Caroline Halvorsen: Forskjell mellom sideversjoner

Caroline Halvorsen var født og hadde sin første oppvekst på småbruket Kjøpanger, en tidligere [[Husmann|husmannsplass]] under [[Vågå Prestegård|Vågå prestegård]].<ref>Teigum, I. 2004 side 286</ref> Faren, Hans Halvorsen (1821-1876), var opprinnelig fra [[Lom]]. Han var [[underoffiser]] og døde som [[justisvaktmester]] ved [[Gjøvik distriktsfengsel]] og forstander for tvangsarbeidsanstalten der.<ref>Sandbu, S. 1972 side 100. [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052084000793 Jf. folketellinga i 1875 for Gjøvik]</ref> Moren, Kari Andersdatter Mo (Kjøpanger) (født 1826), var fra Vågå. Hun hadde gått i skole hos vågåpresten [[Hans Peter Schnitler Krag|Hans Peter Krag]], og praktiserte blant annet som jordmor.<ref>Sandbu, S. 1972 side 101, jf. Holbø, K. 1946 side 117.</ref> Det var moren som lærte Caroline å veve, sy og strikke.  

Da Halvorsen var 22 år gammel, begynte hun som en av 65 elever i det aller første kullet på Den kvindelige industriskole i [[Christiania]]. Så snart hun var ferdig med utdannelsen, ble hun selv ansatt som timelærer ved skolen. I 1891 begynte Den kvindelige Industriskole med tre måneders videreutdanningskurs for lærerinner i folkeskolen og middelskolen.<noinclude><ref>Lønnå, Elisabeth: [http://snl.no/.nbl_biografi/Caroline_Halvorsen/utdypning «Caroline Halvorsen» i ''Norsk biografisk leksikon'' 2001. Nettutgave.]</ref></noinclude> Caroline Halvorsen ledet disse kursene i over 30 år, fra begynnelsen til 1923, da hun 70 år gammel sluttet i sin stilling. Halvorsen var ikke ikke fornøyd med hvordan utdanningen av håndarbeidslærerinner foregikk, og mente at håndarbeidsundervisningen i skoleverket burde fokusere mer på elevenes behov for klær, enn på utvikling av tekniske ferdigheter. Derfor reiste hun i årene fram mot 1900 rundt i Europa og studerte, og skrev parallelt sy- og strikkebøker som kunne brukes i skoleverket. Siden det ikke fantes noen offentlige læreplaner, fikk disse bøkene stor betydning.<ref>Kirsten Røvig Håberg. ''Fra skyggetanter til yrkeskvinner. Livet, tiden og menneskene ved Den kvinnelige industriskole fra 1875 til 1950.'' ABM-media, 2012. Side 67-68.</ref>