Carl Plünnecke

Annonsering av Plünneckes overtagelse av Krauses barbersalong i 1873

Carl Plünnecke (født 9. oktober 1850, død 1947) var Fredrikstads første byhistoriker. Han var en handels- og håndverksborger, «Friseur og Barber», født i Hannover i Tyskland. I mars 1873 kom han til byen og overtok landsmannen Th. Krauses salong på «Seleniushjørnet» (Storgaten 1), der den gaten som i årene 1935–1945 bar hans navn også lå. Etterhvert fattet han stor interesse for lokal historie, og forsket, spurte og publiserte jevnlig artikler i Fredrikstad-pressen. Totalt ble det omtrent 500 artikler, 16 bøker/hefter i tillegg til andre trykksaker. Plünnecke arbeidet som lokalhistoriker i 67 år. Han var en av stifterne av Fredrikstad historielag, og er et av lagets æresmedlemmer. Han og konen Hanna fikk 16 barn. Ti vokste opp. I annonser skrev han selv navnet med ck, mens ettertidens litteratur og folketellinger i regelen skriver uten c – Plünneke.

Bondegutt, barbermester, byhistoriker =

Han var en bondegutt fra landsbyen Gross Lafferde i Hannover som arbeidet som barbersvenn i Hamburg frem til han fikk kopper og ble avskjediget. Plünnecke reiste i 1871 først til Kristiania, før han som nevnt overtok salongen til Th. Krause. Krause forlot Fredrikstad fordi de frankofile kundene sjikanerte ham etter den tysk-franske krigen. Vennen Elias Kræmmer beskriver Plünnecke som en mann som i dannelse og kunnskaper stod høyt over andre av samme stand. I tillegg var han utstyrt med «et ubehersket munntøy», og hans kunder skal ha satt stor pris på hans prat og vitser. Nye kunder ble behørig eksaminert, og hans vitebegjærlighet viste seg etterhvert å være viktig for historieinteressen. I Fredrikstad bys historie : 1860-1914 slipper Dehli ham til på side 50, og der sier Plünnecke at:

«Jeg gikk omkring og observerte forskjellig og spurte og grov [...] Når jeg så ikke kunne få svar av folk, så begynte jeg å granske selv». Hadde han vært født og oppvokset i Fredrikstad, ville det aldri ha skjedd, mener han. Han kom med utlendingens skjerpede blikk.

Carl Plünnecke ble forfatter, fra begynnelsen av 1890-årene sendte han artikler til Fredriksstad Tilskuer, der redaktør Hallvard Stabell visste å sette pris på hans harde arbeid. Inntekten dette ga, kom trolig godt med som et annet utsagn fra hans hånd viser:

«De vet når ens eksistens skal baseres på eggen av en barberkniv, og man ved hjelp av den skal fø to voksne og 16 barn, så er det godt at solen skinner inn gjennom vinduene.»

Annonse i Fredriksstad Tilskuer 25. desember 1877 for produkter som selges av Plünnecke.

Plünnecke var en kraftig motstander av loven av 14. april 1866 som innførte frihet i håndverksnæringen og opphevet beskyttelsestollen. Han ønsket å se loven med utgangspunkt i hensynet til hele samfunnets beste, og var en uttalt tilhenger av fri konkurranse. Standarden blant håndverkerne i byen var etter hans mening ikke høyere før næringen ble fri. Plünnecke hadde også lagt merke til en bestemmelse i håndverksloven som sa at håndverksborgerskap kunne forenes med handelsborgerskap og annen borgerlig næring. Dette nyttiggjorde han seg gjennom å selge ulike andre varer som for eksempel «celluloidsnipper og manskjetter» i barbersalongen sin.

Martin Dehli beskriver Plünneckes arbeid slik: «Uten jernflid og levende interesse for Fredrikstads historie hadde Plünnecke aldri maktet en så omfattende produksjon av l:okalhistoriske verker og spesialartikler. Hans uhyre detaljrike studier vil til alle tider være et arsenal for alle som er interessert i Fredrikstads fortid.»

Annonse i Fredriksstad Tilskuer 1. oktober 1881 for frukt som selges av Plünnecke.

Skifterettens konkursbo-annonse i Fredriksstad Tilskuer 15. mai 1888.

Høsten 1873 tok han initiativ til å starte opp Fredriksstads Turnforening som hadde blitt nedlagt i 1871 igjen. Den ble nedlagt vinteren 1877-78, for så igjen å bli startet opp av andre i 1881. Plünnecke eide og drev også «Fredrikstad Frugt= og Vinforretning», men denne ble begjært konkurs 12. mai 1888.

Fredrikstad og omegn historielag, æresbevisninger og etterkrigstid

Da historieinteresserte borgere i 1928 tok initiativ til å starte Fredrikstad og omegn historielag var Plünnecke en av de som undertegnet innbydelsen til stiftelsesmøtet, og ved generalforsamlingen i 1935 ble han utnevnt til æresmedlem. I Smaalenenes Social-Demokrats artikkel ved foreningens tiårsjubileum gis som begrunnelse blant annet: «[...] for den store betydning hr. barber C. Plünnecke har hatt for kjennskapet til vår bys utvikling, [...]».

I 1935 ble Tvergaten der han hadde sin barbersalong omdøpt til Plünnekes gate. Dette er en kort gatestubb mellom Storgaten og Nygaardsgaten. Den fikk beholde navnet frem til 1945, da den fikk tilbake navnet Tvergaten. I 1955 ble den omdøpt til Doktor Giebelhausens gate.

