323 359
redigeringer
→Liv og virke
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Det han brukte aller mest penger på var forfatterskapet. Det var ikke lett å tjene penger på slikt, og han skal ha brukt mer enn 7000 riksdaler på å få ut bøkene. Da kona døde i 1677 forsøkte han å få ut noe av arven for å betale trykking, men andre arvinger oppdaga dette og stoppa ham. Hennes søstersønn Arnt Torstensssøn prøvde også å få kjent testamentet fra 1649 ugyldig, og tok halvparten av pengene i legatet. Først i 1690 betalte hans enke tilbake disse pengene. Nå hadde Bang en god del inntekter ut over prestegjerningen. Det var vanlig at sokneprester eide gårder eller andeler i gårder, og Bang var såvisst ikke noe unntak. I 1661/1662 skatta han av ev hele eller deler av 27 gårder i Romedal. Produksjonen sto i stil med pengebruken, og Christen Bang ser ut til å være den mest produktive forfatteren i Norge på 1600-tallet. Den første boka, ''Solens oc Wgens Cirkel. Befattet udi denne Bibelske Pænitenz Rose med adskillige Bønner til Dagligen at bruke'', ble utgitt i København 1639/1640. Denne bønneboka er et tidlig eksempel på litterær barokkstil i Norden. | Det han brukte aller mest penger på var forfatterskapet. Det var ikke lett å tjene penger på slikt, og han skal ha brukt mer enn 7000 riksdaler på å få ut bøkene. Da kona døde i 1677 forsøkte han å få ut noe av arven for å betale trykking, men andre arvinger oppdaga dette og stoppa ham. Hennes søstersønn Arnt Torstensssøn prøvde også å få kjent testamentet fra 1649 ugyldig, og tok halvparten av pengene i legatet. Først i 1690 betalte hans enke tilbake disse pengene. Nå hadde Bang en god del inntekter ut over prestegjerningen. Det var vanlig at sokneprester eide gårder eller andeler i gårder, og Bang var såvisst ikke noe unntak. I 1661/1662 skatta han av ev hele eller deler av 27 gårder i Romedal. Produksjonen sto i stil med pengebruken, og Christen Bang ser ut til å være den mest produktive forfatteren i Norge på 1600-tallet. Den første boka, ''Solens oc Wgens Cirkel. Befattet udi denne Bibelske Pænitenz Rose med adskillige Bønner til Dagligen at bruke'', ble utgitt i København 1639/1640. Denne bønneboka er et tidlig eksempel på litterær barokkstil i Norden. | ||
For å få trykt sine bøker sørga han for å få oppretta Norges første trykkeri. [[Tyge Nielssøn]] fikk, med hjelp fra [[Hannibal Sehested]], privilegium i 1643 og kunne starte sin virksomhet i Christiania. Det ble ikke en ubetinga suksess. De første norsktrykte bøkene kom, og særlig kjent er hans almanakk. Men for Bangs del ble det lite å hente. Tyge Nielssøn hadde lovet å få trykt en av hans | For å få trykt sine bøker sørga han for å få oppretta Norges første trykkeri. [[Tyge Nielssøn]] fikk, med hjelp fra [[Hannibal Sehested]], privilegium i 1643 og kunne starte sin virksomhet i Christiania. Det ble ikke en ubetinga suksess. De første norsktrykte bøkene kom, og særlig kjent er hans almanakk. Men for Bangs del ble det lite å hente. Tyge Nielssøn hadde lovet å få trykt en av hans bøker, men kom ikke i gang. Det ble det rettssak ut av, og Christen Bang vant. Tyge Nielssøn måtte betale erstatning, og mista trykkeriet sitt i 1644. Kontrakten mellom de to hadde vært uklar. Tyge Nielssøn hadde fått 200 riksdaler i forskudd av Bang. Presten mente at dette skulle dekke trykking, mot at Bang selv sto for papiret. Boktrykkeren forsto det som et forskudd på en årslønn som [[Oslo domkapitel|domkapitlet]] skulle stå for. Tyge Nielssøn dro hjem til Danmark, og Bang overtok materiellet. Først vinteren 1646–1647 fikk [[Melchior Martzan]] opprette en filial av sitt trykkeri i København, og tok i bruk Tyge Nielssøns utstyr. Han ble den første som trykte et av Bangs verker, og senere ble det samme utstyret brukt av flere etterfølgere. | ||
Mellom 1650 og 1665 fikk Bang trykt mer enn 9000 sider. Et av verkene høres spesielt interessant ut for lokalhistorikere: ''Christianiæ Stads Beskrifuelse'' fra 1651. Det høres besnærende ut med en beskrivelse av byen fra drøyt et kvart århundre etter flyttinga fra det gamle Oslo, men den fulle tittelen røper at det kan være noe annet. Den lyder nemlig ''Christianiæ Stads Beskrifuelse, som een Christelig stads Iindvaanere, sampt alle Christ elskende stædse skulde beflitte sig paa''. Det handler om et åndelig skrift, der han tar utgangspunkt i navnet Christiania, og ser på byen som en «Christopolis», Kristi by. Noen interessante opplysninger om byen er det, men det er mest moralske formaninger. | Mellom 1650 og 1665 fikk Bang trykt mer enn 9000 sider. Et av verkene høres spesielt interessant ut for lokalhistorikere: ''Christianiæ Stads Beskrifuelse'' fra 1651. Det høres besnærende ut med en beskrivelse av byen fra drøyt et kvart århundre etter flyttinga fra det gamle Oslo, men den fulle tittelen røper at det kan være noe annet. Den lyder nemlig ''Christianiæ Stads Beskrifuelse, som een Christelig stads Iindvaanere, sampt alle Christ elskende stædse skulde beflitte sig paa''. Det handler om et åndelig skrift, der han tar utgangspunkt i navnet Christiania, og ser på byen som en «Christopolis», Kristi by. Noen interessante opplysninger om byen er det, men det er mest moralske formaninger. | ||