Skribenter
95 046
redigeringer
Christiania 1624–1814: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Galleri
(→Kilder) |
|||
| (12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Vollene i Christiania stein fra port OB.A5517.jpg|Byens grunnleggelsesdato er hogd inn i denne steinen fra [[Store Voldport]], nå på Oslo museum.|Rune Aakvik}} | {{thumb|Vollene i Christiania stein fra port OB.A5517.jpg|Byens grunnleggelsesdato er hogd inn i denne steinen fra [[Store Voldport]], nå på Oslo museum.|Rune Aakvik}} | ||
'''[[Christiania 1624–1814|Christiania]]''' ble grunnlagt [[27. september]] [[1624]], etter at [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i Oslo]] tidligere samme høst hadde lagt store deler av [[middelalderens Oslo|middelalderbyen]] i ruiner. [[Christian IV]] bestemte at nå skulle byen flyttes inn under [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] slik at den kunne beskyttes. Den nye byen ble anlagt med | {{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0015 1.jpg|«Christian IV udstikker Gaderne i Christiania», fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}} | ||
'''[[Christiania 1624–1814|Christiania]]''' ble grunnlagt [[27. september]] [[1624]], etter at [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i Oslo]] tidligere samme høst hadde lagt store deler av [[middelalderens Oslo|middelalderbyen]] i ruiner. [[Christian IV]] bestemte at nå skulle byen flyttes inn under [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] slik at den kunne beskyttes. Den nye byen ble anlagt med rette gater, noe som fortsatt er tydelig i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] i Oslo sentrum. I denne artikkelen beskrives en del sider ved byen fra grunnleggelsen fram til [[1814]], da Christiania ble landets hovedstad. | |||
==Kjøpmannsdistriktet== | ==Kjøpmannsdistriktet== | ||
{{thumb|Christiania Geelkerck 1648.jpg|Det eldste kartet over Christiania, Isaac van | {{thumb|Christiania Geelkerck 1648.jpg|Det eldste kartet over Christiania, [[Isaac van Geelkerck]]s kart fra 1648.}} | ||
{{utdypende artikkel|Kvadraturen (Oslo)}} | {{utdypende artikkel|Kvadraturen (Oslo)}} | ||
| Linje 10: | Linje 11: | ||
Dette området var også etter at vollene ble fjerna rundt 1730 det egentlige byområdet. Det omtales som kjøpmannsdistriktet, for det var bare her man kunne drive kjøpmannsvirksomhet, og var avgrensa av [[Akershus slott og festning|festningen]], vollene og [[Bjørvika]]. I forstedene som sprang opp – særlig [[Grændsen]], [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Pipervika]] – drev [[høker]]e og håndverkere handel. Her hadde byens myndigheter også jurisdiksjon. Det var også et stort område som utgjrde [[Oslos bymark|bymarka]], der borgerne kunne få tildelt [[byløkker i Oslo|løkker]] eller bruke fellesløkkene til husdyrhold og jordbruk. | Dette området var også etter at vollene ble fjerna rundt 1730 det egentlige byområdet. Det omtales som kjøpmannsdistriktet, for det var bare her man kunne drive kjøpmannsvirksomhet, og var avgrensa av [[Akershus slott og festning|festningen]], vollene og [[Bjørvika]]. I forstedene som sprang opp – særlig [[Grændsen]], [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Pipervika]] – drev [[høker]]e og håndverkere handel. Her hadde byens myndigheter også jurisdiksjon. Det var også et stort område som utgjrde [[Oslos bymark|bymarka]], der borgerne kunne få tildelt [[byløkker i Oslo|løkker]] eller bruke fellesløkkene til husdyrhold og jordbruk. | ||
I [[1735]] kommer den første klare fastsettelsen av det ytre byområdet som vi kjenner. Grensa som ble trukket ved en oppmåling det året | I [[1735]] kommer den første klare fastsettelsen av det ytre byområdet som vi kjenner. Grensa som ble trukket ved en oppmåling det året gikk fra [[Skillebekken (Frogner)|Skillebekken]]s utløp, langs gårdene [[Frogner (gård i Oslo)|Frogner]], [[Frøen (gård)|Frøen]], [[Blindern (gård)|Blindern]] og [[Ullevål (gård)|Ullevål]] fram til [[Bjølsen (gård)|Bjølsen]]s grense i nord. Deretter gikk den sørvestover til [[Akerselva]], og fulgte stort sett elva ned til Bjørvika. Dette utgjorde et område på 5559 dekar. | ||
