Skribenter
95 644
redigeringer
→Opprinnelsen
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Tivoli var en videreutvikling av [[Klingenberg (strøk)|Klingenberg]] hvor det siden 1600-tallet hadde det vært en tollstasjon med vertshus og skjenkestue. Denne er blant annet omtalt i 1689, beliggende ved den daværende innfartsveien til byen fra vest. I omtalen tyder det på at det var et ganske røft klientell som kunne vanke der, og det hadde dårlig rykte. Borgerskapet lå unna stedet og assosierte det med bråk, fyll og kriminalitet, senere også prostitusjon. | Tivoli var en videreutvikling av [[Klingenberg (strøk)|Klingenberg]] hvor det siden 1600-tallet hadde det vært en tollstasjon med vertshus og skjenkestue. Denne er blant annet omtalt i 1689, beliggende ved den daværende innfartsveien til byen fra vest. I omtalen tyder det på at det var et ganske røft klientell som kunne vanke der, og det hadde dårlig rykte. Borgerskapet lå unna stedet og assosierte det med bråk, fyll og kriminalitet, senere også prostitusjon. | ||
Utover på 1820-tallet kom det nye eiere som ønsket å oppruste stedets rykte, da det på dette tidspunktet var mer en del av byen. Fra 1829 ble arrangert konserter og teaterforestillinger i huset hage, og i 1830-årene ble den innendørs varietèscenen Apollo-Salongen bygget, og mellom 1830 og 1840 kom konsertlokalet Klingenberg Festsal, konditor [[Nicolai Caspary]] stod bak byggingen av disse. I 1849 | Utover på 1820-tallet kom det nye eiere som ønsket å oppruste stedets rykte, da det på dette tidspunktet var mer en del av byen. Fra 1829 ble arrangert konserter og teaterforestillinger i huset hage, og i 1830-årene ble den innendørs varietèscenen Apollo-Salongen bygget, og mellom 1830 og 1840 kom konsertlokalet Klingenberg Festsal, den danske konditor og arrangør [[Nicolai Caspary]] (1794–1869) stod bak byggingen av disse. Casparys gode rykte og målrettede innsats gjorde at området ble mer respektabelt og familievennlig. I 1849 kjøpte tyske [[Jacob Sandelin]] anlegget og utviklet hagen med spaserveier, kulørte lykter og paviljonger med uteservering. | ||
På 1840-tallet utgjorde området en tomt på rundt 16 dekar, men gjennom oppkjøp av naboeiendommer ble det etter hvert utvidet til rundt 20 dekar. | På 1840-tallet utgjorde området en tomt på rundt 16 dekar, men gjennom oppkjøp av naboeiendommer ble det etter hvert utvidet til rundt 20 dekar. | ||
Ved siden av Klingenberg Festsal etablerte Sandelin Klingenberg teater på hjørnet av [[Klingenberggata|Klingenberggaten]] og [[Bakkegaten (Oslo)|Bakkegaten]] med opptredener av omreisende operette- og teatergrupper, utviklet området seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv, og ble også stedet for ulike og halvoffentlige arrangementer, folkemøter, sangerstevner, basarer og studenttilstelninger. | |||
I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)|«Myllarguten»]] og [[Ole Bull]] spilte. Da Uppsalastudentene besøkte Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede. | I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)|«Myllarguten»]] og [[Ole Bull]] spilte. Da Uppsalastudentene besøkte Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede. | ||