Administratorer, Skribenter
44 887
redigeringer
m
→Som næringsdrivende
m (→Roller) |
|||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Hagman og hustruen ble av Oslo byrett dømt til å betale de først forfalne 15.000 kr. med renter og 800 kr. i omkostninger. Hagman anmeldte så fru Langbeck for bedrageri. Han førte en kontordame på hotellet som vitne på at fru Langbeck hadde forfalsket hotellets omsetningsbok, slik at boet for de to siste månedene innen Hagman overtok hotellet viste en omsetning på 17.000 kr. og 15.000 kr. istedenfor 7.000 kr. og 5.000 kr. Fru Langbeck kunne etter anmeldelsen ikke finne omsetningsboken, og mente at den hadde måtte ha kommet bort under flyttingen. Hun var derfor ikke i stand til å motbevise Hagmans påstand. Omsetningsboken kom imidlertid til rette igjen på et ganske merkelig vis. Da én av fru Langbecks bekjente, operasangeren Karl Johansen, en dag var i Tønsberg kom han til å prate med hustruen til en hvalskytter, som også kjente fru Langbeck. De snakket blant annet om anmeldelsen mot henne og om den forsvunne boken. Så sier hvalskytterhustruen: «Men det skulle vel ikke være den boken som min lille gutt har!» Hagman og hustruen kjørte i bil til kvinnens hjem på Nøtterøy, der de fant omsetningsboken til Hotell Boulevard blant guttens lekesaker. | Hagman og hustruen ble av Oslo byrett dømt til å betale de først forfalne 15.000 kr. med renter og 800 kr. i omkostninger. Hagman anmeldte så fru Langbeck for bedrageri. Han førte en kontordame på hotellet som vitne på at fru Langbeck hadde forfalsket hotellets omsetningsbok, slik at boet for de to siste månedene innen Hagman overtok hotellet viste en omsetning på 17.000 kr. og 15.000 kr. istedenfor 7.000 kr. og 5.000 kr. Fru Langbeck kunne etter anmeldelsen ikke finne omsetningsboken, og mente at den hadde måtte ha kommet bort under flyttingen. Hun var derfor ikke i stand til å motbevise Hagmans påstand. Omsetningsboken kom imidlertid til rette igjen på et ganske merkelig vis. Da én av fru Langbecks bekjente, operasangeren Karl Johansen, en dag var i Tønsberg kom han til å prate med hustruen til en hvalskytter, som også kjente fru Langbeck. De snakket blant annet om anmeldelsen mot henne og om den forsvunne boken. Så sier hvalskytterhustruen: «Men det skulle vel ikke være den boken som min lille gutt har!» Hagman og hustruen kjørte i bil til kvinnens hjem på Nøtterøy, der de fant omsetningsboken til Hotell Boulevard blant guttens lekesaker. | ||
Gutten var kommet i besittelse av boken da han hadde vært sammen med sine foreldre i Oslo, der faren skulle kjøpe en bil av Langbeck. Etter at salget var i orden, gikk Langbeck og hvalskytteren sammen med hustruene på Den Røde Mølle. For at gutten skulle ha noe å fordrive tiden med, fikk han omsetningsboken, som fru Langbeck mente at hun ikke hadde mer bruk for, siden salget av hotellet var avsluttet. Gutten hadde tegnet grundig i den med rød og blå blyant. Han tok den med seg til Nøtterøy, der han siden klistret den full av glansbilder. Det var derfor ikke mye igjen å se av regnskapstallene. Fru Langbeck gav boka til sin advokat, Gjerdrum, som lot rettskjemiker Bruff undersøke den. Resultatet av undersøkelsen var at den anerkjente rettskjemikeren kunne påvise at boken ikke hadde vært gjenstand for forfalskning. Hagmans anmeldelse mot fru Langbeck ble da henlagt. Langbeck inngav deretter anmeldelse mot Hagman og kontordamen for falsk anmeldelse og for forsøk på å påføre en annen person siktelse for bedrageri. Allerede høsten 1930 hadde Statsadvokaten begjært rettslig etterforskning mot Hagman, men den ble atskillig forsinket på grunn av nye momenter som hadde tilkommet. | Gutten var kommet i besittelse av boken da han hadde vært sammen med sine foreldre i Oslo, der faren skulle kjøpe en bil av Langbeck. Etter at salget var i orden, gikk Langbeck og hvalskytteren sammen med hustruene på ''Den Røde Mølle''. For at gutten skulle ha noe å fordrive tiden med, fikk han omsetningsboken, som fru Langbeck mente at hun ikke hadde mer bruk for, siden salget av hotellet var avsluttet. Gutten hadde tegnet grundig i den med rød og blå blyant. Han tok den med seg til Nøtterøy, der han siden klistret den full av glansbilder. Det var derfor ikke mye igjen å se av regnskapstallene. Fru Langbeck gav boka til sin advokat, Gjerdrum, som lot rettskjemiker Bruff undersøke den. Resultatet av undersøkelsen var at den anerkjente rettskjemikeren kunne påvise at boken ikke hadde vært gjenstand for forfalskning. Hagmans anmeldelse mot fru Langbeck ble da henlagt. Langbeck inngav deretter anmeldelse mot Hagman og kontordamen for falsk anmeldelse og for forsøk på å påføre en annen person siktelse for bedrageri. Allerede høsten 1930 hadde Statsadvokaten begjært rettslig etterforskning mot Hagman, men den ble atskillig forsinket på grunn av nye momenter som hadde tilkommet. | ||
Hva som ble resultatet av dette, vites ikke. Hagman og hustruen anket dommen i Oslo byrett til Høyesterett, men ved sakens pårop ble det opplyst om at partene hadde inngått forlik, hvoretter saken ved kjennelse ble hevet. Dette ble meddelt i ''Arbeiderbladets'' utgave av 31. oktober 1932. | Hva som ble resultatet av dette, vites ikke. Hagman og hustruen anket dommen i Oslo byrett til Høyesterett, men ved sakens pårop ble det opplyst om at partene hadde inngått forlik, hvoretter saken ved kjennelse ble hevet. Dette ble meddelt i ''Arbeiderbladets'' utgave av 31. oktober 1932. | ||