Christian Adolph Diriks: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (lenker) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
De 24 stemmeberettigede valgte ham til representant på Riksforsamlingen under et møtre i Larvik kirke 4. mars 1814. Under forhandlingene sluttet Diriks seg til [[Selvstendighetspartiet]], og han satt i Reglementskomitéen og Konstitusjonskomitéen. Diriks hadde stor innflytelse på redigeringen av utkastene til [[Grunnloven]]. | De 24 stemmeberettigede valgte ham til representant på Riksforsamlingen under et møtre i Larvik kirke 4. mars 1814. Under forhandlingene sluttet Diriks seg til [[Selvstendighetspartiet]], og han satt i Reglementskomitéen og Konstitusjonskomitéen. Diriks hadde stor innflytelse på redigeringen av utkastene til [[Grunnloven]]. | ||
Da det første [[Stortinget]] kom sammen i oktober [[1814]] møtte han som representant for [[Christiania]]. Diriks ble landets første [[stortingspresident]]. Han ble senere [[statsråd]] i Politidepartementet (I 1818 slått sammen med Justisdepartementet til Justis- og Politidepartementet). Dette embetet hadde Diriks fram til [[1826]], da han ble flyttet over i Kirke- og undervisningsdepartementet). Dette departementet var Diriks sjef for fram til 1836. Da grev Wedel-Jarlsberg ble stattholder måtte han søke avskjed. | Da det første [[Stortinget]] kom sammen i oktober [[1814]] møtte han som representant for [[Christiania]]. Diriks ble landets første [[stortingspresident]]. Han ble senere [[statsråd]] i Politidepartementet (I 1818 slått sammen med Justisdepartementet til Justis- og Politidepartementet). Dette embetet hadde Diriks fram til [[1826]], da han ble flyttet over i Kirke- og undervisningsdepartementet). Dette departementet var Diriks sjef for fram til 1836. Da [[Herman Wedel Jarlsberg|grev Wedel-Jarlsberg]] ble stattholder måtte han søke avskjed. | ||
Mot slutten av sitt liv var Diriks negativ til feiring av [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]], fordi han mente at dette var en provokasjon mot Sverige. En bauta av ham ble likevel avduket på Torget i Larvik [[17. mai]] [[1914]]. | Mot slutten av sitt liv var Diriks negativ til feiring av [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]], fordi han mente at dette var en provokasjon mot Sverige. En bauta av ham ble likevel avduket på Torget i Larvik [[17. mai]] [[1914]]. | ||
Sideversjonen fra 30. des. 2010 kl. 11:42
Christian Adolph Diriks (født 11. november 1775 i København, død 16. desember 1837 i Christiania) var jurist og politiker, og deltok på Riksforsamlingen i 1814. Han var sønn av skipsfører Boye Boyesen Dyriks og Marie Elisabeth Stoppel.
Liv
Diriks begynte å studere i 1790 og ble cand. jur i 1795. Fra 1799 arbeidet hans ved hoff-og stadsretten i København. I 1806 ble Diriks ansatt som assessor i Kristiansands stiftsoverrett. I 1809 var han prisekommissær for den engelske konvoien som ble tatt inn til Kristiansand. Diriks var byfogd i Larvik og birkesorenskriver i Laurvigen grevskap 1812-1815.
De 24 stemmeberettigede valgte ham til representant på Riksforsamlingen under et møtre i Larvik kirke 4. mars 1814. Under forhandlingene sluttet Diriks seg til Selvstendighetspartiet, og han satt i Reglementskomitéen og Konstitusjonskomitéen. Diriks hadde stor innflytelse på redigeringen av utkastene til Grunnloven.
Da det første Stortinget kom sammen i oktober 1814 møtte han som representant for Christiania. Diriks ble landets første stortingspresident. Han ble senere statsråd i Politidepartementet (I 1818 slått sammen med Justisdepartementet til Justis- og Politidepartementet). Dette embetet hadde Diriks fram til 1826, da han ble flyttet over i Kirke- og undervisningsdepartementet). Dette departementet var Diriks sjef for fram til 1836. Da grev Wedel-Jarlsberg ble stattholder måtte han søke avskjed.
Mot slutten av sitt liv var Diriks negativ til feiring av 17. mai, fordi han mente at dette var en provokasjon mot Sverige. En bauta av ham ble likevel avduket på Torget i Larvik 17. mai 1914.
Diriks er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. I familiens gravsted hviler også hans sønnesønn, maleren Karl Edvard Diriks.
Christian Adolph Diriks var faren til fyrdirektøren og tegneren Carl Fredrik Diriks.
Diriks vei i Byskogen har sitt navn etter ham.
Annet
Diriks eide et hus i Feierrønningen (omtrent hvor Brannvaktsgate 7 lå i 2010)
Kilder
- Lindstøl, Tallak: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, Kristiania 1914
- Langeland, A. St.: Larviks histore 2. bind: Byen, gårdene og menneskene omkring 1820, Larvik 1953, s. 55