Christian Larsen Røgeberg d.y.
.jpg)
Christian (Christiansen) Larsen Røgeberg ble født i Gausdal 5. august 1854. Han var sønn av Christian Larsen Røgeberg d.e. og Jørgine Jensdatter.
Christian L. Røgeberg ble en viktig mann i norsk industrihistorie. Utdannelse ut over 7 årig folkeskole hadde han ikke, men ble allikevel av alle i bransjen titulert ingeniør.
Han var med på oppbyggingen av en rekke papirfabrikker. Han startet sin yrkeskarriere ved Eger Papirmølle i 1867, 13 år gammel. Han ble 12 år ved fabrikken, som i denne perioden bygde opp et moderne anlegg i regi av selskapet Eker & Gjethus Papirfabriker.
Ved farens død i 1873 overtok Christian småbruket ved Røkeberg (gnr.35/12), som han var eier av fram til 1906, men forpaktet bort det meste av tiden.
Fra Vestfossen gikk turen i 1879 til Geithus på Modum, hvor han var med på monteringen av en ny papirmaskin. I 1880 ble han ansatt som papirmester hos H. Bache-Wiig i Bøhnsdalen, der han foresto oppføringen av en ny papirfabrikk. I 1884 kom han til Holmen papirfabrikk i Drammen. I 1889 var han ved Bentse Brug, men allerede i 1890 var han med ved anleggelsen av Randsfjord Papirfabrikk. Etter dette var han med på å anlegge Brettne Bruk i Sverige.
Chr.L. Røgeberg var også med på oppbyggingen av papirfabrikken i Hvittingfoss fra 1906. I 1908 reiste han til Skien, hvor Union Co. anla Klosterfossen Papirfabrikk. I Skien ble Røgeberg til 1911, som papirmester og bestyrer.
Røgebergs siste stopp når det gjelder reising av papirfabrikker ble Svelvik. Han flyttet fra Skien i 1911 for å forestå anlegget av Svelvik Papirfabrikk. Her var han bestyrer i 18 år, fram til han trakk seg tilbake 75 år gammel.
I 1934 utga han boken Lidt Papirhistorik, der han omtaler sin egen, farens og bestefarens karriere i bransjen.
Chr.L. Røgeberg fikk kongens fortjenstmedalje i gull på sin 70-års dag i 1924. Han døde 6. januar 1940.
Kilder:
- Røgeberg, Christian Larsen: Lidt papirhistorik (1934)
- Fiskaa, H.M.: Norske papirmøller og deres vannmerker (Oslo 1913)
- Holmen, Ragnar: Papirmestere gjennom tre generasjoner på Eiker. I Eikerminne 1985, s.25-29.