Charlotte Håkonsen-Hansen (1866–1944)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 5. des. 2023 kl. 15:39 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (Ny side: '''Charlotte Malene Håkonsen-Hansen''' f. Corneliussen (født 9. september 1866 i Trondheim, død 1944 samme sted) var utdannet lærer og praktiserte blant annet ved Bispehaugen skole i Trondheim. Hun var også bestyrer for Trondheims meteorologiske stasjon. Foreldrene var Juliane Marie f. Ingebrigtsen (f. 1840) og Christian Ludvik Corneliussen (f. 1839), som var skreddermester med egen forretning. Paret hadde i tillegg til…)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Charlotte Malene Håkonsen-Hansen f. Corneliussen (født 9. september 1866 i Trondheim, død 1944 samme sted) var utdannet lærer og praktiserte blant annet ved Bispehaugen skole i Trondheim. Hun var også bestyrer for Trondheims meteorologiske stasjon.

Foreldrene var Juliane Marie f. Ingebrigtsen (f. 1840) og Christian Ludvik Corneliussen (f. 1839), som var skreddermester med egen forretning. Paret hadde i tillegg til Charlotte sønnen Johannes (1868-1928), som utvandret til Amerika og døde i San Francisco.[1] Etter at Christian Ludviks første kone døde, giftet faren seg i 1880 på nytt med Sophie Hermana f. Baar (1841-1923) fra Skien. Med henne fikk han Karoline ("Nuppa", 1882-1940).

Charlotte giftet seg i 1923 med Martin Kristian Håkonsen-Hansen. Hun var da 57, mens han var 71. Hun var hans andre kone.

Lærer

Charlotte utdannet seg ved Levanger lærerskole. Etter å ha praktisert noen år i Molde, kom hun tilbake til hjembyen, der hun virket ved Bispehaugen skole i 29 år fra omkring 1904. I nekrologen i Norges Kvinder beskrives hun som en "meget dyktig og interessert pedagog som elevene så opp til og holdt av."[2]

Mannen, som også var utdannet lærer, begynte som overlærer ved Bispehaugen skole omtrent samtidig med sin fremtidige kone. Også Charlottes stemor, Sophie, var lærer. Før hun giftet seg og flyttet til Trondheim, drev hun og søsteren Thora egen privatskole i Skien. En tredje søster, Jenny, etablerte i 1870 Frøken Baars Pigeskole i Trondheim, som hun selv bestyrte. I lærerstaben var søstrene Thora og Simma. Også niesen Karoline arbeidet ved skolen.

Meteorologisk stasjon

Da mannen døde i 1933, overtok Charlotte Håkonsen-Hansen Trondheim meteorologiske stasjon, som hun ledet i 13 år. Da hun døde i 1944, var hun følge Norges Kvinder, "den første og eneste kvinne som har hatt en slik ledende stilling som meteorolog.".[2]

I 1939 tildelte Det norske meteorologiske institutt ekteparet Håkonsen-Hansen et diplom "med takk for gode meteorologiske iakttagelser gjennom mange år."[3] Saken ble presentert i avisene under overskriften "Utmerkelse til kvinnelig meteorolog". Notisen avsluttes med at Charlotte Håkonsen-Hansen i Trondheim gikk under navnet "værfruen". Enkelte journalister ser ut til å ha hatt et litt ambivalent forhold til henne: "Andre værguder enn fru Haakonsen Hansen har vi jo ikke her i byen, og vi innretter oss derfor på at sneen vil komme."[4]

Hun ser ut til å ha levert rapporter til Trondheimsavisene over slikt som nedbørsmengde.[5] Hun uttalte seg også jevnlig om utsiktene for frost og snø, regn og torden, sol og tørke. I september 1934 sier hun for eksempel til Dagsposten: "Nei så makeløs en høst har vi nok ikke hatt i Trondhjem i de 50 år overlæreren og jeg har registrert det."[6] Følgende samtale viser at hun ikke lar seg ikke pille på nesen av bedrevitende journalister:

– Men forleden var det vel frost? – Det var det aldeles ikke. Vi har til dags dato ikke hatt et eneste frostdøgn i høst. Den laveste temperatur var 0.2 grader. – Men, kjære frue, det har jo vært rim på marken og denslags skyldes vel ikke varme? – Mange tror at rim bare forekommer når luftens temperatur avkjøles til 0 grader. Det er imidlertid en misforståelse. La oss heller være glad over at vi hittil har vært fritatt for kulde.[7]

Organisasjonsliv

Håkonsen-Hansen engasjerte seg også i kristelig-sosialt arbeid og var særlig opptatt av de funksjonshemmede. I 1940 var hun primus motor for salget av flagg i regi av Trøndelag Vanførelag til inntekt for et nytt og moderne hjem for funksjonshemmede.[8] "Hun var av dem som aldri sparte seg selv."[2]

Fotnoter

  1. Adresseavisen 1928.07.16. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. 2,0 2,1 2,2 Norges Kvinder 1944: s. 2
  3. Norges Kvinder 1939.12.15. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Ny Tid (Trondheim) 1935.01.08. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. Dagsposten (Trondheim: 1877-1945) 1931.08.24. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. Dagsposten (Trondheim: 1877-1945) 1934.09.19. Digital versjonNettbiblioteket.
  7. Dagsposten (Trondheim: 1877-1945) 1938.10.18. Digital versjonNettbiblioteket.
  8. Adresseavisen 1940.11.30. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder og litteratur