Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
skrev om gjestene-kapittelet litt
(→Gjestene: satt inn noen sitater (har en eldre kladd til samme artikkel og prøver å flette mine notater inn i denne nyere)) |
(skrev om gjestene-kapittelet litt) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Dampen-fasade-1930.jpg|Dampkjøkkenets anlegg i [[Torggata (Oslo)|Torggata]] 8 med nybygget i Møllergata fra 1902. Fram til 1875 var det personalboliger i andre etasje mot Torggata.|[[Ernest Rude]]/[[Oslo Museum]]|1930}} | <onlyinclude>{{thumb|Dampen-fasade-1930.jpg|Dampkjøkkenets anlegg i [[Torggata (Oslo)|Torggata]] 8 med nybygget i Møllergata fra 1902. Fram til 1875 var det personalboliger i andre etasje mot Torggata.|[[Ernest Rude]]/[[Oslo Museum]]|1930}} | ||
{{thumb|Christiania dampkjøkken i femti år - no-nb digibok 2006112801001-93 1.jpg|Fra butikken, etter utvidelsen i 1891.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1908}} | {{thumb|Christiania dampkjøkken i femti år - no-nb digibok 2006112801001-93 1.jpg|Fra butikken, etter utvidelsen i 1891.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1908}} | ||
'''[[Christiania Dampkjøkken]]''', populært kalt «Dampen» var en matvarebedrift som åpnet 20. desember 1858. | '''[[Christiania Dampkjøkken]]''', populært kalt «Dampen» var en matvarebedrift som åpnet 20. desember 1858. Målet var å lage sunn og rimelig middag som enten kunne tas med hjem eller nytes i dampkjøkkenets restaurant. | ||
== | Anlegget dekket hele den nordøstlige delen av [[Skråninga (Oslo)|Skråninga]] og hadde hovedanlegget sitt i den tilhørende adressen [[Torggata (Oslo)|Torggata]] 8, og med deler av virksomheten, blant annet en lunsjrestaurant i naboadressen [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 10 fra 1902. Dampkjøkkenet var i drift i Møllergata til 1960-tallet. I 1971 ble det slått sammen med konkurrenten [[Oslo Folkerestauranter]], som på 1970-tallet ble solgt til [[Olav Thon-gruppen]].</onlyinclude><ref>Sverre Thon. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070304010%20 Vertskap i Norge: norsk hotell-og restaurantvirksomhet gjennom tidene].'' Norsk hotell- og restaurantforbund, Oslo 1993. Side 98.</ref> | ||
== Opprettelse == | |||
{{thumb|Christiania dampkjøkken i femti år - no-nb digibok 2006112801001-71 1.jpg|Fra spisesalen i første etasje. Salen hadde to langbord med plass til rundt 200 gjester. Annonseplassene på veggspeilenes rammer ble en god inntektkilde for virksometen.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1908}} | {{thumb|Christiania dampkjøkken i femti år - no-nb digibok 2006112801001-71 1.jpg|Fra spisesalen i første etasje. Salen hadde to langbord med plass til rundt 200 gjester. Annonseplassene på veggspeilenes rammer ble en god inntektkilde for virksometen.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1908}} | ||
Christiania Dampkjøkken ble grunnlagt som et aksjeselskap i 1857 med et styre («direksjon») bestående av overrettsprokurator [[Lars Rasch (1797–1864)|Lars Rasch]], politimester [[Christian Fredrik Jacob von Munthe af Morgenstierne|Chr. F. J. von Munthe af Morgenstierne]] og kjøpmennene [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]], [[Ole Mathæus Hauge|O. M. Hauge]] og [[Stener Johannes Rosenberg]]. | |||
Dampkjøkkenet var inspirert av det ''Egestorffske dampkjøkkenet'' i Hamburg, som overrettsprokurator [[Lars Rasch (1797–1864)|Lars Rasch]] hadde besøkt og blitt imponert over. Christiania dampkjøkken var det første slike dampkjøkkenet i Skandinavia, men senere kom det dampkjøkken i bpde Gøteborg og [[Trondhjems dampkjøkken|Trondheim]]. Felles for disse spisestedene var at varmen til matlaginga kom fra damp heller enn fra åpen ild. Dette mente man var en sunnere og mer vitenskapelig måte å lage mat på. Men ordet dampkjøkken forteller også om hva slags spisested det skulle være - at det var maten og ikke drikkevarene sto i sentrum for driften, og at målet var å tilby god og rimelig mat til arbeiderbefolkninga.<ref>Folkekøkken i ''Salmonsens konversasjonsleksikon'' og Sigval Schmidt-Nielsen. "Dampkjøkken" i ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011091308081 Mat-leksikon: En oppslagsbok for mat- og drikkevarer]'' Brun, Trondheim 1947</ref> | |||
