Skribenter
95 108
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Christian Thams.jpg|Christian Thams malt av Jeanne Brunet i 1938/1939 i gallaantrekk som Ministre plénipotentiaire for Monaco, dekorert med 14 ordener. Bildet henger på [[Bårdshaug]].|[[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg Trøndelag Folkemuseum]]}} | {{thumb|Christian Thams.jpg|Christian Thams malt av Jeanne Brunet i 1938/1939 i gallaantrekk som Ministre plénipotentiaire for Monaco, dekorert med 14 ordener. Bildet henger på [[Bårdshaug]].|[[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg Trøndelag Folkemuseum]]}} | ||
{{thumb|Bårdshaug.jpg|Hageselskap på [[Bårdshaug]] i forbindelse med åpningen av [[Thamshavnbaanen]] 10. juli 1908.|[[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg Trøndelag Folkemuseum]]}} | |||
'''[[Christian Thams|Christian Marius Thams]]''' (født [[9. september]] [[1867]] i [[Trondheim]], død [[22. mai]] [[1948]] i Ville d'Avray i [[Frankrike]]) var en industrigründer, industrileder, arkitekt og diplomat. | '''[[Christian Thams|Christian Marius Thams]]''' (født [[9. september]] [[1867]] i [[Trondheim]], død [[22. mai]] [[1948]] i Ville d'Avray i [[Frankrike]]) var en industrigründer, industrileder, arkitekt og diplomat. | ||
Han bodde store deler av sitt liv i utlandet, og hadde mye av sitt verke der. Etter å ha tapt en rettslig konflikt i [[Høyesterett]] mot en slektning i 1931, besøkte han ikke Norge etter dette. Men han er interessant i norsk lokalhistorisk sammenheng for sitt arbeid med industrireisingen og gruvedriften på [[Løkken verk]] med tilhørende infrastruktur i [[Orkdal kommune|Orkdal]]. Fram til dette hadde han årlig lange opphold i Norge og i Orkdal, hvor han hadde [[Bårdshaug]], en eiendom han kjøpte 1890 og selv bygde om i en tysk-romantisk borgstil 1896–1904. Dette er idag et hotell. | Han bodde store deler av sitt liv i utlandet, og hadde mye av sitt verke der. Etter å ha tapt en rettslig konflikt i [[Høyesterett]] mot en slektning i 1931, besøkte han ikke Norge etter dette. Men han er interessant i norsk lokalhistorisk sammenheng for sitt arbeid med industrireisingen og gruvedriften på [[Løkken verk]] med tilhørende infrastruktur i [[Orkdal kommune|Orkdal]]. Fram til dette hadde han årlig lange opphold i Norge og i Orkdal, hvor han hadde [[Bårdshaug]], en eiendom han kjøpte 1890 og selv bygde om i en tysk-romantisk borgstil 1896–1904. Dette er idag et hotell. | ||
Han var sønn av brukseier og grosserer [[Ole Christian Marentius Thullin Thams (1836–1907)|Marentius Thams]] (1836–1907), og ble utdannet som arkitekt ved Technikum Winterthur i kantonen Zürich i Sveits. | Han var sønn av brukseier og grosserer [[Ole Christian Marentius Thullin Thams (1836–1907)|Marentius Thams]] (1836–1907), og ble i 1866 utdannet som arkitekt ved Technikum Winterthur i kantonen Zürich i Sveits. | ||
Han trådte i 1890 inn i farens trelast-, fisk- og gruveforretning, og grunnla i 1904 [[Orkla Grube-Aktiebolag]] med [[Thamshavn]] og egen jernbane, [[Thamshavnbanen]]. Selskapet var en videreføring av gruveselskapet Ørkedal Mining Co. i Meldal, som bestefaren hadde staret sammen med skipsreder [[Christian Salvesen]] (1827-1911). Dette ble Norges største svovelkisgruve, som kom i gang ved det gamle [[Løkken kobberverk|kobberverket Løkken Verk]]. | Han trådte i 1890 inn i farens trelast-, fisk- og gruveforretning, og grunnla i 1904 [[Orkla Grube-Aktiebolag]] med [[Thamshavn]] og egen jernbane, [[Thamshavnbanen]]. Selskapet var en videreføring av gruveselskapet Ørkedal Mining Co. i Meldal, som bestefaren hadde staret sammen med skipsreder [[Christian Salvesen]] (1827-1911). Dette ble Norges største svovelkisgruve, som kom i gang ved det gamle [[Løkken kobberverk|kobberverket Løkken Verk]]. | ||
Fra 1911 i Paris som leder av et | Fra 1911 bodde han hovedsaklig i Paris som leder av handelsselskapet Société du Madal, i samarbeid med fyrst Albert I av Monaco, og registert der, men med hovedkontor i Paris og produksjon i Mosambik. Selskapet rådde over store landområder med over {{formatnum:40000}} innbyggere og produserte kautsjuk, kopra, jordolje, frukt, trevirke og kjøtt for eksport. På 1920 grunnla han også et gruveselskap for den senere keiser Haile Selassie i Etiopia som utvant gull og platina. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||