Grensene for kjøpmannsdistriktet, den del av Christiania som hadde byprivilegier, ble endret første gang i [[1784]]. Man innlemmet da eiendommene langs nåværende [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)|Brugata]] fram til [[Vaterlands bru]]. Ti år senere fikk noen gårder på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] og nåværende [[Biskop Gunnerus' gate]] handelsrett. Neste utvidelse kom først i 1817, og forstedene ble innlemma i byen noe senere. | Grensene for kjøpmannsdistriktet, den del av Christiania som hadde byprivilegier, ble endret første gang i [[1784]]. Man innlemmet da eiendommene langs nåværende [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)|Brugata]] fram til [[Vaterlands bru]]. Ti år senere fikk noen gårder på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] og nåværende [[Biskop Gunnerus' gate]] handelsrett. Neste utvidelse kom først i 1817, og forstedene ble innlemma i byen noe senere. | ||
| Linje 16: | Linje 17: | ||
==Forsteder== | ==Forsteder== | ||
Byggekravene i byen førte til at mange borgere ikke hadde råd til å bosette seg der. Rett nok ble murtvangen oversett av enkelte, men det var grenser for hvor langt man kunne strekke dette. Derfor oppsto det raskt forsteder rundt byen, hvor også personer under borgerrett bosatte seg. De første forstedene var i [[Pipervika]] og på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)|Grønland]]. Det var også noe ulovlig bebyggelse i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], helt fram til navneendringa på byen i [[1925]] ble kalt Oslo. Etterhvert kom det også andre forsteder, som [[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]], [[Bergfjerdingen]] og [[Grændsen]]. | Byggekravene i byen førte til at mange borgere ikke hadde råd til å bosette seg der. Rett nok ble murtvangen oversett av enkelte, men det var grenser for hvor langt man kunne strekke dette. Derfor oppsto det raskt forsteder rundt byen, hvor også personer under borgerrett bosatte seg. De første forstedene var i [[Pipervika]] og på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)|Grønland]]. Det var også noe ulovlig bebyggelse i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], som helt fram til navneendringa på byen i [[1925]] ble kalt Oslo. Etterhvert kom det også andre forsteder, som [[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]], [[Bergfjerdingen]] og [[Grændsen]]. | ||
Det var et tydelig sosialt såvel som økonomisk skille mellom de som bodde innenfor vollene, i kjøpmannsdistriktet, og de som bodde utenfor. Allerede mot slutten av [[1630-åra]] hadde dette blitt så tydelig at borgermester [[Laurits Rud]] | Det var et tydelig sosialt såvel som økonomisk skille mellom de som bodde innenfor vollene, i kjøpmannsdistriktet, og de som bodde utenfor. Allerede mot slutten av [[1630-åra]] hadde dette blitt så tydelig at borgermester [[Laurits Rud]] klagde over at sogneprest [[Kjeld Stub]] hadde vist ham så lite respekt at han «nærmest ble satt på linje med en av dem i Vaterland eller Pipervika».<ref>sitert fra Sprauten, 1988, s. 32.</ref> Av branntaksten fra [[1661]] ser man at gjennomsnittlig verdi for hus i Kvadraturen var 470 riksdaler, mens det i Vaterland var vanskelig å finne noe hus taksert til mer enn 60 riksdaler, og 121 av de 168 husene der var taksert til mindre enn seks riksdaler<ref>Sprauten 1998, s. 32.</ref>. | ||