For å understreke virksomhetens sosiale krakter, ble det i statuttene bestemt en ganske lav, øvre grense for hvilket utbytte som kunne utbetales til aksjonærene, utfra en tanke om at overskudd skulle hovedsakelig pløyes tilbake i virksomheten. Heri lå også et viktig moralsk premiss - man skulle ikke bruke folks nød til å tjene seg rik. | |||
For å sikre at virksomheten fra starten ikke skulle bli dominert av enkeltpersoner eller grupper, fikk ingen aksjonær tegne seg for mer enn fem aksjer. Listen over de 135 aksjonærene er en liste over store deler av byens øvre borgerskap. | For å sikre at virksomheten fra starten ikke skulle bli dominert av enkeltpersoner eller grupper, fikk ingen aksjonær tegne seg for mer enn fem aksjer. Listen over de 135 aksjonærene er en liste over store deler av byens øvre borgerskap. | ||
Den 1666 m² store ubebygde tomta, på folkemune kalt «Tiedemannløkken» ble kjøpt av kjøpmann [[Johann Ludwig Tiedemann]], den hadde vært leid ut til gartnerenken madame Anna Helene Olsen som brukte den til hage til gartnerivirksomhet, og hun flyttet da virksomheten til [[Abbediengen (strøk)|Abbediengen]] hvor denne ble utviklet til firmaet J. Olsens Enke. | ===== Bygninga ===== | ||
Den 1666 m² store ubebygde tomta, på folkemune kalt «Tiedemannløkken» ble kjøpt av kjøpmann [[Johann Ludwig Tiedemann]], den hadde vært leid ut til gartnerenken madame [[Anna Helene Olsen]] som brukte den til hage til gartnerivirksomhet, og hun flyttet da virksomheten til [[Abbediengen (strøk)|Abbediengen]] hvor denne ble utviklet til firmaet J. Olsens Enke. | |||
Oppføringen av bygningen i Torggata startet i september 1857 med grunnarbeidene og selve bygningen i mars 1858 og denne ble ferdigstilt i oktober 1858, arkitekt var [[Georg Andreas Bull]]. Deretter ble bygningen innredet med alt det tekniske utstyret som var bestilt fra firmaet Løwener i København og | Oppføringen av bygningen i Torggata startet i september 1857 med grunnarbeidene og selve bygningen i mars 1858 og denne ble ferdigstilt i oktober 1858, arkitekt var [[Georg Andreas Bull]]. Deretter ble bygningen innredet med alt det tekniske utstyret som var bestilt fra firmaet Løwener i København og | ||
| Linje 21: | Linje 23: | ||
Dagen før åpningen 20. desember 1858 var det prøvemåltid for rundt inviterte 200 personer, aksjeeierne og andre av byens notabiliteter med førstestatsråd [[Jørgen Herman Vogt]] i spissen, og res. kap. [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)|Wilhelm Andreas Wexels]] holdt bordbønn. | Dagen før åpningen 20. desember 1858 var det prøvemåltid for rundt inviterte 200 personer, aksjeeierne og andre av byens notabiliteter med førstestatsråd [[Jørgen Herman Vogt]] i spissen, og res. kap. [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)|Wilhelm Andreas Wexels]] holdt bordbønn. | ||
== Det første styret == | ===== Det første styret ===== | ||
Alle bilder er hentet fra ''Christiania dampkjøkken i femti år''. | Alle bilder er hentet fra ''Christiania dampkjøkken i femti år''. | ||
<gallery> | <gallery> | ||
| Linje 43: | Linje 45: | ||
=== Gjestene === | === Gjestene === | ||
{{thumb|Dampen 1903.jpg|Barn i matkø ved den gratis utleveringen av den usolgte maten.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1903}} | {{thumb|Dampen 1903.jpg|Barn i matkø ved den gratis utleveringen av den usolgte maten.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1903}} | ||
Dampkjøkkenets gjester var en sammensatt gruppe. Byens egne fabrikkarbeidere, verkstedarbeidere, dagarbeidere, håndverkere og sypiker | Dampkjøkkenet var lenge den eneste restauranten i sitt slag i Christiania. Dampkjøkkenets gjester var en sammensatt gruppe. Byens egne fabrikkarbeidere, verkstedarbeidere, dagarbeidere, håndverkere og sypiker var den opprinnelige målgruppa for restauranten, men også folk fra middelklassen som bodde i leiligheter uten kjøkken spiste gjerne her. | ||
