Carl av Hessen

Carl av Hessen (født 19. desember 1744 i Kassel, død 17. august 1836 på Louisenlund) var en tysk prins som blant annet var stattholder i Norge og generalfeltmarskalk. I 1774 ble han opptatt som frimurer i Slesvig og han endte opp som «General-Stormester over Frimurerlogerne i de danske Stater»!

Prins Carl av Hessen.
Prins Carl av Hessen gruve på Kongsberg er oppkalt etter stattholder prins Carl av Hessen.
Foto: Chris Nyborg (2014).

I 1782 var Carl «Provinsial-Stormester» over de to tyske provinser og Italia. I året 1786 antok han tittel av «Provinsialstormester i Danmark», ja, han utvirket i 1792 at kronprins Frederik utsendte en kabinettsordre, som innebar offentlig anerkjennelse av Frimurerordenen i Danmark. Men som frimurerbror og biograf Collin ikke legger skjul på i sin biografi om landgreven (se litteraturlisten nedenfor), s. 20: «...hans Aandsevner svækkedes efterhaanden, medens han samtidig havde Syner og troede at staa i direkte Forbindelse med Frelseren. Endelig sov han hen paa Gottorp Slot den 17de August 1836» over 81 år gammel.

Han var sønn av landgreve i Hessen-Kassel Frederik I (1720–1785) og Marie av Storbritannia (1723–1772).

Den 30. august 1766 ble han gift med prinsesse Louise av Danmark (1750–1831), datter av kong Frederik V og Louise av Storbritannia.

Sønnen Frederik av Hessen ble blant annet visestattholder i Norge og kommanderende general sønnafjells.

Datteren Marie Sophie Frederikke prinsesse av Hessen-Kassel (1767-1853) ble dronning av Danmark og Norge i ekteskap med sin fetter, kong Frederik VI (1768-1839). En hoffdame hos dronningen var Jørgine Elisabeth Rosenkrantz, som i 1825 ble gift med kontreadmiral Jørgen Conrad de Falsen til Søby Søgård.

Han var offiser fra 1756, og fra 1766 hadde han generalløytnants grad og var sjef for artilleriet og formann i Det høye krigsråd. Fra 1766 til 1770 var han stattholder i Norge, noe som var en titulær utnevnelse i denne tida ettersom det aktive stattholderembetet var nedlagt. I 1769 ble han stattholder i Slesvig-Holstein, og i 1772 ble han overgeneral i Norge. Han ble statsminister i 1776, og preses i Generalitets- og kommissariatskollegiet omkring 1788.

Prins Carl mottok L'union parfaite i 1759, ble Elefantridder i 1766, Dannebrogsmann i 1808 og storkommandør av Dannebrogsordenen i 1817.

Litteratur