Christiania tollsted

Christiania var den største importhavna på Østlandet på 1700-tallet. Byen hadde vært et handelssentrum helt siden vikingtiden, men fikk et oppsving i trelasthandelen med blant annet England fra tidlig på 1600-tallet. Flere utenlandske handelsmenn og investorer innvandret til byen i denne perioden og grunnla dynastier som skulle prege byen i flere århundrer; for eksempel trelastfaktoren James Collett som kom til Oslo i 1683. Byen kom til å bli preget av trelasthandelen, men fungerte også som importhavn av luksusvarer ved siden av mat- og nyttevarer som korn og tekstiler. Nevnes kan for eksempel at Christiania var en stor mottager av fargestoffer. Både til den spirende tekstilindustrien på Østlandet, men også til hjemmefarging og til bygninger og interiør. Utvalget fargestoffer nærmest eksploderte rundt midten av århundret.

Utsikt over Christiania havn 1800. Fra Gamle Christiania-billeder.

Tollstedet

Toll var en av den dansk-norske statens viktigste inntektskilder, særlig i Norge var dette en stor del av statsinntektene. Toll er blitt krevd inn i Norge siden middelalderen, men det var først rundt midten av 1600-tallet at et effektivt tollvesen med heltidsansatte tollere i faste tolldistrikter ble organisert. Før hadde tollvesenet ligget under lensherrene, men det ble nå lagt direkte inn under Rentekammeret i København. Ved innføringen av eneveldet i 1660 kom tollen under ansvarsområdet for Skattkammerkollegiet, som fra 1679 tok opp det gamle navnet Rentekammeret. Denne ordningen varte frem til 1760, da Generaltollkammeret (Det vestindiske og guineiske rente- samt generaltollkammer) ble opprettet. Generaltollkammeret overtok ansvaret for blant annet tolletaten, og hadde det frem til unionsoppløsningen i 1814. Potensielt verdifulle personalhistoriske kilder som protokoller og korrespondansesaker er i liten grad bevart fra perioden før 1679, men det finnes en del regnskaper.

Det lokale tollvesenet i Norge var etter 1620-30-tallet organisert i tollsteder; sønnenfjells var det 16 stykker. Et av de største av dem var Christiania tollsted, som omfattet kjøpstadens Christianias handelsdistrikt. Her hadde det vært ansatt en toller allerede før 1610, men da under overvåkning av lensherren. Christianias nabotollsteder var Moss og Drammen.

Alle tollsteder ble ledet av tolleren, han var kasserer og regnskapssjef. Tolleren måtte stille kausjon og årlig levere regnskap og hver måned ekstrakter til Rentekammeret for de midler han var betrodd. Ved tollstedene var det også ansatt en kontrollør og en eller flere visitører (tollbetjenter). De skulle borde og undersøke skip. Disse var embetsmenn utnevnt av kongen. Ved siden av toll krevde tolleren inn trelasttiende og konsumpsjon samt hadde ansvar for skipsmålingen. Tollerne var relativt dårlig lønnet, i 1700 hadde tolleren i Christiania 200 rd. i lønn. I tillegg kom 1/3 av konfiskasjoner. Tollerne var før eneveldet innføring ofte vært hentet fra kjøpmannseliten i byene, men embetsmannsgruppen ble etter utover 1700-tallet i økende grad profesjonalisert og rekruttert utenfra.

I 1794 ble det gjennomført flere administrative reformer i tolletaten. Viktigst var at tollerembetet ble avskaffet og erstattet med en toll- og konsumpsjonsinspektør og en tollkasserer. Hensikten var å motvirke korrupsjon ved å atskille inspeksjon og innkreving av toll.

Ledelsen av tollstedet 1600-ca. 1900

Tollere i Christiania 1600-1791

Navn	Periode	Opplysninger
Jacob Hansen	1607- ca. 1620	Skriver på Akershus. Toller og byfogd i Christiania 1607 og samtidig avvekslende borgermester og lagmann. Til 1620?
Niels Nielsen Toller	ca. 1625-34	Fra Haderslev. Stiftsskriver i Akershus. Forpaktet toll og aksise i Akershus len 11. sept. 1620. Toller i Christiania 1625 og fra 1629 samtidig borgermester og slottsskriver på Akershus. Død 8.1. 1642.
Peder Ratke	1634-40	Utnevnt 18. okt. 1634. Avla regnskap 1638-40. Drept i 1643.
Fredrik Bremer	1652-1670	Fra København. 1661-64 også zahlkommissær i Norge og 1664 også borgermester i Christiania. Gikk i 1670 gikk av som toller, da han etter en ny kongelig forordning ikke kunne ha to embeter samtidig. Drev med omfattende handelsvirksomhet. Død i 1682.
Jørgen Seckman	1670-1687	Fra København. Død i 1687.
Gerhard Treschow	1687-1695	Født i Stege på Møen i Danmark. Student i Utrecht 1680, toller i Christiania 1680-1695. Siden kjøpmann og reder frem til sin død i 1719.
Frans Jørgensen	1695-1705	1683-95 visetoller i Moss, Son og Kråkstad. 1696-1705 toller i Christiania. 1705 Suspendert og senere avsatt og dømt til døden på grunn av underslag og korrupsjon 1706 Død i arresten.
Christen Tobiesen	1705-1713	Var på 1690 tallet kjøpmann og reder i Christiania. Var 1700-1713 toll- og tiendeinspektør sønnenfjells og avslørte et stort tollsvik i Christiania i 1705. Var 1705-1713 også toller i Christiania. Død i 1713.
Peter Albrecht Busch	1713-1729	På 1690-tallet lakei ved hoffet i København. i 1705 utnevnt til kontrollør i Christiania. Toller der i 1713 frem til sin død i 1729.

Tollister for Christiania

Nr.	Sted	År	Retning	Handel	Ant. varer
1	Christiania	1731	Inn	Samlet	215
2	Christiania	1731	Ut	Samlet	38
3	Christiania	1751	Inn	Samlet	481
4	Christiania	1752	Inn	Samlet	448
5	Christiania	1752	Ut	Samlet	114
6	Christiania	1753	Inn	Samlet	496
7	Christiania	1753	Ut	Samlet	119
8	Christiania	1754	Inn	Samlet	319
9	Christiania	1754	Ut	Samlet	119
10	Christiania	1755	Inn	Samlet	708
11	Christiania	1755	Ut	Samlet	108
12	Christiania	1756	Inn	Samlet	1052
13	Christiania	1756	Ut	Samlet	90
14	Christiania	1786	Inn	Samlet	541
15	Christiania	1786	Ut	Innenriks	129
16	Christiania	1786	Ut	Utenriks	30
17	Christiania	1788	Inn	Samlet	605
18	Christiania	1788	Ut	Innenriks	160
19	Christiania	1788	Ut	Utenriks	23
20	Christiania	1790	Inn	Samlet	540
21	Christiania	1790	Ut	Innenriks	160
22	Christiania	1790	Ut	Utenriks	24
23	Christiania	1792	Inn	Samlet	627
24	Christiania	1792	Ut	Innenriks	147
25	Christiania	1794	Inn	Samlet	560
26	Christiania	1794	Ut	Innenriks	149
27	Christiania	1795	Inn	Samlet	317