I memoarene fra sin barndom som fattig i Kristiania på 1880-tallet, skriver [[Nicolai Heiestad]] om hvordan de skaffa rimelig mat til husholdninga - som vi ser var Dampkjøkkenet viktig for familiens kosthold:<blockquote>Mor snur og teller på pengene. (....) Blant de ærend jeg går, er det å hente kraftkjøtt og matfett på [[Hotel Scandinavie]]; kraftkjøttet er strimler det er kokt buljong på, og matfettet er fra supper og steker og sånt.(...) Det er alltid spennende for mor når jeg kommer tilbake og hun åpner spannet. Har hun så poteter, blir det festlig mat. Skulle jeg ikke på skolen, kunne jeg gå på Dampkjøkkenet når det stenger for bespisningen og avhentingen klokka tre; da får man kjøpt den ferdige mat som er til overs, for halv pris så langt det rekker. (...) Til brødet har vi smult eller - når vi har det - matfett fra Scandinavie.<ref>Nicolai Heiestad. ''En liten gutt ifra Vaterland.'' Tiden norsk forlag, Oslo 1950. Side 49.</ref></blockquote>[[Arne Garborg]] skrev at Dampkjøkkenet var et av høydepunktene i bondestudentenes tilværelse. En annen student, den 19-årige [[Sigbjørn Obstfelder]] beskriver en tur på dampkjøkkenet i et brev til lillebroren i februar 1885. I brevet flotter Obstfelder seg med sine nye urbane vaner, som for eksempel besøk på Dampen og [[Kristianiamarkedet]]:<blockquote>Jeg fortalte vist lidet om "dampen", da jeg var hjemme. Der er gjildt at gå der. Lad os gå ind. Det er ikke så langt fra Youngstorvet, bare nogle skridt, så vi er der snart. Lad os se; Der hænger en tavle nedenfor. Der står idag: (det er lørdag idag) 33 øre i salene: Helegryns sødsuppe og labskaus eller lungemos - 47 øre Helegryns sødsuppe og kjødkager. På den anden side står der Imorgen: 33 øre: Fersk kjødsuppe med ris og kål og ferskt kjød, 47. Klar kjødsuppe med boller og ferskt kjød med peberrodsaus. Søndag og torsdag er ligt. Onsdag og lørdag også. Mandag: 33: Klipfisk og helegryns melkesuppe, 47 samme suppe og dyresteg (eller også får i kål). Tirsdag: 47 Risgrød (med kanel og saft) og kjødpølser (stegte),, 33. Ærter og kjød og flesk. - Fredag 47. Beaf, Risgrynsvelling - 33. Grynsåd, sprengt kjød og flesk. - Nu har du fåt det alt. Så går vi op trappetrinene. Ind et hul gaper vi 47 eller 33, det går fort. Der er en stor sal oppe og en nede. Lad os helst gå op. Det er jo en smuk, lys sal. Med spejle og uhr. Hvide opvartere løber avsted. Vi hænger vort tøj av. Der er 3 huller. Over det første står der 33, lige ved et med 47 over og så et igjen, hvor de brugte kjørler avleveres av opvarterne. - Vi leverer billetten, får en tallerk suppe, deroppå en stor brødskalk - dernæst kommer hun med det tørre. Vi finder os en plads. Går derpå bort og tager kniv, ske og gaffel, som vi tørker på et håndklede. Se alt dette er hele kunsten! Den kunst, som jeg udfører hver dag. - Så betragter vi publikumet. Her sidder 2 piger smukt og deler portionen, en anden steds sidder en fin herre; thi det er god mad paa dampen idag. Og så en mængde studenter.<ref>''Sigbjørn Obstfelder, - breve til hans bror.'' Stabenfeldt forlag, Stavanger 1949. Side 7-8.</ref></blockquote>En annen stor kundegruppe var folk på gjennomreise. Det kunne være bønder som var i byen for å selge varer eller emigranter på utreise. En kar fra Gudbrandsdalen som besøkte dampkjøkkenet i 1859 beskriver stedet slik:<blockquote>Naar Du kommer did, saa gak ind igjennem den vestre Ende. Se saa lidt tilvenstre, der ser Du et Hul; gak saa did med dine 8s''killing'' og byt dem bort for en ottekantet Billett af et slags Metal, saa gaar Du ind ad Indgangen. Men du maa ikke sette dig tilbords strax, Du maa først gaa bort til et Hul, Du ser paa Væggen og saa bytter Du bort Billetten for Mad. Da jeg spiste der fik vi Kaalsuppe med noget Kjød og Flæsk og 5 a 6 Poteter paa en Tallerken, samt Vand og Rugbrød saa meget vi vilde saa jeg syntes, at jeg fik riktig god ret for mine 8 Skil.<ref>Sverre Thon. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070304010%20 Vertskap i Norge: norsk hotell-og restaurantvirksomhet gjennom tidene].'' Norsk hotell- og restaurantforbund, Oslo 1993. Side 97.</ref></blockquote>Mot slutten av måneden da det hadde vært lenge siden siste lønningsdag, dukket det også opp departementsfunksjonærer og andre kontorister. | |||
=== Kjente gjester === | === Kjente gjester === | ||
Andre kjente personer som ofte spiste middag der er [[Henrik Ibsen]], [[Aasmund Olavsson Vinje]], [[Christian Skredsvig]], [[Olaus Fjørtoft]], [[Hans Jæger]] og [[Knut Hamsun]]. | Andre kjente personer som ofte spiste middag der er [[Henrik Ibsen]], [[Aasmund Olavsson Vinje]], [[Christian Skredsvig]], [[Olaus Fjørtoft]], [[Hans Jæger]] og [[Knut Hamsun]]. | ||