Christianssands Byselskab

Christianssands Byselskab i Kristiansand har vært virksomt i to perioder, fra 1830 til 1938 og fra 1975 og framover. Selskapet ledes pr. 2019 av et styre på sju medlemmer; leder, nestleder, sekretær, kasserer og tre styremedlemmer. Vedtektene ble sist endret på årsmøtet den 31. mars 2016.

Selskapets logo.

I 2010-åra lå medlemstallet rundt 370.

Historie

Byselskabet ble stiftet i 1830. Den gangen het det at «Selskabets Øiemed er i Almindelighed at befordre Stedets oeconomiske Vel, og i Særdeleshed at virke til at afhjelpe Fattigdom, at fremme Moralitet, Opplysning og Arbeidsomhed, og at modarbeide Ørkesløshed og Tiggerie blandt Arbeidsklassen». I sine første hundre år drev selskapet med forskjønnelse av byen (parker, alléer, trær), sosialt arbeid og fattigdomsbekjempelse (arbeids- og oppdragelsesanstalter, barneasyl). I 1938 overførte byselskapet alle sine eiendommer og øvrige ressurser til det nyopprettede parkvesenet i Kristiansand kommune, og i perioden 1938-1948 var det ingen aktivitet. I en toårsperiode fra 1948 til 1950 var det begrenset aktivitet, mens virksomheten igjen lå helt nede fra 1950 til 1975.

I 1975 ble «Nye» Christianssands Byselskab opprettet. Formålet er «å virke for Kristiansand by og omegns vel. Selskapet skal også søke å styrke og utvikle bevaringstanken, skape forståelse for og ta vare på kulturell og historisk interesse». Alle enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter kan bli medlem.

Aktiviteter

Christianssands Byselskab arbeider blant annet med å sette opp kulturhistoriske skilt på bygninger i Kristiansand. I forbindelse med at disse skiltene settes opp, arrangerer selskapet informasjonsmøter. Det er også høringsinstans ved utbyggingsprosjekter i byen.

I 2006 var Thaulows hus på Bragdøya ferdigrestaurert. Dette var byens første lystgård, bygd ca. 1768, og eid av by- og rådstueskriver Henrik Arnold Thaulow, svigerfar til Nicolai Wergeland).

I 2012 innviet laget den ferdigstilte scenen i Ravnedalen, general Oscar Wergelands parkanlegg. Tre år seinere var det forestilling i Kilden kulturhus i forbindelse med generalens 200-årsjubileum.

Selskapet overtok i 2017 driftsansvaret for Kulturhistorisk Senter i Kristiansand (Bentsens hus).

Ledere

Stifterne av Byselskabet i 1830 var kjøpmann Ole Pedersen Moe, statsråd Diderich Hegermann, assessor Mathias Kjørboe, rektor Mathias Andreas Boye og tollbetjent Johan Aamodt. Ingen av disse satt i selskapets første direksjon, som besto av Gottlob Ferdinand Reinhardt, Ole Wilhelm Erichsen, Christian Matthiesen, Anders Corneliussen, Henrich Broch, Anton Wilhelm (?) (von) Fangen og (?) Sibbern.

Siden 1836 har selskapet hatt disse formennene (lederne):

  • 1836: Ole Wilhelm Erichsen (statsråd 1848-1856)
  • 1836-1837: Oluf Christian Due (tollinspektør)
  • 1837-1839: Jacob von der Lippe (stiftsprost, seinere biskop)
  • 1839-1841: Niels Arntzen Sem (stiftsmann)
  • 1841-1843: Jacob von der Lippe (biskop 1841-1875)
  • 1843-1852: Daniel Isachsen
  • 1852-1854: (?) Heyerdahl (postmester)
  • 1854-1857: Isaach Willoch (byskriver)
  • 1857-1863: Hans Christian Fernando Knudtzon (kammerherre, justitiarius)
  • 1863-1895: Joseph Frantz Oscar Wergeland (oberstløytnant, seinere general)
  • 1895-1900: Frithjof Henriksen (oberst, sjef for 3.korps av Kristiansandske brigade 1891-1898)
  • 1900-1905: Johan Keyser Frølich (arkitekt)
  • 1905-1917: E.A. Gundersen (oberstløytnant, ordfører 1905-1907)
  • 1917-1924: Kristian Krafft (lektor)
  • 1924-1925: Petter J. Moe
  • 1925-1938: Otto Carl Reinhardt Christiansen (direktør ved Christianssands Bryggeri)
  • 1948-1950: Otto Carl Reinhardt Christiansen
  • 1950-1974: (Ingen aktivitet)
  • 1975-1980: Olav Kvitli
  • 1980-1990: Armand Wang Kristiansen
  • 1990-1992: Johan Lauen
  • 1992-1997: Astrid Daatland
  • 1997-1998: Helge Grønli
  • 2000-2003: Erling Justnes
  • 2003-2009: Thorbjørn Evenbye
  • 2009-2011: Harald Sødal
  • 2011-: Guri Paulsen

Publikasjoner

  • Årsskrift med lokalhistoriske artikler. 1992-
  • Munksgaard, Jan Henrik: Herlighetens have : graver og mennesker på Kristiansand kirkegård. Utg. 2016. 175 s. ISBN 978-82-91381-25-1.

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra laget, 2019 (Landslaget for lokalhistories lagsundersøkelse).

Eksterne lenker