Christian Rantzau: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Christian Rantzau''' (født 23. januar 1683 i København, død 16. april 1771 på Brahesborg) var en dansk adelsmann, embetsmann og riksstattholder i ...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Han var sønn av grev Otto Rantzau. Etter å ha vært gjennom [[ridderakademiet]] og en lengre utenlandsreise ble han [[kammerherre]]. Omkring [[1709]] ble han ansatt i statsforvaltningen. I [[1711]] ble han tilknyttet Søetatens Generalkommisariat. Rantzau ble avskjediget derfra i [[1721]], men klarte i løpet av noen år å gjenoppbygge tillit. I [[1730]] ble han [[geheimeråd]] og [[Leksikon:Preses|preses]] i Land- og Søetatens Generalkommisariat. | Han var sønn av grev Otto Rantzau. Etter å ha vært gjennom [[ridderakademiet]] og en lengre utenlandsreise ble han [[kammerherre]]. Omkring [[1709]] ble han ansatt i statsforvaltningen. I [[1711]] ble han tilknyttet Søetatens Generalkommisariat. Rantzau ble avskjediget derfra i [[1721]], men klarte i løpet av noen år å gjenoppbygge tillit. I [[1730]] ble han [[geheimeråd]] og [[Leksikon:Preses|preses]] i Land- og Søetatens Generalkommisariat. | ||
I [[1731]] ble han stattholder i Norge, og han mottok samme år [[Elefantordenen]]. Han falt igjen i unåde i [[1739]]. En mulig årsak til dette er at mens [[Christian VI]] hadde en [[pietisme|pietistisk]] livsførsel, var Rantzau mer ekstravagant. Da han ble avsatt som stattholder ble embetet samtidig suspendert, og det ble ikke utnevnt noen ny stattholder før i [[1750]]. | I [[1731]] ble han stattholder i Norge, og han mottok samme år [[Elefantordenen]]. Under sitt opphold i Norge fikk han i [[1733]] oppført hovedbygningen på [[Bygdøy kongsgård]]. Han falt igjen i unåde i [[1739]]. En mulig årsak til dette er at mens [[Christian VI]] hadde en [[pietisme|pietistisk]] livsførsel, var Rantzau mer ekstravagant. Da han ble avsatt som stattholder ble embetet samtidig suspendert, og det ble ikke utnevnt noen ny stattholder før i [[1750]]. | ||
Allerede året etter kom han tilbake i offentlig tjeneste, som stiftamtmann for Fyn. Han satt i denne stillingen til [[1760]], da han selv trakk seg tilbake. | Allerede året etter kom han tilbake i offentlig tjeneste, som stiftamtmann for Fyn. Han satt i denne stillingen til [[1760]], da han selv trakk seg tilbake. | ||
Sideversjonen fra 9. jul. 2008 kl. 23:15
Christian Rantzau (født 23. januar 1683 i København, død 16. april 1771 på Brahesborg) var en dansk adelsmann, embetsmann og riksstattholder i Norge.
Han var sønn av grev Otto Rantzau. Etter å ha vært gjennom ridderakademiet og en lengre utenlandsreise ble han kammerherre. Omkring 1709 ble han ansatt i statsforvaltningen. I 1711 ble han tilknyttet Søetatens Generalkommisariat. Rantzau ble avskjediget derfra i 1721, men klarte i løpet av noen år å gjenoppbygge tillit. I 1730 ble han geheimeråd og preses i Land- og Søetatens Generalkommisariat.
I 1731 ble han stattholder i Norge, og han mottok samme år Elefantordenen. Under sitt opphold i Norge fikk han i 1733 oppført hovedbygningen på Bygdøy kongsgård. Han falt igjen i unåde i 1739. En mulig årsak til dette er at mens Christian VI hadde en pietistisk livsførsel, var Rantzau mer ekstravagant. Da han ble avsatt som stattholder ble embetet samtidig suspendert, og det ble ikke utnevnt noen ny stattholder før i 1750.
Allerede året etter kom han tilbake i offentlig tjeneste, som stiftamtmann for Fyn. Han satt i denne stillingen til 1760, da han selv trakk seg tilbake.