Skribenter
95 606
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Mörner var | Mörner var sønn av godseier, hoffjegermester og [[friherre]] Carl Gustav Mörner af Tuna (1725–1787) og Margareta Fredika Duse (1732–1800). Han giftet seg 24. desember 1810 med kunstneren og den politiske aktivisten Charlotta Elisabeth Arfwedson (1776–1862), datter av grosserer, [[kommerceråd]] Carl Christopher Arfwedson (1735–1826) og Catharina Charlotta von Langenberg (1754–1834). Hans hustru fungerte som rådgiver for Mörner. Han var også medlem av ''Kungliga Akademien för de fria konsterna''. | ||
Han tilhørte en gammel adelsslekt som var innvandret til Sverige fra Brandenburg i 1596. To grener av slekten fikk friherreverdighet på 1600-tallet, en gren ble grever 1716, mens Mörner ble selv greve i 1800. | Han tilhørte en gammel adelsslekt som var innvandret til Sverige fra [[Brandenburg]] i 1596. To grener av slekten fikk friherreverdighet på 1600-tallet, en gren ble grever 1716, mens Mörner ble selv greve i 1800. | ||
Hab ble militært utdannet og ble [[kadett]] ved artilleriet i 1772. Han tjenstegjorde som yrkesoffiser under [[Gustav III av Sverige|Gustav III]] og [[Gustaf IV Adolf]], og hos sistnevnte tjenestegjorde han også ved hoffet. Etter at Gustav IV Adolf ble avsatt i 1809, ble han utnevnt av [[Karl II|Carl XIII]] til befalshaver for den søndre armé i Skåne, og 1811 ble han viseguvernør og befalshaver i [[Vorpommern|Svensk Pommern]]. I årene 1812–18 var han ''överståthållare'' i Stockholm, og han nådde toppen av den militære rangstige da han i 1816 ble [[feltmarskalk]], kort tid før han ble utnevnt til stattholder i Norge. | Hab ble militært utdannet og ble [[kadett]] ved artilleriet i 1772. Han tjenstegjorde som yrkesoffiser under [[Gustav III av Sverige|Gustav III]] og [[Gustaf IV Adolf]], og hos sistnevnte tjenestegjorde han også ved hoffet. Etter at Gustav IV Adolf ble avsatt i 1809, ble han utnevnt av [[Karl II|Carl XIII]] til befalshaver for den søndre armé i Skåne, og 1811 ble han viseguvernør og befalshaver i [[Vorpommern|Svensk Pommern]]. I årene 1812–18 var han ''överståthållare'' i Stockholm, og han nådde toppen av den militære rangstige da han i 1816 ble [[feltmarskalk]], kort tid før han ble utnevnt til stattholder i Norge. | ||
Linje 14: | Linje 14: | ||
I Norge ble et også satt pris på at han gikk inn for ersatning for de som hadde lidd skade ved [[Krigen mot Sverige 1814|krigen i Smålenene i 1814]]. Hans administrasjon bestod bare av en adjutant og protokollsekretæren August von Hartmansdorff. Sistnevnte hadde blant annet ansvaret for å redigere Mörners hyppige innberetninger til kronprins Karl Johan. Dessuten holdt han orden på det kompliserte økonomiske samrøret mellom kongehuset og den norske stat. | I Norge ble et også satt pris på at han gikk inn for ersatning for de som hadde lidd skade ved [[Krigen mot Sverige 1814|krigen i Smålenene i 1814]]. Hans administrasjon bestod bare av en adjutant og protokollsekretæren August von Hartmansdorff. Sistnevnte hadde blant annet ansvaret for å redigere Mörners hyppige innberetninger til kronprins Karl Johan. Dessuten holdt han orden på det kompliserte økonomiske samrøret mellom kongehuset og den norske stat. | ||
Blant stattholderens oppgaver var også å supplere regjeringens innstillinger, og måtte ofte megle mellom Karl Johan og regjeringen. Han sto særlig nær finansminister [[Herman Wedel Jarlsberg]], og støttet han i økonomiske saker. Men | Blant stattholderens oppgaver var også å supplere regjeringens innstillinger, og måtte ofte megle mellom Karl Johan og regjeringen. Han sto særlig nær finansminister [[Herman Wedel Jarlsberg]], og støttet han i økonomiske saker. Men han snakket også Karl Johan etter munnen, særlig i [[flaggsaken]] og i arbeidet med å avskaffe [[adel]]en og fram mot det endelige vedtaket av [[Adelsloven]] i 1821. | ||
Karl Johan mente imidelertid at Mörner var for ettergivende overfor nordmennene, og Mörner søkte da avskjed og gikk høsten 1818 av med «Nationens Agtelse». | Karl Johan mente imidelertid at Mörner var for ettergivende overfor nordmennene, og Mörner søkte da avskjed og gikk høsten 1818 av med «Nationens Agtelse». |