Carl Berner (1841–1918): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(38 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Carl Berner gravminne.jpg|Carl Berner er gravlagt ved Vestre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{Thumb|Carl Berner portrett.jpg|Carl Berner fotografert på 1890-tallet.|[[Ludwik Szacinski]]/Oslo Museum.)}}
{{thumb|Storthingspræsident Berners Begravelse - no-nb digifoto 20160330 00317 NB NS NM 08938.jpg|Fra Berners begravelse|[[Narve Skarpmoen]]}}
'''[[Carl Berner (1841–1918)|Carl Christian Berner]]''' (født 20. november 1841 i [[Christiania]], død 25. mai 1918) var lærer, politiker (V) og embetsmann med en variert karriere. Som stortingspresident spilte han en sentral rolle i 1905 i forbindelse med [[unionsoppløsningen]].


{{thumb høyre|Carl Berners plass.jpg|Carl Berners plass i Oslo.|[[Ida Tolgensbakk]] (2009)}}


'''[[Carl Berner (1841-1918)|Carl Berner]]''' (1841 – 1918) var politiker (V) og embetsmann. Han ble født i Christiania som sønn av stiftsoverrettsassessor Oluf Steen Julius Berner (1809–55) og Marie Louise Falkenberg (1816–41). Han var gift med med Olivia Berner (1841 – 1919), og far til arkitektene Jørgen Berner (1873–1955) og Carl Berner (1877–1943).
== Familie ==


Carl Berner var Venstre-politiker, innvalgt på Stortinget 1886–1909. Han var kirke- og undervisningsminister 1892–1893 og Venstres formann 1903–1909.  
Carl Berner var sønn av stiftsoverrettsassessor [[Oluf Steen Julius Berner]] (1809–55) og Marie Louise Falkenberg (1816–41). Han var gift med Olivia Berner (1841 – 1919), og var far til arkitektene [[Jørgen Berner]] (1873–1955) og [[Carl Berner (1877-1943)]].


Berner var stortingspresident 1898–1909, og spilte en sentral rolle under [[unionsoppløsningen]] i [[1905]].  
== Liv og virke ==
{{Thumb|Carl Berner gravminne.jpg|Carl Berner er gravlagt i familiegrav ved [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Carl Berner ble tidlig foreldreløs, moren døde få uker etter fødselen og faren da han var 14 år. Siden bodde han i [[Larvik]] hos morens familie, hvor han tok studenteksamen i 1859. Deretter studerte han realfag ved universitetet i Christiania, men uten å fullføre.  


Berner var 1874 – 91 direktør for den nye tekniske skolen i Bergen. Han var medlem av Nobelkomiteen 1904–1918.  
Berner var lærer og senere inspektør ved [[Aars og Voss skole]] i Christiania mellom 1866 og 1874. 1874–1891 var han direktør for den nye tekniske skolen i Bergen.
 
Carl Berner var innvalgt på Stortinget for Venstre 1886–1909. Han var  kirke- og undervisningsminister 1892–1893, og dessuten Venstres formann 1903–1909.
 
Berner var stortingspresident 1898–1909, og spilte en sentral rolle under [[unionsoppløsningen]] i [[1905]]. Han deltok i [[Karlstadkonvensjonen|Karlstadforhandlingene]], og han ledet Stortingets møte 7. juni 1905.
 
Under kroningen av kong Haakon og dronning Maud i [[Nidarosdomen]] 22. juni 1906 var det Carl Berner som ''avsluttet'' seremonien med ordene: ''Kroningsagten er nu fuldført. Lad os alle forene os i et Gud bevare Kongen''.
 
Berner var medlem av Nobelkomiteen 1904–1918.
 
== Ettermæle ==
{{Thumb|Carl Berners plass.jpg|Carl Berners plass i Oslo.|[[Bruker:Ida Tolgensbakk|Ida Tolgensbakk]] (2009)}}
I en nekrolog i [[Aftenposten]] 26. mai 1918 (usignert), ble Berner beskrevet slik (utdrag):
 
{{sitat|Han ydede sit fædreland tjenester i mange hverv. Men folket vil alltid mindes ham, slig som Chr. Krohg har malet ham i sit store billede, paa Storthingets præsidentstol. Den lille tætbyggede skikkelsen med det hvide hoved og det fine intelligente ansigt. De kloge blaa øine ser prøvende og vaktsomt, litt mysende gjennom brilleglasene ud over forsamlingen, som han vidste at lede med en raskhed, greihed og takt, der bliver nevnt  som eksempel for alle senere presidenter.}}
 
Carl Berner er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Stortingspræsident'' er benyttet på gravminnet.


