Carl Berner (1841–1918): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Carl Berner (1841 – 1918) flytta til Carl Berner (1841–1918): Korr, skal ikke være mellomrom før og etter tankestreken)
(lager overskrifter)
Linje 3: Linje 3:
{{thumb høyre|Carl Berners plass.jpg|Carl Berners plass i Oslo.|[[Bruker:Ida Tolgensbakk|Ida Tolgensbakk]] (2009)}}
{{thumb høyre|Carl Berners plass.jpg|Carl Berners plass i Oslo.|[[Bruker:Ida Tolgensbakk|Ida Tolgensbakk]] (2009)}}


'''[[Carl Berner (1841 – 1918)|Carl Berner]]''' (1841 – 1918) var politiker (V) og embetsmann. Han ble født i Christiania som sønn av stiftsoverrettsassessor Oluf Steen Julius Berner (1809–55) og Marie Louise Falkenberg (1816–41). Han var gift med med Olivia Berner (1841 – 1919), og var far til arkitektene Jørgen Berner (1873–1955) og [[Carl Berner (1877-1943)]].  
'''[[CCarl Berner (1841–1918)|Carl Berner]]''' (født 1841 i Christiania, død 1918) var politiker (V) og embetsmann. Som stortingspresident spilte han en sentral rolle i 1905 i forbindelse med [[unionsoppløsningen]].


Carl Berner var Venstre-politiker, innvalgt på Stortinget 1886–1909. Han var  kirke- og undervisningsminister 1892–1893 og Venstres formann 1903–1909.  
== Familie ==
 
Car Berner var  sønn av stiftsoverrettsassessor Oluf Steen Julius Berner (1809–55) og Marie Louise Falkenberg (1816–41). Han var gift med med Olivia Berner (1841 – 1919), og var far til arkitektene Jørgen Berner (1873–1955) og [[Carl Berner (1877-1943)]].
 
== Liv og virke ==
 
Carl Berner var lærer og senere inspektør ved [[Aars og Voss skole]] i Christiania mellom 1866 og 1874. 1874–1891 var han direktør for den nye tekniske skolen i Bergen.
 
Carl Berner var innvalgt på Stortinget for Venstre 1886–1909. Han var  kirke- og undervisningsminister 1892–1893, og dessuten Venstres formann 1903–1909.  


Berner var stortingspresident 1898–1909, og spilte en sentral rolle under [[unionsoppløsningen]] i [[1905]]. Han deltok i Karlstadforhandlingene, og han ledet Stortingets møte 7. juni 1905.  
Berner var stortingspresident 1898–1909, og spilte en sentral rolle under [[unionsoppløsningen]] i [[1905]]. Han deltok i Karlstadforhandlingene, og han ledet Stortingets møte 7. juni 1905.  
Linje 11: Linje 19:
Under kroningen av kong Haakon og dronning Maud i [[Nidarosdomen]] 22. juni 1906 var det Carl Berner som ''avsluttet'' seremonien med ordene: ''Kroningsagten er nu fuldført. Lad os alle forene os i et Gud bevare Kongen''.
Under kroningen av kong Haakon og dronning Maud i [[Nidarosdomen]] 22. juni 1906 var det Carl Berner som ''avsluttet'' seremonien med ordene: ''Kroningsagten er nu fuldført. Lad os alle forene os i et Gud bevare Kongen''.


Berner lærer og senere inspektør ved [[Aars og Voss skole]] i Christiania mellom 1866 og 1874. 1874 – 1891 var han direktør for den nye tekniske skolen i Bergen. Han var medlem av Nobelkomiteen 1904–1918.  
Berner var medlem av Nobelkomiteen 1904–1918.  


[[Carl Berners plass]] i Oslo er oppkalt etter ham.
== Ettermæle ==
I sin nekrolog 26. mai 1918 skrev Aftenposten blant annet om Berner:


Carl Berner er gravlagt i familiegrav ved [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.
{{sitat|Han ydede sit fædreland tjenester i mange hverv. Men folket vil alltid mindes ham, slig som Chr. Krohg har malet ham i sit store billede, paa Storthingets præsidentstol. Den lille tætbyggede skikkelsen med det hvide hoved og det fine intelligente ansigt. De kloge blaa øine ser prøvende og vaktsomt, litt mysende gjennom brilleglasene ud over  forsamlingen, som han vidste at lede med en raskhed, greihed og takt, der bliver nevnt  som eksempel for alle senere presidenter.}}


I sin nekrolog 26. mai 1918 skrev Aftenposten blant annet:
[[Carl Berners plass]] i Oslo er oppkalt etter ham.


{{sitat|Han ydede sit fædreland tjenester i mange hverv. Men folket vil alltid mindes ham, slig som Chr. Krohg har malet ham i sit store billede, paa Storthingets præsidentstol. Den lille tætbyggede skikkelsen med det hvide hoved og det fine intelligente ansigt. De kloge blaa øine ser prøvende og vaktsomt, litt mysende gjennom brilleglasene ud over  forsamlingen, som han vidste at lede med en raskhed, greihed og takt, der bliver nevnt  som eksempel for alle senere presidenter.}}
Carl Berner er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==

Sideversjonen fra 15. jan. 2014 kl. 20:50

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre

Carl Berner (født 1841 i Christiania, død 1918) var politiker (V) og embetsmann. Som stortingspresident spilte han en sentral rolle i 1905 i forbindelse med unionsoppløsningen.

Familie

Car Berner var sønn av stiftsoverrettsassessor Oluf Steen Julius Berner (1809–55) og Marie Louise Falkenberg (1816–41). Han var gift med med Olivia Berner (1841 – 1919), og var far til arkitektene Jørgen Berner (1873–1955) og Carl Berner (1877-1943).

Liv og virke

Carl Berner var lærer og senere inspektør ved Aars og Voss skole i Christiania mellom 1866 og 1874. 1874–1891 var han direktør for den nye tekniske skolen i Bergen.

Carl Berner var innvalgt på Stortinget for Venstre 1886–1909. Han var kirke- og undervisningsminister 1892–1893, og dessuten Venstres formann 1903–1909.

Berner var stortingspresident 1898–1909, og spilte en sentral rolle under unionsoppløsningen i 1905. Han deltok i Karlstadforhandlingene, og han ledet Stortingets møte 7. juni 1905.

Under kroningen av kong Haakon og dronning Maud i Nidarosdomen 22. juni 1906 var det Carl Berner som avsluttet seremonien med ordene: Kroningsagten er nu fuldført. Lad os alle forene os i et Gud bevare Kongen.

Berner var medlem av Nobelkomiteen 1904–1918.

Ettermæle

I sin nekrolog 26. mai 1918 skrev Aftenposten blant annet om Berner:

Han ydede sit fædreland tjenester i mange hverv. Men folket vil alltid mindes ham, slig som Chr. Krohg har malet ham i sit store billede, paa Storthingets præsidentstol. Den lille tætbyggede skikkelsen med det hvide hoved og det fine intelligente ansigt. De kloge blaa øine ser prøvende og vaktsomt, litt mysende gjennom brilleglasene ud over forsamlingen, som han vidste at lede med en raskhed, greihed og takt, der bliver nevnt som eksempel for alle senere presidenter.

Carl Berners plass i Oslo er oppkalt etter ham.

Carl Berner er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder og referanser

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Carl_Berner_(1841–1918)&oldid=427018»