Carl Arnold (1794–1873)

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 15. mai 2017 kl. 10:09 av PaulVIF (Samtale | bidrag) (Liv og virke)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Carl Arnold fotografert ca. 1870
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Friedrich Carl Gottfried Arnold (født 6. mai 1794 i Neunkirchen (nå Bad Mergentheim), Baden-Württemberg, Tyskland, død 11. november 1873 i Christiania) var pianist, organist, dirigent, komponist og musikkteoretiker, fra 1848 bosatt i Christiania, hvor han virket livet ut, og hvor han betydde mye for musikkmiljøet.

Familie

Carl Arnold var sønn av musiker Johann Gottfried Arnold (1769–1806) og Luisa Katharina Öttinger (1769–1849), og ble gift i 1820 med Henriette Kisting (1801–1881). Han var far til kammermusikeren Carl Arnold jr. (1824-1867).

Liv og virke

Faksimile fra Aftenposten 11. november 1873: Utsnitt av nekrolog over Carl Arnold

Carl Arnold fikk sin første musikkundervisning hos sin far, som var cellist og komponist. Faren døde tidlig, men hans venner i frimurerlosjen i Frankfurt sørget for ham.

Mellom 1812 og 1815 levde Arnold som adoptivsønn hos Mozart-forleggeren Anton André i Offenbach. Han gjennomførte sin første konsertturné som pianist i 1815, og publiserte samtidig sine første klaververker. Fra 1819 virket han i fem år som pianist og pedagog i St. Petersburg, men flyttet i 1824 tilbake til Berlin. Her underviste han ved det prøyssiske hoff. I 1835 ble Carl Arnold musikkdirektør i Münster, og i løpet av en periode på ti år fremførte han en lang rekke av oratoriene til Händel, Haydn og Mendelssohn.

I forbindelse med en europeisk turne kom Arnold i 1848 til Christiania, hvor han bosatte seg. Her ble han engasjert som dirigent for det Philharmoniske Selskab, og fra 1858 var han dessuten organist i Trefoldighetskirken.

Arnold grunnla Christianias første organist- og komposisjonsskole og gav over en tiårs periode en rekke fattige musikkstudenter gratis undervisning. Blant hans mest kjente elever var Halfdan Kjerulf, Otto Winter-Hjelm og Johan Svendsen.

Mellom 1850 og 1860 fikk Arnold en rekke offentlige komposisjonsoppdrag, blant annet komponerte han i 1860 musikk til Andreas Munchs kantate til kroningen av Karl XV i Nidarosdomen, og året etter tonesatte han Welhavens kantate i anledning universitetets 50-årsjubileum. Han komponerte også flere symfoniske og kammermusikalske verk. Arnold forble aktiv som musiker til langt opp i 70-årene, som organist i Trefoldighetskirken.

Ved folketellingen for Kristiania i 1865 er Arnold oppført som organist med bostedsadresse Akersgata 65 (den store leiegården Maltheby, oppført i 1844), vis-a-vis Trefoldighetskirken.

Ettermæle

Carl Arnold er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

I en nekrolog i Aftenposten 11. november 1873 ble Carl Arnold beskrevet slik (utdrag):

Vort lands antagelig ældste musiker, organist ved Trefoldighedskirken Carl Arnold er iformiddag afgaaet ved døden efter længre tids sygeleie, i en alder av 79 ½ aar. … I det urolige aar 1848 kom Arnold tilligemed sin søn, den senere afdøde talentfulde violoncellist, her til Kristiania, vel i begynnelsen uden den hensigt her at tage fast ophold. Men forholdene have artet sig saa, at han siden er forblevet her. … Han har i det hele baade som kunstner og som menneske erhvervet sig en velgrundet høiagtelse blant alle, noget, der ogsaa fra mange kanter lagdes for dagen paa han og hans hustrues guldbryllupsfest for trende aar siden, ved hvilken anledning han ogsaa blev dekoreret med St. Olafs Ordenens ridderkors “for fortjenstfuld kunstnervirksomhed”.

Carl Arnold er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Komponist er benyttet på gravminnet.

I 1874 laget Stephan Sinding en byste av Carl Arnold, som i dag er plassert i Gamle Logen i Oslo, for øvrig der han opptrådte for første gang i Norge i 1848. Han var ridder av St. Olavs Orden.

Kilder

Eksterne lenker