • Kvinden i Litteraturen (2den afdeling).
    • Et Aarhundretdets Tantalus.
  • II.
    • Breve og Tilegnelser til forskjellige.
• Mod Strømmen. Første Række, Andr. Schous Forlag, 1879.
  • Hjemlige Tilstande, Første Række.
  • Hjemlige Tilstande, Anden Række.

Mod Strømmen. Anden Række, Andr. Schous Forlag, 1885

• • Udefra hjemad.
  • Efter Læsingen.

Efterslæt, 1837-1895

Litteratur

• Steinfeld, Torill(1996). Den unge Camilla Collett. Oslo: Gyldendal.
• Ørjasæter, Kristin (2003).Camilla. Oslo: Cappelen.