Christian Holst (1809–1890): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Christian Holst]]''' (1811-90) ble ansatt som overintendant på [[Bygdøy kongsgård]] i 1847. Han revolusjonerte driften ved å legge om til mønsterbruk. Han ansatte [[J. C. Hørby]] som forstmester i [[Kongeskogen]]. Hørby anla en treplanteskole og plantet ut ca. 20 løvtresorter, som var viltvoksende i [[Oslo]]-området: bøk, alm, poppel, kirsebær, morell og kastanje, og omtrent like mange busksorter: morbær, hyll, sjasmin, og syrin. Han bidro til den artsrikdom som i dag kjennetegner Kongeskogen. Flere fagfolk ble ansatt, skogen forbedret, og gårdsdriften gikk fra minus til pluss. Den nye bestyreren forbedret gårdsdriften. I 1847 hadde gården seks hester og 10-12 kyr. Besetningen økte til elleve hester og 31 melkekyr i 1861. Det dyrkede arealet økte fra 450 til 714 mål. I 1870-årene hadde Kongsgården 50-60 melkekyr og åtte hester. I mange år var melk det viktigste salgsproduktet, og gården leverte direkte til familiene.
'''[[Christian Holst (1809–1890)|Christian Holst]]''' (født 1809, død 1890) ble ansatt som overintendant på [[Bygdøy kongsgård]] i 1847. Han revolusjonerte driften ved å legge om til mønsterbruk. Han ansatte [[J. C. Hørby]] som forstmester i [[Kongeskogen]]. Hørby anla en treplanteskole og plantet ut ca. 20 løvtresorter, som var viltvoksende i [[Oslo]]-området: bøk, alm, poppel, kirsebær, morell og kastanje, og omtrent like mange busksorter: morbær, hyll, sjasmin, og syrin. Han bidro til den artsrikdom som i dag kjennetegner Kongeskogen. Flere fagfolk ble ansatt, skogen forbedret, og gårdsdriften gikk fra minus til pluss. Den nye bestyreren forbedret gårdsdriften. I 1847 hadde gården seks hester og 10-12 kyr. Besetningen økte til elleve hester og 31 melkekyr i 1861. Det dyrkede arealet økte fra 450 til 714 mål. I 1870-årene hadde Kongsgården 50-60 melkekyr og åtte hester. I mange år var melk det viktigste salgsproduktet, og gården leverte direkte til familiene.


Christian Holst spilte en svært aktiv rolle i opprettelsen av [[Kong Oscar IIs Samlinger]], forløperen for [[Norsk Folkemuseum]].
Christian Holst spilte en svært aktiv rolle i opprettelsen av [[Kong Oscar IIs Samlinger]], forløperen for [[Norsk Folkemuseum]].
Linje 16: Linje 16:
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bygdøy]]
[[Kategori:Bygdøy]]
[[Kategori:Fødsler i 1811]]
[[Kategori:Fødsler i 1809]]
[[Kategori:Dødsfall i 1890]]
[[Kategori:Dødsfall i 1890]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 22. feb. 2023 kl. 11:49

Christian Holst (født 1809, død 1890) ble ansatt som overintendant på Bygdøy kongsgård i 1847. Han revolusjonerte driften ved å legge om til mønsterbruk. Han ansatte J. C. Hørby som forstmester i Kongeskogen. Hørby anla en treplanteskole og plantet ut ca. 20 løvtresorter, som var viltvoksende i Oslo-området: bøk, alm, poppel, kirsebær, morell og kastanje, og omtrent like mange busksorter: morbær, hyll, sjasmin, og syrin. Han bidro til den artsrikdom som i dag kjennetegner Kongeskogen. Flere fagfolk ble ansatt, skogen forbedret, og gårdsdriften gikk fra minus til pluss. Den nye bestyreren forbedret gårdsdriften. I 1847 hadde gården seks hester og 10-12 kyr. Besetningen økte til elleve hester og 31 melkekyr i 1861. Det dyrkede arealet økte fra 450 til 714 mål. I 1870-årene hadde Kongsgården 50-60 melkekyr og åtte hester. I mange år var melk det viktigste salgsproduktet, og gården leverte direkte til familiene.

Christian Holst spilte en svært aktiv rolle i opprettelsen av Kong Oscar IIs Samlinger, forløperen for Norsk Folkemuseum.

Kilde

  • Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo 2016.


Eksterne lenker