Forstedene var ikke en del av planen, og borgerne som hadde bosatt seg i Vaterland og Pipervika fikk i juli [[1635]] ordre om å flytte inn i byen innen neste [[sankthans]]. Det gikk ikke, og i oktober [[1636]] ble det gitt ny ordre. Nå skulle man slå seg ned i strøket mellom Sagene i [[Akerselva]] og nærmeste bru ved elvemunningen, der det kunne bygges inntil hundre hus. Samtidig ble det gjort ting som befesta forstedenes rolle, blant annet opprettelsen av [[Vaterland kirkegård]] i [[1638]]. | Forstedene var ikke en del av planen, og borgerne som hadde bosatt seg i Vaterland og Pipervika fikk i juli [[1635]] ordre om å flytte inn i byen innen neste [[sankthans]]. Det gikk ikke, og i oktober [[1636]] ble det gitt ny ordre. Nå skulle man slå seg ned i strøket mellom Sagene i [[Akerselva]] og nærmeste bru ved elvemunningen, der det kunne bygges inntil hundre hus. Samtidig ble det gjort ting som befesta forstedenes rolle, blant annet opprettelsen av [[Vaterland kirkegård]] i [[1638]]. | ||
| Linje 46: | Linje 47: | ||
Den første bybrannen etter grunnleggelsen var ikke en ulykke, men en planlagt nedbrenning. [[Brenningen av Christianias forsteder 1658|Brenningen av forstedene]] ble utført etter ordre fra Niels Trolle for å gjøre det vanskeligere for svenske tropper å beleire festningen. Spesielt Pipervika utgjorde en trussel, ettersom fienden der kunne finne ly tett på festningen. | Den første bybrannen etter grunnleggelsen var ikke en ulykke, men en planlagt nedbrenning. [[Brenningen av Christianias forsteder 1658|Brenningen av forstedene]] ble utført etter ordre fra Niels Trolle for å gjøre det vanskeligere for svenske tropper å beleire festningen. Spesielt Pipervika utgjorde en trussel, ettersom fienden der kunne finne ly tett på festningen. | ||
Den første store brannulykken kom med [[bybrannen i Christiania | Den første store brannulykken kom med [[bybrannen i Christiania 1686|bybrannen i 1686]]. Da lynet slo ned i domkirken, Hellig Trefoldighets kirke, spredde ilden seg raskt og omkring en tredjedel av byen ble lagt i ruiner. Brannen understreket viktigheten av murtvang, og det var først nå at forbudet mot trehus innenfor bygrensa ble håndhevet strengere, men det fantes fremdeles unntak. | ||
[[Bybrannen i Christiania 1694|Bybrannen i 1694]] fikk et langt mer begrensa omfang. Et kvartal med 12-13 hus ble ødelagt. Den neste brannen, [[bybrannen i Christiania 1708|bybrannen i 1708]], hadde antagelig omtrent samme omfang. Etter denne ble murtvangen igjen innskjerpa. Et av omtrådene som hang etter på dette punktet, og fremdeles hadde en del trebebyggelse, ble det neste som ble ramma. Etter [[bybrannen i Christiania 1713|bybrannen i 1713]], der tolv gårder i [[Nedre Vollgate (Oslo)|Nedre]] og [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]] brant ned, ble [[Christiania Borgerlige Brandkorps]] oppretta i 1714. | [[Bybrannen i Christiania 1694|Bybrannen i 1694]] fikk et langt mer begrensa omfang. Et kvartal med 12-13 hus ble ødelagt. Den neste brannen, [[bybrannen i Christiania 1708|bybrannen i 1708]], hadde antagelig omtrent samme omfang. Etter denne ble murtvangen igjen innskjerpa. Et av omtrådene som hang etter på dette punktet, og fremdeles hadde en del trebebyggelse, ble det neste som ble ramma. Etter [[bybrannen i Christiania 1713|bybrannen i 1713]], der tolv gårder i [[Nedre Vollgate (Oslo)|Nedre]] og [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]] brant ned, ble [[Christiania Borgerlige Brandkorps]] oppretta i 1714. | ||
| Linje 55: | Linje 56: | ||
==Helse== | ==Helse== | ||
{{thumb|Svane.jpg|Svaneapoteket ble åpna i 1628 som Christianias første apotek. Her svanen ved Farmasihistorisk museum på Norsk Folkemuseum.|Nina Aldin Thune}} | |||
Bymiljøet i Christiania var noe bedre med tanke på sanitærforholdene enn i det gamle Oslo. Men fortsatt var det ingen moderne kloakk, og folk bodde tett også i kjøpmannsdistriktet. Verre var det i forstedene, der man bodde minst like tett som i middelalderbyen. | Bymiljøet i Christiania var noe bedre med tanke på sanitærforholdene enn i det gamle Oslo. Men fortsatt var det ingen moderne kloakk, og folk bodde tett også i kjøpmannsdistriktet. Verre var det i forstedene, der man bodde minst like tett som i middelalderbyen. | ||
| Linje 65: | Linje 66: | ||
