Carl Arnoldus Müller (1818–1893)

Carl Arnoldus Müller (født 20. desember 1818 i Trondheim, død 21. august 1893) var skolemann og politiker, mangeårig rektor ved katedralskolene i både Trondheim og Kristiania, varamann til Stortinget og ordfører i Trondheim.

Carl Arnoldus Müller, ukjent datering.
Foto: Ukjent, Wikimedia Commons/Trondheim byarkiv.

Familie

Carl Arnoldus Müller var sønn av apoteker Jørgen Carsten Müller (d. 1845) og Caroline Jacobine Sylow. Han ble gift i 1851 med sin kusine Arnoldine von Westen Sylow Kjeldsberg (1824–98), som var enke etter hans bror Nicolai Reinholt Müller (1812-1848). Han var farfar til lege, professor Carl Arnoldus Müller (1876-1983) og morfar til språkforskeren Carl Hjalmar Borgstrøm (1909-1986), sønn av komponisten Hjalmar Borgstrøm (1864-1925).

Liv og virke

Müller gikk ut fra Trondheim katedralskole i 1837, og tok filologisk embetseksamen i 1844. Han studerte også tre semestre ved Københavns universitet.

Han var hovedlærer i latin ved Nissens Latin- og Realskole i Christiania til 1850, og ved Christiania katedralskole 1850–51, før han i 1851 begynte ved Trondheim katedralskole. Fra 1853 var han rektor der etter Frederik Moltke Bugge (1806–53). Müller var dessuten 1868-1876 suppleant til Stortinget (fire perioder), og var ordfører i Trondheim i 1871.

Müller ble i Trondheim til i 1874 da han ble rektor ved Christiania katedralskole etter Hartvig Nissen, en stilling han hadde til sin død.

Müller var medlem av den kongelige kommisjonen av 1865 som utarbeidet forslag til revisjon av det høyere skolevesenet, og fra 1884 var han formann i Undervisningsinspeksjonen. Han var dessuten medlem av Christiania Theaters styre fra 1875 til 1879.

Müller var ellers kjent for sine oversettelser, blant annet sto han bak den første oversettelsen av Ludvig Holbergs Epigrammer i 1862.

Ettermæle

 
Carl Arnoldus Müller er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

I sin artikkel om Carl Arnoldus Müller i Norsk biografisk leksikon (1940) skrev Einar Boyesen blant annet:

Hans elever fant ham streng, men elsket ham som sin samtids ypperste latinlærer. For Nissens reformskole var han en kraft. I Trondheim løftet hans energi og fasthet skolen op til dens gamle anseelse. Og i Kristiania vant han den samme dype respekt for fremragende dyktighet, for rettsinn, takt og karakterens noblesse. Av politisk anskuelse var M. konservativ og så med bekymring på den voksende radikalisme.

I 1882 ble Müller utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Müller er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Rektor er benyttet på gravminnet.

Kilder og referanser

 
Faksimile fra Aftenposten 22. august 1893: utsnitt av nekrolog over Carl Arnoldus Müller.