Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 248
redigeringer
m (→Familie) |
m (→Liv og virke) |
||
Linje 12: | Linje 12: | ||
Etter eksamen var han edsvoren fullmektig i Elverum 1908-1910 og advokatfullmektig i Kristiania 1910-1911. Deretter begynte han i Justisdepartementet hvor han fikk en mer enn 30 år lang karriere. Han var først sekretær 1911-1915) og deretter byråsjef ved 2. civilkontor 1915-1925. Platou var statsrevisor og formann i Statsrevisjonen 1925-1926, og ble i 1926 ekspedisjonssjef i Justisdepartementets alminnelige avdeling. | Etter eksamen var han edsvoren fullmektig i Elverum 1908-1910 og advokatfullmektig i Kristiania 1910-1911. Deretter begynte han i Justisdepartementet hvor han fikk en mer enn 30 år lang karriere. Han var først sekretær 1911-1915) og deretter byråsjef ved 2. civilkontor 1915-1925. Platou var statsrevisor og formann i Statsrevisjonen 1925-1926, og ble i 1926 ekspedisjonssjef i Justisdepartementets alminnelige avdeling. | ||
I oktober 1941 ble Platou avskjediget av NS-minister Riisnæs, og arrestert. Han satt på Møllergata 19, Grini og Bredtveit, men slapp ut før jul 1942. Etter 8. mai 1945 ble Platou av Hjemmefrontens ledelse utpekt som rådmann i Justisdepartementet, og 1. november samme år ble han utnevnt til fylkesmann i Oslo og Akershus. Han satt som fylkesmann til han gikk av ved oppnådd pensjonsalder 1955. | I oktober 1941 ble Platou avskjediget av NS-minister Riisnæs, og arrestert. Han satt på Møllergata 19, Grini og Bredtveit, men slapp ut før jul 1942. Etter 8. mai 1945 ble Platou av Hjemmefrontens ledelse utpekt som rådmann i Justisdepartementet, og 1. november samme år ble han utnevnt til fylkesmann i Oslo og Akershus. Han satt som fylkesmann til han gikk av ved oppnådd pensjonsalder i 1955. | ||
Platou var dessuten medlem av en rekke komiteer og utvalg, og mellom 1934 og 1939 var han også leder for Riksgjeldsmeglingsinstituttet, som ordnet gjeldsforholdene for rundt halvparten av landets kommuner. | Platou var dessuten medlem av en rekke komiteer og utvalg, og mellom 1934 og 1939 var han også leder for Riksgjeldsmeglingsinstituttet, som ordnet gjeldsforholdene for rundt halvparten av landets kommuner. |