Christiania 1624–1814: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Christiania''' ble grunnlagt høsten 1624, etter at bybrannen i Oslo tidligere samme år hadde lagt store deler av [[middelal...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
Det egentlige Christiania dekket et svært lite område, tilsvarende Kvadraturen i dag. Det ble innført [[Leksikon:Murtvang|murtvang]] for å begrense brannfaren. Dette medførte høye byggekostnader, og ikke alle fulgte påbudet. Først etter [[bybrannen i Christiania 1686|bybrannen i 1686]] ble murtvangen virkelig håndhevet. Gatenettet fra denne første tiden er i stor grad bevart, selv om bare [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] har bevart sitt opprinnelige navn.
Det egentlige Christiania dekket et svært lite område, tilsvarende Kvadraturen i dag. Det ble innført [[Leksikon:Murtvang|murtvang]] for å begrense brannfaren. Dette medførte høye byggekostnader, og ikke alle fulgte påbudet. Først etter [[bybrannen i Christiania 1686|bybrannen i 1686]] ble murtvangen virkelig håndhevet. Gatenettet fra denne første tiden er i stor grad bevart, selv om bare [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] har bevart sitt opprinnelige navn.


Dette avgrensa området var også etter at vollene ble fjerna rundt 1730 det egentlige byområdet. Det omtales som kjøpmannsdistriktet, for det var bare her man kunne drive kjøpmannsvirksomhet. I forstedene som sprang opp – særlig [[Grændsen]], [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Pipervika]] – drev [[høker]]e og håndverkere handel. Bønder kom inn til byen og leverte varer, og måtte da betale toll vei inn i kjøpmannsdistriktet.  
Dette området var også etter at vollene ble fjerna rundt 1730 det egentlige byområdet. Det omtales som kjøpmannsdistriktet, for det var bare her man kunne drive kjøpmannsvirksomhet, og var avgrensa av [[Akershus slott og festning|festningen]], vollene og [[Bjørvika]]. I forstedene som sprang opp – særlig [[Grændsen]], [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Pipervika]] – drev [[høker]]e og håndverkere handel. Her hadde byens myndigheter også jurisdiksjon. Det var også et stort område som utgjrde [[Oslos bymark|bymarka]], der borgerne kunne få tildelt [[byløkker i Oslo|løkker]] eller bruke fellesløkkene til husdyrhold og jordbruk.
 
I [[1735]] kommer den første klare fastsettelsen av det ytre byområdet som vi kjenner. Grensa som ble trukket ved en oppmåling det året fikk fra [[Skillebekken (Frogner)|Skillebekken]]s utløp, langs gårdene [[Frogner (gård i Oslo)|Frogner]], [[Frøen (gård)|Frøen]], [[Blindern (gård)|Blindern]] og [[Ullevål (gård)|Ullevål]] fram til [[Bjølsen (gård)|Bjølsen]]s grense i nord. Deretter gikk den sørvestover til [[Akerselva]], og fulgte stort sett elva ned til Bjørvika. Dette utgjorde et område på 5559 dekar.
 
Grensene for kjøpmannsdistriktet, den del av Christiania som hadde byprivilegier, ble endret første gang i [[1784]]. Man innlemmet da eiendommene langs nåværende [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)|Brugata]] fram til [[Vaterlands bru]]. Ti år senere fikk noen gårder hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] og nåværende [[Biskop Gunnerus' gate]] handelsrett. Neste utvidelse kom først i 1817.


==Kirker==
==Kirker==