Helsetilbudet var dårlig; hospitalene var med unntak av [[Oslo Hospital]] lagt ned etter reformasjonen, ettersom de hadde vært knytta til klostrene. Men en nyvinning kom til byen på 1600-tallet: Leger med medisinsk utdanning. Den første vi kjenner var [[Peder Alfssøn (lege)|Peder Alfssøn]], som ble ansatt som filosofilære ved [[Oslo katedralskole]] i 1626. Han fikk da samtidig rett til å praktisere medisin. Fra [[1668]] av betalte byen godt nok for en bylege til at man slapp å kombinere det med et annet yrke. Ved siden av de utdanna legene hadde man [[bartskjær]]er og [[feltskjær]]er. | Helsetilbudet var dårlig; hospitalene var med unntak av [[Oslo Hospital]] lagt ned etter reformasjonen, ettersom de hadde vært knytta til klostrene. Men en nyvinning kom til byen på 1600-tallet: Leger med medisinsk utdanning. Den første vi kjenner var [[Peder Alfssøn (lege)|Peder Alfssøn]], som ble ansatt som filosofilære ved [[Oslo katedralskole]] i 1626. Han fikk da samtidig rett til å praktisere medisin. Fra [[1668]] av betalte byen godt nok for en bylege til at man slapp å kombinere det med et annet yrke. Ved siden av de utdanna legene hadde man [[bartskjær]]er og [[feltskjær]]er. | ||
Det første apoteket i byen, [[Svaneapoteket (Oslo)|Svaneapoteket]], ble åpna av [[Baltzer Brabant]] i [[1628]]. Han slet med å drive det, og måtte ha vinhandel ved siden av for å få det til å gå rundt. Først da [[Philip Moth]] tok over i [[1654]] begynte apoteket å gå med overskudd. Det var et vilkår for driften av apotekeren ved siden av medisiner også solgte konfekt og ferske urter til rimelig pris; til gjengjeld slapp han da skatt og andre borgerlige plikter. I [[1672]] fikk Svaneapoteket konkurranse da [[Elephant-Apotheket (Oslo)|Elephant-Apotheket]] åpna. Fra 1689 til 1896 holdt Svaneapoteket til i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 21. | |||
==Fattigdom== | |||
Det var en del fattigdom i byen, og mye i forstedene. På 1600-tallet var det mange fattige enker og alenemødre. Antallet uektefødte barn var høyt, og det dreide seg da ofte om en soldat og ei tjenestejente som hadde vært sammen. Soldatene slapp lett fra slikt, mens jenta måtte regne med å både få skamstraff i kirken og å miste jobben. Enker fra preste- og embetsmannsstanden hadde hjelpeordninger. Presteenkene fikk fri bolig og ved behov også tilskudd fra fattigkassa. Embetsmannsenker hadde ofte et «nådens år», der de mottok sin avdøde ektemanns lønn. Blant håndverkerne var det ikke noen offentlig ordning for enker, men laugene sørget så langt de kunne for håndverkerenkene. Verre var det for enker som ikke tilhørte en av disse gruppene; dersom de ikke klarte å få giftet seg på nytt gikk de vanskelige tider i møte. | |||
I selve byen ønsket man å stenge fattige ute. Det man definerte som «verdig trengende» fikk lov til å tigge i byen, men dette var en nokså liten gruppe. De som falt utenfor risikerte straff for løsgjengeri dersom de tigde i byen. | |||
[[Oslo Hospital]] tok imot noen fattige pleietrengende, da først og fremst blant borgere som tidligere hadde betalt skatt til byen. Dette var nær sagt det eneste byen stilte opp med, ved siden av ei fattigkasse som ikke dekket særlig mer enn begravelser for fattige og noen almisser. | |||
==Galleri== | |||
<gallery widths=200 heights=200> | |||
Fil:Grundtegning af Christiania og Aggershuus - no-nb krt 00916.jpg|Kart over byen og festningen, 1648. | |||
Fil:Carte over Kongeriget Norges Hovedstad Christiania med hosliggende - no-nb krt 00909.jpg|Håndtegnet kart over byen, 1784. | |||
Fil:Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder - no-nb krt 00522.jpg|Byen og forstedene, 1811. | |||
</gallery> | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 72: | Linje 91: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* | * {{Berg 1965}} | ||
* {{Hellerud/Messel 2000}} | * {{Hellerud/Messel 2000}} | ||
* [[Knut Sprauten|Sprauten, Knut]]: «Byen flyttes» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'' nr. 4/1998 | * [[Knut Sprauten|Sprauten, Knut]]: «Byen flyttes» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'' nr. 4/1998 | ||
| Linje 78: | Linje 97: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
{{ikke koord}} | |||