Christian Schøller (d. 1757): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
Han ble gift med [[Anne Margrethe Hiorth]], datter av oberst [[Severin Caspar Hiorth (d. 1717)|Severin Caspar Hiorth]] og [[Anna Elisabeth Hovenbeck]].
Han ble gift med [[Anne Margrethe Hiorth]], datter av oberst [[Severin Caspar Hiorth (d. 1717)|Severin Caspar Hiorth]] og [[Anna Elisabeth Hovenbeck]].


Han er åpenbart en stor eiendomsbesitter. Han eide gårder i Strinda som Bromset og Bjørnstad. På Byneset gårder som Langørgen, Høyem og Bosberg  og i Trondheim eide han Moholt og Torgård m.fl. Han eier en andel i øyværet Froan utenfor Frøya rundt 1740 som da blir solgt til borgermester i Trondheim Hans Hagerup.
Han er åpenbart en stor eiendomsbesitter som sikkert har tilkommet han gjennom familien som hadde store jordegods. Han eide gårder i Strinda som Bromset og Bjørnstad. På Byneset gårder som Langørgen, Høyem og Bosberg  og i Trondheim eide han Moholt og Torgård m.fl. Han eier en andel i øyværet Froan utenfor Frøya rundt 1740 som da blir solgt til borgermester i Trondheim Hans Hagerup.


==Litteratur==
==Litteratur==

Sideversjonen fra 16. sep. 2018 kl. 17:48

Christian Schøller (f. omkring 1675-1680 - d. 1757) til Gjølme i Orkdal var justis- og assistensråd ved Overhoffretten fra 1707 til 1716.

Han var sønn av viselagmann i Trondheim Christoffer Caspersen Schøller (1630–1681) og Maren Andersdatter (1633–1701). Schøller fikk rang av justisråd i 1730.

Han ble gift med Anne Margrethe Hiorth, datter av oberst Severin Caspar Hiorth og Anna Elisabeth Hovenbeck.

Han er åpenbart en stor eiendomsbesitter som sikkert har tilkommet han gjennom familien som hadde store jordegods. Han eide gårder i Strinda som Bromset og Bjørnstad. På Byneset gårder som Langørgen, Høyem og Bosberg og i Trondheim eide han Moholt og Torgård m.fl. Han eier en andel i øyværet Froan utenfor Frøya rundt 1740 som da blir solgt til borgermester i Trondheim Hans Hagerup.

Litteratur