Carl Mörner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett av Mörner, kunstneren kan være Fredric Westin (1782-1862)

Carl Carlsson Mörner Af Tuna (født 1. desember 1755 i Rödjenäs, Jönköpings län, død 24. juni 1821 i Stockholm) var en svensk greve, offiser og embetsmann som var stattholder i Norge i årene 1816 til 1818 og hvor han fikk et godt ettermæle.

Bakgrunn

Mörner var sønn av godseier, hoffjegermester og friherre Carl Gustav Mörner af Tuna (1725–1787) og Margareta Fredika Duse (1732–1800). Han giftet seg 24. desember 1810 med kunstneren og den politiske aktivisten Charlotta Elisabeth Arfwedson (1776–1862), datter av grosserer, kommerceråd Carl Christopher Arfwedson (1735–1826) og Catharina Charlotta von Langenberg (1754–1834). Hans hustru fungerte som rådgiver for Mörner. Han var også medlem av Kungliga Akademien för de fria konsterna.

Han tilhørte en gammel adelsslekt som var innvandret til Sverige fra Brandenburg i 1596. To grener av slekten fikk friherreverdighet på 1600-tallet, en gren ble grever 1716, mens Mörner ble selv greve i 1800.

Hab ble militært utdannet og ble kadett ved artilleriet i 1772. Han tjenstegjorde som yrkesoffiser under Gustav III og Gustaf IV Adolf, og hos sistnevnte tjenestegjorde han også ved hoffet. Etter at Gustav IV Adolf ble avsatt i 1809, ble han utnevnt av Carl XIII til befalshaver for den søndre armé i Skåne, og 1811 ble han viseguvernør og befalshaver i Svensk Pommern. I årene 1812–18 var han överståthållare i Stockholm, og han nådde toppen av den militære rangstige da han i 1816 ble feltmarskalk, kort tid før han ble utnevnt til stattholder i Norge.

Stattholder

Mens han var stattholder i Norge i årene 1816-1818, skaffet han seg god innsikt i norske forhold og foretok i 1817 en krevende reise nordafjells. Han var populær i Christiania og var et naturlig midtpunkt i hovedstadens selskapsliv, brukte mye tid på representasjon og holdt fine fester i Paleet, hvor også studenter og kadetter ble invitert.

I Norge ble et også satt pris på at han gikk inn for ersatning for de som hadde lidd skade ved krigen i Smålenene i 1814. Hans administrasjon bestod bare av en adjutant og protokollsekretæren August von Hartmansdorff. Sistnevnte hadde blant annet ansvaret for å redigere Mörners hyppige innberetninger til kronprins Karl Johan. Dessuten holdt han orden på det kompliserte økonomiske samrøret mellom kongehuset og den norske stat.

Blant stattholderens oppgaver var også å supplere regjeringens innstillinger, og måtte ofte megle mellom Karl Johan og regjeringen. Han sto særlig nær finansminister Herman Wedel Jarlsberg, og støttet han i økonomiske saker. Men han snakket også Karl Johan etter munnen, særlig i flaggsaken og i arbeidet med å avskaffe adelen og fram mot det endelige vedtaket av Adelsloven i 1821.

Karl Johan mente imidelertid at Mörner var for ettergivende overfor nordmennene, og Mörner søkte da avskjed og gikk høsten 1818 av med «Nationens Agtelse».

Personen

Da han kom tilbake i Stockholm etter stattholdertiden ble Mörner i 1819 ordfører i Riksgäldskontoret, men trakk seg snart tilbake til privatlivet på sitt gods like utenfor Stockholm. Han avslo pensjon, noe Hartmansdorff mente skyldtes at han var skuffet over å være misforstått og miskjent.

I årene 1794–1812 var Mörner sekretær ved Kongelig Majestets orden, og på riksdagen i 1815 ledet han adelens møter som landmarskalk. Mörner ble ridder av Svärdsorden i 1772 og kommandør av Nordstjärneorden i 1794. At han var frimurer fremgår av at han 1812 ble ridder av Carl XIII:s orden. I 1812 ble han også tildelt Serafimerorden, Sveriges høyeste orden og 1814 ble han «en av rikets herrar». Han eide godsene Ågesta, Stora og Lille Orrlångsjö i Stockholms län.

Kilder


Førstestatsråder/stattholdere/visekonger 1814–73

førstestatsråd Haxthausen (1814) • førstestatsråd Rosenkrantz (1814) • stattholder Essen (18141816) • visekonge kronprins Karl Johan (1816) • stattholder Mörner (18161818) • stattholder Sandels (18181824) • visekonge kronprins Oscar (1824) • stattholder Sandels (18241827) • stattholder Platen (18271829) • førstestatsråd Collett (1829-1833) • visekonge kronprins Oscar (1833) • førstestatsråd Collett (1833-1836) • stattholder Wedel Jarlsberg (1836-1840) • førstestatsråd Krog (1840-1841) • stattholder Løvenskiold (1841-1856) • førstestatsråd Vogt (1856-1857) • visekonge kronprins Karl (1857) • førstestatsråd Vogt (1857-1858) • førstestatsråd Petersen (1858-1861) • førstestatsråd Stang (1861-1873) • Embetet opphørt, statsminister innført i 1873 etter Stattholderstriden.