Christen Steffenssøn Bang

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Utsnitt fra epitafiet i Romedal kirke. Dette viser Christen Steffensen Bang og konen Helene Hansdatter. Epitafiet ble utformet av Johan Reinholdt.

Christen Steffenssøn Bang (død 12. juni 1678 i Christiania) var prest og forfatter, og for å få ut sine bøker tok han initiativ til opprettelsen av Norges første boktrykkeri, Tyge Nielssøns trykkeri i Christiania.

Slekt og familie

Det er usikkert når og hvor han ble født, og hvem som var hans foreldre. Bastian Svendsen mente at han var født i Ålborg i Danmark i 1584, og at faren var borger og handelsmann Steffen Clausen Bang. S.H. Finne-Grønn mente å sin side at han var født i 1580 i Oslo, og at faren var presten Steffen Nielsen. Vi vet svært lite om de to kandidatene til å være hans far, og det har derfor vært vanskelig å finne sikre svar. Det hjelper ikke at han selv oppga forskjellige fødselsår. I 1663 mente han å være 86 år, hvilket gir 1577 som fødselsår. I 1664 var han nær 90 år gammel, hvilket tilsier et noe tidligere fødselsår. Da han døde i 1678 ble alderen oppgitt til 101 år, så da lander vi også i 1577. Både Svendsen og Finne-Grønn plasserer ham altså noe senere enn han selv gjorde.

Når det gjelder ekteskap er det også en del usikkerhet. Det har blitt hevda at han var gift tre ganger. Finne-Grønn kom til at både det første ekteskapet, der vi ikke kjenner hennes navn, og det tredje med Rebekka Davidsdotter Friedlieb, må være feil. Finne-Grønn kom til at han hadde vært gift kun én gang, og det var med Ellene Hansdotter Helgesen, hun som Bastian Svendsen mente var hans andre kone. De ble gift omkring 1616, og ekteskapet var barnløst. Som nevnt vokste hans brordatter Maren (omkr. 1635–1677) opp hos dem. Bygdebokforfatter i Romedal Bjarne Morthoff kom fram til det samme som Finne-Grønn. Han påpeker at både det første og det tredje angivelige ekteskapet var et resultat av navneforvirring. Rebekka Friedlieb var riktig nok enke etter en prest ved navn Christen Steffensen, men dette dreier seg om en kapellan på Nes på Romerike, ikke romedalspresten.

Vi kjenner til en bror i Christiania. Niels Steffenssøn Bang var handelsmann der i 1630-åra. Både han og kona, som vi ikke kjenner navnet på, døde 20. september 1654 av pest. Deres datter Maren Nielsdotter Bang vokste opp på Romedal prestegård hos sin onkel Christen Bang. Ekteparet Bang var også pleieforeldre til Christense Nielsdotter Hofer, datter av Bangs kapellan og etterfølger Niels Christensen Hofer. Det var et slektskap mellom dem, for Niels Hofers kone var søsterdatter til Ellene Hansdotter Helgesen.

Liv og virke

Når han begynte å studere ved vi ikke, men det er kjent at han tok baccalaurgraden i København i november 1612. Vi vet også at han den 18. januar 1614 ble ordinert i Hallvardskatedralen i Oslo, og at han da skulle til Solum prestegjeld i Telemark for å virke som kapellan under sokneprest Hans Jørgenssøn. Den 14. august 1621 ble han utnevnt til sokneprest i Romedal prestegjeld. Der var han til han ble permittert i 1655, og i 1657 flytta han til Oslo for å vie seg til forfatterskapet.

Christen Bang var helt klart en stridbar mann. Han var involvert i en rekke rettstvister, og samtidige kilder anklager ham for pengebegjær, maktsyke og voldsom framferd. Ved et tilfelle ble han suspendert fra presteembetet i et halvt år på grunn av en av konfliktene. I 1620-åra ble han til og med anklaga for drap, men lensherre Eilert Urne ga sin støtte, og det ble etter en tid avklart at han var uskyldig. Saken dreide seg om ei gjeterjente i Solum som forsvant. Bondelensmannen beskyldte etter en tid presten for å ha drept henne. Når det sies at han var uskyldig er ikke dette et spørsmål om tvil på hans skyld; etter et års tid dukka jenta opp igjen i levende live, så presten hadde såvisst ikke drept henne.

For de han var i konflikt med framsto han som en grisk person, men samtidig var han ikke gjerrig. I og med at han var barnløs ble det satt opp et testamente i 1649, og der ble det blant annet oppretta et legat for fattige i Romedal på hele 400 riksdaler. I tillegg ble det gitt penger til ny altertavle i Romedal kirke, vedlikehold av annekskirka og innkjøp av noen bøker til Oslo katedralskole.

