Tyge Nielssøn

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Tyge Nielssøn (født omkr. 1610, død 1687) var Norges første boktrykker. Dette ble en kort karriere, men det er sterke argumenter for at han var identisk med Tyge Nielssøn Castberg, sorenskriver og stamfar til slekta Castberg. Det har ikke vært mulig å finne det endelige beviset for at de to var en og samme person, men i denne artikkelen vil vi ta for oss de to separate livsberetningene, og se på årsakene til at det er grunn til å tro at det handler om én person. Med andre ord, dette vil være en biografi om en eller to personer, med sannsynlighetsovervekt for at det dreier seg om ett individ.

Boktrykkeren

Boktrykkeren ble født omkring 1610, trolig ved Kallø på Jylland. Han er omtalt som boktrykker hos Henrik Waldkirch i København i 1631, og fikk i 1634 kongelig privilegiebrev så han kunne starte eget trykkeri. Dette gikk ikke så bra. Vi vet så lite om hva han foretar seg en periode, og det er her livsløpene for første gang bilr uklare i forhold til hverandre. Det vi vet er at sokneprest Christen Steffenssøn Bang i 1643 fikk ham til å etablere et trykkeri i Christiania. Han fikk både startkapital og materialer for å etablere virksomheten.

Det første han trykte var det lille verket Encke-Suck, ei vise om ei enkes sorg etter å ha mista mannen på havet. Forfatteren er bare identifisert som H.F., og enkas navn er skrevet som akrostikon, altså med første bokstav i hvert vers, og er Helle Nielsdatter. Han trykte også en tekst av Nils Svendsen Cronich, som var en omstridt teolog. Det største verket han trykte i Norge ble en almanakk for 1644, og dette er det eldste av hans verk som det finnes et eksemplar av i Norge. Mens de to første trykkene var en form for skillingstrykk, er dette regna som den første boka som ble trykt i Norge. Også fire andre trykk fra Tyge Nielssøn er kjent; hans totale produksjon i Norge stopper dermed med sju trykk som vi kjenner:

  • Encke-Suck, skillingstrykk om ei enkes sorg. Et eksemplar finnes i Karen Brahes bibliotek i Odense.
  • En Merckelig Vjse om den yderste Dommedag, skillingstrykk om dommedagsprofeti. Et eksemplar finnes i Karen Brahes bibliotek i Odensee.
  • En ny Allmanach opp det Aar effter Jesu Christi fødsel 1644. Nasjonalbiblioteket har et eksemplar, og dette er dermed eldste bok trykt i Norge som er bevart her i landet.
  • N.S. Cronich: Aandelig Jule-betenkning...., preken av Cronich dedikert til Hannibal Sehested. Eksemplar i Nasjonalbiblioteket.
  • Kriegs Artickle som Wi Christian den Fierde..., offentlig publikasjon. E eksemplar finnes i Det kongelige bibliotek i København.
  • Aggershusiske Acters Første Quartals Summariske Beskriffuelse..., offentlig kunngjøring. Trolig skrevet av Kjeld Stub. Eksemplarer i Det kongelige bibliotek i København og Kungliga biblioteket i Stockholm, begge med mangler.
  • Formaning til Geistligheden Vdi Sielandss Stict...., kirkelig formaning skrevet av biskop av Sjælland Caspar Farmi Brochman. Et eksemplar i Det Kongl. Norske Videnskabers-Selskab i Trondheim.

Etter dette tok virksomheten slutt. Det oppsto en konflikt mellom Tyge Nielssøn og Bang, fordi almanakken ikke var ferdig i tide til mikkelsmess. 3. april 1644 ble dette behandla i retten, og Bang fikk medhold. Dermed overtok han trykkeutstyret, og boktrykkeren Nielssøn forsvinner ut av soga.

Sorenskriveren

Sorenskriveren er også identifisert som født ved Kallø omkring 1610. Trolig forlot han Jylland i 1627 på grunn av krigstilstand der. I 1646 dukker han så opp på Sunnmøre, der han er gift med Maren Nielsdatter Knag, datter av fogd Niels Jacobssøn Knag og Cecilie Jørgensdatter. Årstallet for giftermålet varierer mellom 1642 og 1649. Han arbeida som fullmektig hos svigerfaren, og fra 1650 drev han også handel som borger i Bergen. I 1656 måtte Niels Knag fratre sitt embete på grunn av sykdom, og lensherre Ove Bjelke satte inn Tyge Nielssøn i sorenskriverembetet.

