Carl av Hessen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 11. jan. 2018 kl. 23:27 av Axel Scheel (samtale | bidrag) (Såpass!)
Hopp til navigering Hopp til søk
Prins Carl av Hessen gruve på Kongsberg er oppkalt etter stattholder prins Carl av Hessen.
Foto: Chris Nyborg (2014).

Carl av Hessen (født 19. desember 1744 i Kassel, død 17. august 1836 på Louisenlund) var en tysk prins som blant annet var stattholder i Norge og generalfeltmarskalk. I 1774 ble han opptatt som frimurer i Slesvig og han endte opp som «General-Stormester over Frimurerlogerne i de danske Stater»!

I 1782 var Carl «Provinsial-Stormester» over de to tyske provinser og Italia. I året 1786 antok han tittel av «Provinsialstormester i Danmark», ja, han utvirket i 1792 at kronprins Frederik utsendte en kabinetttsordre, som innebar offentlig anerkjennelse av Frimurerordenen i Danmark. Men som frimurerbror og biograf Collin ikke legger skjul på (s. 20; se litteraturlisten nedenfor): «...hans Aandsevner svækkedes efterhaanden, medens han samtidig havde Syner og troede at staa i direkte Forbindelse med Frelseren. Endelig sov han hen paa Gottorp Slot den 17de August 1836».

Han var sønn av landgreve i Hessen-Kassel Frederik I (1720–1785) og Marie av Storbritannia (1723–1772).

Den 30. august 1766 ble han gift med prinsesse Louise av Danmark (1750–1831), datter av kong Frederik V og Louise av Storbritannia.

Sønnen Frederik av Hessen ble blant annet visestattholder i Norge og kommanderende general sønnafjells.

Han var offiser fra 1756, og fra 1766 hadde han generalløytnants grad og var sjef for artilleriet og formann i Det høye krigsråd. Fra 1766 til 1770 var han stattholder i Norge, noe som var en titulær utnevnelse i denne tida ettersom det aktive stattholderembetet var nedlagt. I 1769 ble han stattholder i Slesvig-Holstein, og i 1772 ble han overgeneral i Norge. Han ble statsminister i 1776, og preses i Generalitets- og kommissariatskollegiet omkring 1788.

Prins Carl mottok L'union parfaite i 1759, ble Elefantridder i 1766, Dannebrogsmann i 1808 og storkommandør av Dannebrogsordenen i 1817.

Litteratur