Christian Adolph Diriks: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Christian Adolph Diriks''' (født 11. november 1775, død 1837) var jurist og politiker, og deltok på Riksforsamlingen i 1814. Diriks var byfogd og sorenskriver...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Diriks var [[byfogd]] og [[sorenskriver]] i [[Larvik]], og ble valgt til byens representant til Riksforsamlingen. Under forhandlingene sluttet han seg til [[Selvstendighetspartiet]], og han satt i reglementskomitéen og konstitusjonskomitéen. Han hadde stor innflytelse på redigeringen av utkastene til [[Grunnloven]]. | Diriks var [[byfogd]] og [[sorenskriver]] i [[Larvik]], og ble valgt til byens representant til Riksforsamlingen. Under forhandlingene sluttet han seg til [[Selvstendighetspartiet]], og han satt i reglementskomitéen og konstitusjonskomitéen. Han hadde stor innflytelse på redigeringen av utkastene til [[Grunnloven]]. | ||
Da det første [[Stortinget]] kom sammen ble Diriks landets første [[ | Da det første [[Stortinget]] kom sammen ble Diriks landets første [[stortingspresident]]. Han ble senere [[statsråd]]. Mot slutten av sitt liv var han negativ til feiring av [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]], fordi han mente at dette var en provokasjon mot Sverige. | ||
Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]]. I familiens gravsted hviler også hans sønnesønn, maleren [[Karl Edvard Diriks]]. | Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]]. I familiens gravsted hviler også hans sønnesønn, maleren [[Karl Edvard Diriks]]. | ||
Sideversjonen fra 14. mai 2008 kl. 21:27
Christian Adolph Diriks (født 11. november 1775, død 1837) var jurist og politiker, og deltok på Riksforsamlingen i 1814.
Diriks var byfogd og sorenskriver i Larvik, og ble valgt til byens representant til Riksforsamlingen. Under forhandlingene sluttet han seg til Selvstendighetspartiet, og han satt i reglementskomitéen og konstitusjonskomitéen. Han hadde stor innflytelse på redigeringen av utkastene til Grunnloven.
Da det første Stortinget kom sammen ble Diriks landets første stortingspresident. Han ble senere statsråd. Mot slutten av sitt liv var han negativ til feiring av 17. mai, fordi han mente at dette var en provokasjon mot Sverige.
Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. I familiens gravsted hviler også hans sønnesønn, maleren Karl Edvard Diriks.