Samtidig som gatenavnet ble omgjort, ble Plünnecke også fratatt æresmedlemsskapet i historielaget. Årsaken var at Plünnecke under krigen ikke offisielt tok avstand fra nazistenes handlinger og skal ha gitt uttrykk for kjærlighet til sitt fedreland, selv om han ikke var medlem av Nasjonal Samling. Plünnecke ble i 1966 gjeninnsatt som æresmedlem, noe som ble støttet av mostandsmennene Erling Arntsen og Lars Aker.

Historielaget har flere ganger sendt forespørsler til Fredrikstad kommune om å få en gate oppkalt etter Plünnecke, i 2010 begrunnet kommunen avslaget slik: Fredrikstad Historielag [...] foreslår at Doktor Giebelhausens gate endrer navn til Carl Plünnekes gate. Rådmannen finner det vanskelig å endre navnet på Dr. Giebelhausens gate til Carl Plünnekes gate etter så mange år, spesielt når det foreslås å ta vekk navnet på en person som også har hatt betydning for byen. Rådmannen ber administrasjonen arbeide videre med å finne en egnet gate i Sentrum som kan vurderes å bytte navn til Carl Plünnekes gate. I diskusjonen forut for denne beslutningen hevdet en politiker at Plünnecke hadde hatt artikler både i lokale nazistorgan og i Deutsche Zeitung, Wehrmachts avis. Påstanden ble straks kontant tilbakevist. Skribenten var en av hans sønner.

I 2011 sendte så historielaget for fjerde gang et forslag. I denne anledning skrev Georg Apenes i et leserbrev følgende om Plünneckes betydning for Fredrikstads historieskrivning:

«Carl Plünneke bygde grunnmuren som andre lokalhistorikere har bygd videre på. Vi har svært mye å takke ham for. Han fortjener en gate». Rådmannen innstilte på avslag, og på sitt møte 25. april 2012 avslo Kulturutvalget.

Familie og bosteder

Ved folketellingen i 1875 var Carl Plünnecke ugift og logerende (leieboer) hos bakermester Carl Emil Asbjørnsen i Brogade 169. Han gifter seg etterhvert med Hanna Mathilde f. Johans. (1862–1909) som er handlende i kolonial. I 1880 fødes datteren Kirsten Schwalenberg 10. mai og familien er da bosatt i Nygaardsgaten. Barbermester Plünnecke og familien flytter, og befinner seg i 1891 på matrikkelnummer 116h som ikke har en gateadresse, men ligger i tellingskrets 5 og ellers bare er angitt som «Vestre Bydel, Nygaardsgaden og Storgaden». I første etasje i forhuset bor familien på ti på to rom og kjøkken. Hanna og Carls familie består nå av fire døtre og fire sønner. Når folketellingen 1900 finner sted bor Carl og Hanna i Thorbjørnsgade 445r med åtte barn, født mellom 1880 og 1898, tre av barna arbeider og fire går på skole. Plünnecke har nå yrkene barbermester og skribent. Ti år senere er han enkemann, bosatt i et «Vaaningshus med Butik» (Thorbjørnsgate 12) sammen med ti barn født mellom 1880 og 1905. Nå er syv av ti barn i arbeid og to er skoleelever.

Kilder

• Carl Plunneke i folketelling 1875 for Fredrikstad kjøpstad fra Digitalarkivet
• Carl Plünneke i folketellingen 1891 for Fredrikstad kjøpstad fra Digitalarkivet:
  • Husliste nr. 74: Østfold fylke, Fredrikstad kjøpstad, Statlig folketelling (RA/S-2231/E/Ea), 1891-1891, oppb: Riksarkivet.
  • Personliste: Østfold fylke, Fredrikstad kjøpstad, Statlig folketelling (RA/S-2231/E/Ea), 1891-1891, oppb: Riksarkivet.
• Heinrich Conrad Carl Plünneke i folketelling 1900 for Fredrikstad kjøpstad fra Digitalarkivet
• Henrich Conrad Carl Plünneke i folketelling 1910 for Fredrikstad kjøpstad fra Digitalarkivet
• Østfold fylke, Vestre Fredrikstad, Klokkerbok nr. 1 (1876-1922), Fødte og døpte 1880, side 60-61. Kirsten Schwalenberg.
• Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie : 1860-1914. 3 : Sagbrukstiden 1860-1914 (1973) Mal:Bokhylla
• Kaurel, Finn: Fredrikstad byleksikon (1996) Mal:Bokhylla
• Skahjem, Svein: Fredrikstad : bymiljøene som ble borte. 3 : Byvandring i Fredrikstad (2000), ISBN 8290658834 Mal:Bokhylla
• «Fredrikstad og omegn historielag.» i Smaalenenes Social-Demokrat 11. november 1938, s. 5.
• Johansen, John: «Gatestrid i bystyret» i Fredriksstad Blad 5. februar 2010 (Besøkt 23. desember 2015)
• «Carl Plünnecke» i Fredriksstad Blad 9. februar 2010 (Besøkt 21. desember 2015)
• Andersen, Roy Freddy: «Eidsvold positiv til Plünneke-gatenavnforslag fra Fredrikstad Historielag» i Fredriksstad Blad 22. desember 2011 (Besøkt 23. desember 2015)
• Fredrikstad kommune: Møteinnkalling 3.2.2010 (besøkt 23. desember 2015)
• Fredrikstad kommune: Fredrikstad historielags brev ifm endring av Phønix gate til Plünnekes gate. PS 12/18 (12/295) (besøkt 23. desember 2015)
• Fredrikstad kommune: Møteprotokoll for Kulturutvalgets møte 25.04.2012, s. 7/9 (besøkt 23. desember 2015)

Eksterne lenker

• Carl Plünneke i Historisk befolkningsregister.
• Teistung, Lisbeth: «Carl Plünneke barberen som ble byens Snorre» i Fredriksstad Blad 4. desember 2005 (Besøkt 23. desember 2015)