I 1658 var han involvert i gjenerobringa av Trondheims len. Han var også med på å utvikle matrikkelen fra 1666/1667 for Sunnmøre. I 1671 søkte han om at sønnen Niels Tygessøn Castberg kunne få ta over sorenskriverembetet.

Han brukte lenge ikke noe slektsnavn, kun patronymet Nielssøn. Men i et segl brukt i 1668 står initialene T.N.S.R., som tyder på at han hadde et annet navn også. Fra samme år dukker det opp nok et segl med initalene T.N.S., og dette ble brukt fram til 1677. Initialen S står i begge tilfeller for -søn. Så kom i 1679 et tredje segl med T.N.K.B., som er tolka som Kastberg. Dette er et kirkesokn i Danmark, omkring tre mil fra Kallø. Det var ikke uvanlig at dansker tok slike navn; vi kjenner for eksempel Riiber fra Ribe, Wedel fra Vejle og Cold fra Kolding.

Ifølge sønnen Henning Tygessøn Castberg sto han i embetet til sin død. Den siste saken han signerte er datert 18. juni 1687, og første sak under ny sorenskriver er datert 5. november samme år - så han må antas å ha gått bort i dette tidsrommet.

En eller to personer?

Når teorien om at boktrykkeren og sorenskriveren var én og samme person oppsto, skyldtes dette først og fremst to ting: Det er ingen direkte motstrid mellom de to personenes kjente livsløp, og det er sammenfall som gjør det naturlig å tenke i de baner. Fraværet av kunnskaper om boktrykkeren etter at han ga seg i Christiania, og sorenskriveren før han opptrådte på Sunnmøre, gjør det også naturlig å tenke seg at dette kan skyldes at boktrykkeren går på sitt andre nederlag - først liten suksess i København, og så dommen i Christiania, og så gjenoppfinner seg selv som fullmektig og etter hvert sorenskriver. Teorien ble framsatt noen år før Alf C. Melhus skrev om den i sin bok fra 1943, og fikk senere støtte fra blant andre Henrik Harboe og S.H. Finne-Grønn.

Hovedargumentet for at det dreier seg om to personer er selvsagt at man ikke har en eneste kilde fra samtida som sier at det var slik. Vi trenger ikke å gå nærmere inn på det - fraværet av bevis er talende i seg selv, og er ikke noe man kan komme videre med inntil det øyeblikk en slik kilde eventuelt dukker opp.

Det er flere ting som styrker teorien om at det handler om én person, og vi skal her se litt nærmere på disse:

  • Fødselsåret er i begge tilfeller anslått å være omkring 1610. Dette er årstall som dukker opp før noen på 1900-tallet begynte å koble de to sammen.
  • Begge er knytta til området ved Kallø på Jylland. Sorenskriveren sier det rett ut at han var derfra; boktrykkeren antas å være derfra blant annet på grunn av sin tilknytning til den rosenkrantzke krets, med slottet Rosenholm i nærheten av Kallø. Rosenholm er også en av de mulige forklaringene på at sorenskriveren brukte initialene T.N.S.R. en periode. Det senere navnet Kastberg/Castberg knyttes til samme område som Rosenholm.
  • En alternativ tolkning av det eldste seglet er T.N.S.B; seglet er noe utydelig. Det er foreslått at B her sto for boktrykker, og at han etter hvert forkasta dette seglet.
  • Boktrykkeren trykte før han kom til Norge for kansler Jens Bjelke, og sorenskriveren nevnte at han var i Bjelkenes tjeneste og hadde tydeligvis Ove Bjelkes tillit.
  • Navnekombinasjonen Tyge Nielssøn er svært sjeldent forekommende, slik at man ikke har funnet andre kandidater til å være identisk med boktrykkeren eller sorenskriveren.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tyge_Nielssøn&oldid=1606447»