Carl Nærup

Carl Georg Nicolay Hansen Nærup (født 16. juli 1864 i Ålesund, død 2. januar 1931) var litteraturkritiker, redaktør og oversetter.

Foto: Faksimile fra Dagbladet 3. januar 1931; utsnitt av omtale av Carl Nærup i anledning hans bortgang.

Familie

Nærup var sønn av konditor Carl Hansen (f. 1827) og Anne Martha Rønnestad (f. 1837) og ble gift i 1893 i Kristiania med Mathea Ella Dybfest, født Brodahl (1862–1935).

Liv og virke

Nærup påbegynte gymnasstudier i Kristiansund men avbrøt skolegangen og dro til hovedstaden. Han tok heller ikke der examen artium, men foretok filosofiske og litterære selvstudier. Han tok også oversettereksamen i engelsk, tysk og fransk.

Mellom 1887 og 1890 bodde Nærup i Storbritannia og USA, og høsten 1893 oppholdt han seg i Paris. I 1893 debuterte han også med en oversettelse av den britiske filosofen George Berkeleys «Dialogues between Hylas and Philonus» (1713) under tittelen «Aand og Natur».

Nærup begynte sitt virke som litterturkritiker vinteren 1894–1895 med flere litterære og filosofiske essayer i tidsskriftene Kringsjaa og Tidssignaler. En artikkelrekke i Kringsjaa om norske forfattere utga han i 1897 i bokform med tittelen «Skildringer og Stemninger fra den yngre Litteratur». Dette regnes gjerne som Nærups hovedverk.

Mellom 1896 og 1910 var Nærup tilknyttet Verdens Gang som fast litteraturkritiker. 1898–1899 redigerte han også Folkebladet og i 1899 Ringeren. Fra 1910 og livet ut var han tilknyttet Tidens Tegn som fast anmelder. Nærum var i flere år også hovedkonsulent for Gyldendal forlag.

Av andre litterære oppgaver kan nevnes at Nærum redigerte et utvalg av Henrik Wergeland skrifter, han sto bak en en folkeutgave av Bjørnstjerne Bjørnsons samlede verker, og til Bjørnsons 70-årsdag i 1902 redigerte han et festskrift. I 1929 redigerte han et festskrift i anledning Knut Hamsuns 70-årsdag sammen med Francis Bull og Sigurd Hoel.

Ettermæle

I et minneord over Carl Nærup i Dagbladet 3. januar 1931 (usignert) ble han beskrevet slik (utdrag):

Carl Nærup var av naturen ikke produktiv; men han hadde en mottagelighet som få, en uendelig følsom kjærlighet til litteratur, som gjorde ham til en inspirert medviter og fortolker, når han traff et samtidig dikterverk efter hans eget sinn. I den grad gikk han inn i dikterens følemåte, at han også optok hans stil i sin gjengivelse av boken og dens stemning. Carl Nærup var filosof og romantiker; han hilste 90-årenes artistiske dikting som en befrielse efter naturalismen og problemdiktingen, og i sin kritikk fremhevet han de rent kunstneriske verdier med en slik varme og forståelse, at andre synspunkter kom i bakgrunnen.

Carl Nærup er gravlagt i familiegrav på Gamle Aker kirkegård i Oslo.

Litteratur og kilder