Det han brukte aller mest penger på var forfatterskapet. Det var ikke lett å tjene penger på slikt, og han skal ha brukt mer enn 7000 riksdaler på å få ut bøkene. Da kona døde i 1677 forsøkte han å få ut noe av arven for å betale trykking, men andre arvinger oppdaga dette og stoppa ham. Hennes søstersønn Arnt Torstensssøn prøvde også å få kjent testamentet fra 1649 ugyldig, og tok halvparten av pengene i legatet. Først i 1690 betalte hans enke tilbake disse pengene. Nå hadde Bang en god del inntekter ut over prestegjerningen. Det var vanlig at sokneprester eide gårder eller andeler i gårder, og Bang var såvisst ikke noe unntak. I 1661/1662 skatta han av ev hele eller deler av 27 gårder i Romedal. Produksjonen sto i stil med pengebruken, og Christen Bang ser ut til å være den mest produktive forfatteren i Norge på 1600-tallet. Den første boka, Solens oc Wgens Cirkel. Befattet udi denne Bibelske Pænitenz Rose med adskillige Bønner til Dagligen at bruke, ble utgitt i København 1639/1640. Denne bønneboka er et tidlig eksempel på litterær barokkstil i Norden.

For å få trykt sine bøker sørga han for å få oppretta Norges første trykkeri. Tyge Nielssøn fikk, med hjelp fra Hannibal Sehested, privilegium i 1643 og kunne starte sin virksomhet i Christiania. Det ble ikke en ubetinga suksess. De første norsktrykte bøkene kom, og særlig kjent er hans almanakk. Men for Bangs del ble det lite å hente. Tyge Nielssøn hadde lovet å få trykt en av hans bøker, men kom ikke i gang. Det ble det rettssak ut av, og Christen Bang vant. Tyge Nielssøn måtte betale erstatning, og mista trykkeriet sitt i 1644. Kontrakten mellom de to hadde vært uklar. Tyge Nielssøn hadde fått 200 riksdaler i forskudd av Bang. Presten mente at dette skulle dekke trykking, mot at Bang selv sto for papiret. Boktrykkeren forsto det som et forskudd på en årslønn som domkapitlet skulle stå for. Tyge Nielssøn dro hjem til Danmark, og Bang overtok materiellet. Først vinteren 1646–1647 fikk Melchior Martzan opprette en filial av sitt trykkeri i København, og tok i bruk Tyge Nielssøns utstyr. Han ble den første som trykte et av Bangs verker, og senere ble det samme utstyret brukt av flere etterfølgere.

Mellom 1650 og 1665 fikk Bang trykt mer enn 9000 sider. Et av verkene høres spesielt interessant ut for lokalhistorikere: Christianiæ Stads Beskrifuelse fra 1651. Det høres besnærende ut med en beskrivelse av byen fra drøyt et kvart århundre etter flyttinga fra det gamle Oslo, men den fulle tittelen røper at det kan være noe annet. Den lyder nemlig Christianiæ Stads Beskrifuelse, som een Christelig stads Iindvaanere, sampt alle Christ elskende stædse skulde beflitte sig paa. Det handler om et åndelig skrift, der han tar utgangspunkt i navnet Christiania, og ser på byen som en «Christopolis», Kristi by. Noen interessante opplysninger om byen er det, men det er mest moralske formaninger.

Hans hovedverk ble Postilla Cathechetica. Den ble utgitt fra 1650 til 1665 i åtte bind, der hver bind er på mellom 1000 og 1400 sider. Her blir Luthers katekisme og hustavle forklart inngående. Verket ble lest og sitert, og dukker så sent som på 1800-tallet opp som litteratur i en teologisk debatt.

Som nevnt reiste Christen Bang i 1657 til Christiania for å vie seg til forfatterskapet. I 1686 fikk han føderåd hos trelasthandler Torkel Olssøn Sorknes. Han var gift med Christen Bangs søster- og pleiedatter Maren Nielsdotter Bang.

Det er noe uklarhet også omkring hans død. Ifølge noen kilder døde han i fattigdom på Oslo Hospital, mens ifølge andre døde han i sitt store murhus i Akersgata, kjent som Romedalsgården. Eiendommen har i dag adressa Akersgata 11, men gården er forlengst borte; den gikk med i en brann i 1686. Navnet Romedalsgården ble allikevel hengende igjen. Hans kiste skal ha blitt satt ned i krypten under domkirken den 7. juli 1678; det har også blitt skrevet at den ble satt i kjelleren i Romedalsgården, men det er trolig bare en upresis formulering. Det ble ringt med alle klokker ved begravelsen, og når den også ble satt i krypten er det liten grunn til å tro at han døde som fattiglem på hospitalet.

Skiftet etter Christen Bang ble en komplisert og langdryg affære. Den første komplikasjonen var at hans søster- og pleiedatter Maren Bang døde et halvt års tid før ham, og skiftene kolliderte med hverandre. Først den 16. april 1683 skulle det holdes skifte etter Christen Bang, men dette ble underkjent den 14. august 1683. Først i 1686 ble det endelig ferdig.

I Romedal kirke er det et epitafium som han selv betalte for i 1636, altså lenge før sin død. Det har et dobbeltportrett av ham og kona, og utskårne bibelscener.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Christen_Steffenssøn_Bang&oldid=2519699»