[[Carl Berners plass]] i Oslo er oppkalt etter ham.
[[Carl Berners plass]] i Oslo er oppkalt etter ham.


Carl Berner er gravlagt i familiegrav ved [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.
== Kilder og referanser ==
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Carl_Berner/utdypning_%E2%80%93_1 Leiv Mjeldheim om Carl Berner i Norsk biografisk leksikon].
*[http://www.kongehuset.no/c27061/artikkel/vis.html?tid=27615 Kongehuset om kroningen i 1906].
* Aftenposten 26. mai 1918, nekrolog, usignert, over Carl Berner.


{{spire}}
==Eksterne lenker==


== Kilder og referanser ==
* {{hbr1-1|pf01052994003156|Carl Berner}}.
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Carl_Berner/utdypning_%E2%80%93_1 Om Carl Berner hos Store Norske Leksikon].


{{DEFAULTSORT:Berner,Carl}}
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1841]]
[[Kategori:Fødsler i 1841]]
[[Kategori:Dødsfall i 1918]]
[[Kategori:Dødsfall i 1918]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:01

Carl Berner fotografert på 1890-tallet.
Foto: Ludwik Szacinski/Oslo Museum.)
Fra Berners begravelse

Carl Christian Berner (født 20. november 1841 i Christiania, død 25. mai 1918) var lærer, politiker (V) og embetsmann med en variert karriere. Som stortingspresident spilte han en sentral rolle i 1905 i forbindelse med unionsoppløsningen.


Familie

Carl Berner var sønn av stiftsoverrettsassessor Oluf Steen Julius Berner (1809–55) og Marie Louise Falkenberg (1816–41). Han var gift med Olivia Berner (1841 – 1919), og var far til arkitektene Jørgen Berner (1873–1955) og Carl Berner (1877-1943).

Liv og virke

Carl Berner er gravlagt i familiegrav ved Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Carl Berner ble tidlig foreldreløs, moren døde få uker etter fødselen og faren da han var 14 år. Siden bodde han i Larvik hos morens familie, hvor han tok studenteksamen i 1859. Deretter studerte han realfag ved universitetet i Christiania, men uten å fullføre.

Berner var lærer og senere inspektør ved Aars og Voss skole i Christiania mellom 1866 og 1874. 1874–1891 var han direktør for den nye tekniske skolen i Bergen.

Carl Berner var innvalgt på Stortinget for Venstre 1886–1909. Han var kirke- og undervisningsminister 1892–1893, og dessuten Venstres formann 1903–1909.

Berner var stortingspresident 1898–1909, og spilte en sentral rolle under unionsoppløsningen i 1905. Han deltok i Karlstadforhandlingene, og han ledet Stortingets møte 7. juni 1905.

Under kroningen av kong Haakon og dronning Maud i Nidarosdomen 22. juni 1906 var det Carl Berner som avsluttet seremonien med ordene: Kroningsagten er nu fuldført. Lad os alle forene os i et Gud bevare Kongen.

Berner var medlem av Nobelkomiteen 1904–1918.

Ettermæle

Carl Berners plass i Oslo.
Foto: Ida Tolgensbakk (2009)

I en nekrolog i Aftenposten 26. mai 1918 (usignert), ble Berner beskrevet slik (utdrag):

Han ydede sit fædreland tjenester i mange hverv. Men folket vil alltid mindes ham, slig som Chr. Krohg har malet ham i sit store billede, paa Storthingets præsidentstol. Den lille tætbyggede skikkelsen med det hvide hoved og det fine intelligente ansigt. De kloge blaa øine ser prøvende og vaktsomt, litt mysende gjennom brilleglasene ud over forsamlingen, som han vidste at lede med en raskhed, greihed og takt, der bliver nevnt som eksempel for alle senere presidenter.

Carl Berner er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Stortingspræsident er benyttet på gravminnet.

Carl Berners plass i Oslo er oppkalt etter ham.

Kilder og referanser

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Carl_Berner_(1841–1918)&oldid=2100733»