Carl Deichman: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
I 1726 dro Carl Deichman på en utenlandsreise. Samme år ble han utnevnt til [[fanejunker]] hos [[Frederik IV]]. Forholdet mellom kongen og biskop Deichman var svært godt, noe som må ha bidratt til at han fikk denne utnevnelsen. Men da Frederik VI døde i 1730 falt faren i unåde, og Carl Deichmans karriere ved hoffet fikk da en brå slutt. Faren døde i 1731. I 1733 ble så Carl Deichman tatt i nåde igjen av den nye kongen, [[Christian VI]]. Han ble utnevnt til kanselliråd og [[assessor]] ved [[Overhoffretten]] i Christiania. Der virket han til 1737, da han søkte avskjed blant annet for å ta seg av sine forretninger.
I 1726 dro Carl Deichman på en utenlandsreise. Samme år ble han utnevnt til [[fanejunker]] hos [[Frederik IV]]. Forholdet mellom kongen og biskop Deichman var svært godt, noe som må ha bidratt til at han fikk denne utnevnelsen. Men da Frederik VI døde i 1730 falt faren i unåde, og Carl Deichmans karriere ved hoffet fikk da en brå slutt. Faren døde i 1731. I 1733 ble så Carl Deichman tatt i nåde igjen av den nye kongen, [[Christian VI]]. Han ble utnevnt til kanselliråd og [[assessor]] ved [[Overhoffretten]] i Christiania. Der virket han til 1737, da han søkte avskjed blant annet for å ta seg av sine forretninger.


I 1734 hadde brødrene Wilhelm og Carl sammen med svogeren [[Herman Løvenskiold|Herman Leopoldus]], senere Løvenskiold, kjøpt [[Fossum Jernverk]]. Brødrene kjøpte ut Leopoldus i 1737. I 1739 makeskifta de Fossum med [[Bolvigs Jernverk]] med Leopoldus, for så å senere selge dette tilbake til ham. De var også medeiere andre steder, blant annet [[Eidsfoss Verk]]. Verken Wilhelm eller Carl gifta seg, og de hadde felles hushold på [[Tollbodøya|Tollbodøen]] i Porsgrunn. Wilhelm døde i 1769 med Carl som enearving.  
I 1734 hadde brødrene Wilhelm og Carl sammen med svogeren [[Herman Løvenskiold (1677–1750)|Herman Leopoldus]], senere Løvenskiold, kjøpt [[Fossum Jernverk]]. Brødrene kjøpte ut Leopoldus i 1737. I 1739 makeskifta de Fossum med [[Bolvigs Jernverk]] med Leopoldus, for så å senere selge dette tilbake til ham. De var også medeiere andre steder, blant annet [[Eidsfoss Verk]]. Verken Wilhelm eller Carl gifta seg, og de hadde felles hushold på [[Tollbodøya|Tollbodøen]] i Porsgrunn. Wilhelm døde i 1769 med Carl som enearving.  


Carl Deichman var en av de fremste personer i det nye borgerlige miljøet som utvikla seg på 1700-tallet. De styrket den norske økonomien innenfor [[Danmark-Norge|dobbeltmonarkiet]], og gjennom jernverksindustrien gjorde de et vesentlig bidrag til dansk-norsk krigsinnsats gjennom kanonproduksjon. Et vikig element i dette er det høye utdanningsnivået Carl Deichman og andre i miljøet hadde, noe som førte til at de holdt seg på høyden med den teknologiske utviklinga. Særlig Fossus Jernverk, men også Bolvig og Eidsfoss, sto sentralt i dette. Han var også en lederskikkelse i Porsgrunns kulturelle liv. Fra 1758 var han medlem av Det Kjøbenhavnske Videnskabsselskap, og fra 1769 av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab|Det Trondhjemske Selskab]]. Biblioteket han hadde omkring 6000 bind, samt [[manuskript]]er, [[diplom]] og kart. Han hadde også en betydelig samling av mynter, antikviteter og naturalier. Han skrev også selv, og ga ut bøker om flere forskjellige emner som mineralogi, bergvesen, allmenn historie og biografier. En avhandling om falker og falkejakt ble utgitt posthumt.
Carl Deichman var en av de fremste personer i det nye borgerlige miljøet som utvikla seg på 1700-tallet. De styrket den norske økonomien innenfor [[Danmark-Norge|dobbeltmonarkiet]], og gjennom jernverksindustrien gjorde de et vesentlig bidrag til dansk-norsk krigsinnsats gjennom kanonproduksjon. Et vikig element i dette er det høye utdanningsnivået Carl Deichman og andre i miljøet hadde, noe som førte til at de holdt seg på høyden med den teknologiske utviklinga. Særlig Fossus Jernverk, men også Bolvig og Eidsfoss, sto sentralt i dette. Han var også en lederskikkelse i Porsgrunns kulturelle liv. Fra 1758 var han medlem av Det Kjøbenhavnske Videnskabsselskap, og fra 1769 av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab|Det Trondhjemske Selskab]]. Biblioteket han hadde omkring 6000 bind, samt [[manuskript]]er, [[diplom]] og kart. Han hadde også en betydelig samling av mynter, antikviteter og naturalier. Han skrev også selv, og ga ut bøker om flere forskjellige emner som mineralogi, bergvesen, allmenn historie og biografier. En avhandling om falker og falkejakt ble utgitt posthumt.