Skribenter
95 606
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(12 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Mörner var | Mörner var sønn av godseier, hoffjegermester og [[friherre]] Carl Gustav Mörner af Tuna (1725–1787) og Margareta Fredika Duse (1732–1800). Han giftet seg 24. desember 1810 med kunstneren og den politiske aktivisten Charlotta Elisabeth Arfwedson (1776–1862), datter av grosserer, [[kommerceråd]] Carl Christopher Arfwedson (1735–1826) og Catharina Charlotta von Langenberg (1754–1834). Hans hustru fungerte som rådgiver for Mörner. Han var også medlem av ''Kungliga Akademien för de fria konsterna''. | ||
Han tilhørte en gammel adelsslekt som var innvandret til Sverige fra Brandenburg i 1596. To grener av slekten fikk friherreverdighet på 1600-tallet, en gren ble grever 1716, mens Mörner ble selv greve i 1800. | Han tilhørte en gammel adelsslekt som var innvandret til Sverige fra [[Brandenburg]] i 1596. To grener av slekten fikk friherreverdighet på 1600-tallet, en gren ble grever 1716, mens Mörner ble selv greve i 1800. | ||
Hab ble militært utdannet og ble [[kadett]] ved artilleriet i 1772. Han tjenstegjorde som yrkesoffiser under [[Gustav III]] og [[Gustaf IV Adolf]], og hos sistnevnte tjenestegjorde han også ved hoffet. Etter at Gustav IV Adolf ble avsatt i 1809, ble han utnevnt av [[Karl II| | Hab ble militært utdannet og ble [[kadett]] ved artilleriet i 1772. Han tjenstegjorde som yrkesoffiser under [[Gustav III av Sverige|Gustav III]] og [[Gustaf IV Adolf]], og hos sistnevnte tjenestegjorde han også ved hoffet. Etter at Gustav IV Adolf ble avsatt i 1809, ble han utnevnt av [[Karl II|Carl XIII]] til befalshaver for den søndre armé i Skåne, og 1811 ble han viseguvernør og befalshaver i [[Vorpommern|Svensk Pommern]]. I årene 1812–18 var han ''överståthållare'' i Stockholm, og han nådde toppen av den militære rangstige da han i 1816 ble [[feltmarskalk]], kort tid før han ble utnevnt til stattholder i Norge. | ||
== Stattholder == | == Stattholder == | ||
Mens han var stattholder i Norge i årene 1816-1818, skaffet han seg god innsikt i norske forhold og foretok i 1817 en krevende reise nordafjells. Han var populær i Christiania og var et naturlig midtpunkt i hovedstadens selskapsliv, brukte mye tid på representasjon og holdt fine fester i [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paleet]], hvor også studenter og [[kadett]]er ble invitert. | |||
I Norge ble et også satt pris på at han gikk inn for ersatning for de som hadde lidd skade ved [[Krigen mot Sverige 1814|krigen i Smålenene i 1814]]. Hans administrasjon bestod bare av en adjutant og protokollsekretæren August von Hartmansdorff. Sistnevnte hadde blant annet ansvaret for å redigere Mörners hyppige innberetninger til kronprins Karl Johan. Dessuten holdt han orden på det kompliserte økonomiske samrøret mellom kongehuset og den norske stat. | |||
Blant stattholderens oppgaver var også å supplere regjeringens innstillinger, og måtte ofte megle mellom Karl Johan og regjeringen. Han sto særlig nær finansminister [[Herman Wedel Jarlsberg]], og støttet han i økonomiske saker. Men han snakket også Karl Johan etter munnen, særlig i [[flaggsaken]] og i arbeidet med å avskaffe [[adel]]en og fram mot det endelige vedtaket av [[Adelsloven]] i 1821. | |||
Karl Johan mente imidelertid at Mörner var for ettergivende overfor nordmennene, og Mörner søkte da avskjed og gikk høsten 1818 av med «Nationens Agtelse». | |||
== Personen == | == Personen == | ||
Da han kom tilbake i Stockholm etter stattholdertiden ble Mörner i 1819 ordfører i ''Riksgäldskontoret'', men trakk seg snart tilbake til privatlivet på sitt gods like utenfor Stockholm. Han avslo pensjon, noe Hartmansdorff mente skyldtes at han var skuffet over å være misforstått og miskjent. | |||
I årene 1794–1812 var Mörner sekretær ved ''Kongelig Majestets orden'', og på riksdagen i 1815 ledet han adelens møter som landmarskalk. Mörner ble ridder av Svärdsorden i 1772 og kommandør av [[Nordstjerneordenen|Nordstjärneorden]] i 1794. At han var frimurer fremgår av at han 1812 ble ridder av Carl XIII:s orden. I 1812 ble han også tildelt [[Serafimerorden]], Sveriges høyeste orden og 1814 ble han «en av rikets herrar». Han eide godsene Ågesta, Stora og Lille Orrlångsjö i Stockholms län. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://nbl.snl.no/Carl_Mörner_Af_Tuna Carl Mörner Af Tuna] i [[Norsk biografisk leksikon]] | * [https://nbl.snl.no/Carl_Mörner_Af_Tuna Carl Mörner Af Tuna] i [[Norsk biografisk leksikon]] | ||
* [http://runeberg.org/sbh/b0164.html Carl Carlsson Mörner] i ''Svenskt biografiskt handlexikon'' | * [http://runeberg.org/sbh/b0164.html Carl Carlsson Mörner] i ''Svenskt biografiskt handlexikon'' | ||
* [https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/departementer_embeter/embeter/stattholder-1814-1973/carl-carlsson-morner-af-tuna-1755-1821/id479742/ Carl Mörner] på regjeringen.no | |||
{{Stattholdere 1814-1873}} | {{Stattholdere 1814-1873}} | ||
Linje 22: | Linje 33: | ||
[[Kategori:Stattholdere]] | [[Kategori:Stattholdere]] | ||
[[Kategori:Adelige personer]] | [[Kategori:Adelige personer]] | ||
[[Kategori:Nordstjerneordenen]] | |||
[[Kategori:Predikat]] | [[Kategori:Predikat]] | ||
[[Kategori:Sverige]] | [[Kategori:Sverige]] |