Caroline Halvorsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Caroline Halvorsen.
Foto: Ukjent; faksimile fra Meyer (1943): Norske kvinner.

Caroline Ingeborg Halvorsen (født i Vågå 16. april 1853, død i Oslo 15. november 1926) var en pioner innen håndarbeidsundervisning, som lærer ved Den kvindelige Industriskole og forfatter av en rekke lærebøker og håndbøker. Bøkene har hatt stor utbredelse i Norge, Sverige og Finland. Halvorsen medvirket sterkt til å få gjennomført en systematisk og ensartet håndarbeidsundervisning i skolene over hele landet.[1]

Caroline Halvorsen var søster av språkforskeren Halfdan Halvorsen (1849-1899). Hennes morbror Kristen Mo var redaktør for Morgenposten.[2]

Liv og virke

1889- og 1931-utgaven av Caroline Halvorsens Kjolesømbok, samt 1921-utgaven av hennes Linsømbok
Foto: Marthe Glad

Caroline Halvorsen var født og hadde sin første oppvekst på småbruket Kjøpanger, en tidligere husmannsplass under Vågå prestegård.[3] Faren, Hans Halvorsen (1821-1876), var opprinnelig fra Lom. Han var underoffiser og døde som justisvaktmester ved Gjøvik distriktsfengsel og forstander for tvangsarbeidsanstalten der.[4] Moren, Kari Andersdatter Mo (Kjøpanger) (født 1826), var fra Vågå. Hun hadde gått i skole hos vågåpresten Hans Peter Krag, og praktiserte blant annet som jordmor.[5] Det var moren som lærte Caroline å veve, sy og strikke.

Da Halvorsen var 22 år gammel, begynte hun som en av 65 elever i det aller første kullet på Den kvindelige industriskole i Christiania. Så snart hun var ferdig med utdannelsen, ble hun selv ansatt som timelærer ved skolen. I 1891 begynte Den kvindelige Industriskole med tre måneders videreutdanningskurs for lærerinner i folkeskolen og middelskolen.[6] Caroline Halvorsen ledet disse kursene i over 30 år, fra begynnelsen til 1923, da hun 70 år gammel sluttet i sin stilling. Halvorsen var ikke fornøyd med hvordan utdanningen av håndarbeidslærerinner foregikk, og mente at håndarbeidsundervisningen i skoleverket burde fokusere mer på elevenes behov for klær, enn på utvikling av tekniske ferdigheter. Derfor reiste hun i årene fram mot 1900 rundt i Europa og studerte, og skrev parallelt sy- og strikkebøker som kunne brukes i skoleverket. Siden det ikke fantes noen offentlige læreplaner, fikk disse bøkene stor betydning.[7]

Utgivelser

  • Linsømbog. Veiledning i klipning og syning af undertøi til brug ved haandgjerningsskoler og i hjemmet, 1881 (Les 4. utgave 1898 som .pdf) (Les 7. utgave 1921 som .pdf)
  • Kjolesømbog. Veiledning i maaltagning, ridsning, klipning og syning af dame- og barnedragter med 64 oplysende tegninger. Til skolebrug og selvundervisning, 1885] (5. utg. 1925, ny utg. ved A. Berge m.fl. 1931) (Les 1. utgave som .pdf), (Les 5. utgave som .pdf)
  • Ridsebog. Veiledning i maaltagning og ridsning af kjoler med 15 tegninger, 1889
  • Haandbog i kvindeligt haandarbeide. Metodisk veiledning ved førsteundervisningen i søm, stopning, lapning, navning og linsømridsning med 112 oplysende tegninger, 1898 (2. utg. 1923)
  • Strikkebog for barneskolen og hjemmet, 1901 (2. utg. 1922)
  • Haandbog i vævning, 1904, senere som Den Norske Husflidsforenings håndbok i veving. (10 utg. 1958) (Les 3. utgave som .pdf)(Les 7. utgave som .pdf) (Les 9. utgave som .pdf)

Referanser

  1. Lønnå, E. 2001
  2. Holbø, K. 1946 side 117.
  3. Teigum, I. 2004 side 286
  4. Sandbu, S. 1972 side 100. Jf. folketellinga i 1875 for Gjøvik
  5. Sandbu, S. 1972 side 101, jf. Holbø, K. 1946 side 117.
  6. Lønnå, Elisabeth: «Caroline Halvorsen» i Norsk biografisk leksikon 2001. Nettutgave.
  7. Kirsten Røvig Håberg. Fra skyggetanter til yrkeskvinner. Livet, tiden og menneskene ved Den kvinnelige industriskole fra 1875 til 1950. ABM-media, 2012. Side 67-68.

Kilder og litteratur

Utgående lenker