Føderåd

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Føderåd, foddog eller kår er en ordning som sikra eldre og uføre et utkomme når de ikke lenger kunne drive et gårdsbruk. Både foreldre som overdro gården til sine barn og gårdbrukere som solgte til fremmede kunne som en del av kjøpesummen kreve føderåd for seg selv og eventuelt ektefelle, nærmest som en pensjonsordning.

De som fikk føderåd skulle ha en bolig, ofte kalt kårbolig, og en viss mengde varer i året. Dette kunne være mat, luksusprodukter som tobakk og brennevin samt brensel. Ofte var det også avtalt at den nye gårdeieren skulle bekoste begravelse, spesielt der det ikke var egne barn som overtok. Det ble inngått kontrakter om betingelsene for føderåd. I middelalderen var de gjerne muntlige, men man kjenner skriftlige kontrakter så langt tilbake som 1300-tallet. På 1600-tallet ble skriftlige kontrakter det vanlige. Kontraktene kunne inngås en tid i forveien, slik at man fikk sikkerhet for at man ble tatt vare på som gammel. Avtalene ble tinglyst, og mange føderådskontrakter er derfor bevart i kildene.

Føderåd er det vanligste ordet som er brukt i skriftlige kilder, men i dagligtale ble det mest brukt på Østlandet. På Vestlandet og nordafjells brukte man gjerne kår. Det gammelnorske ordet forlag betydde opprinnelig underhold av umyndige, men dette ble til former som follog, foddog og foddo, særlig brukt i Agder og Telemark. I Rogaland kalte man det ofte folge, fra norrønt fulga. Det har også blitt brukt andre ord, som framfødsle, fødsleverd, hold, kost, kosthold, livøre og oppsett.

Selv om føderåd var en svært viktig ordning i landbrukssamfunnet, ble det ikke regulert gjennom lov; det var alltid en privat overenskomst. Rett nok har Christian Vs Norske Lov noen bestemmelser om de som kalles fledføring, men dette er en dansk variant av ordning som aldri slo av skikkelig i Norge.

Ordninga med føderåd eksisterer fortsatt. Selv i dag er den i liten grad regulert av lover, men man finner for eksempel egne bestemmelser om skattlegging av naturytelser i forbindelse med føderåd.

En mann som hadde føderåd kunne omtales som 'føderådsmann', 'kårmann' eller 'vilkårsmann', og tilsvarende -kone for kvinner.

Kilder og litteratur