Veiledere, Administratorer
173 083
redigeringer
→Liv og virke
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Blant elevene på katedralskolen mens Hjort var rektor finner vi hans brødre [[Anders Rasmussøn Hjort|Anders]], [[Morten Rasmussøn Hjort|Rasmus]] og [[Jacob Rasmussøn Hjort|Jacob]], hans fetter [[Lauritz Berg]] og de senere prestene [[Jens Pharo]] og [[Herman Hanssøn Ring]]. Det må ligge noe i jesuittenes bemerkning om skolen, for Anders og Morten Hjort ble munker mens Ring, Pharo og Jacob Hjort ble ordinert som katolske prester samtidig som de var lutherske sokneprester til henholdsvis [[Nes prestegjeld (Hedmark)|Nes på Hedmarken]], [[Tune prestegjeld|Tune]] og [[Onsøy prestegjeld|Onsøy]]. [[Laurids Skavbo]] var også på vei til å konvertere, men trakk seg da han ble biskop av [[Stavanger bispedømme|Stavanger]]. Som katolske prester fikk de dispensasjon fra paven fra en rekke bestemmelser, slik at de kunne forrette i lutherske gudstjenester, gifte seg, fravike fasteforskriftene og holde katolske messer ved reisealtere. | Blant elevene på katedralskolen mens Hjort var rektor finner vi hans brødre [[Anders Rasmussøn Hjort|Anders]], [[Morten Rasmussøn Hjort|Rasmus]] og [[Jacob Rasmussøn Hjort|Jacob]], hans fetter [[Lauritz Berg]] og de senere prestene [[Jens Pharo]] og [[Herman Hanssøn Ring]]. Det må ligge noe i jesuittenes bemerkning om skolen, for Anders og Morten Hjort ble munker mens Ring, Pharo og Jacob Hjort ble ordinert som katolske prester samtidig som de var lutherske sokneprester til henholdsvis [[Nes prestegjeld (Hedmark)|Nes på Hedmarken]], [[Tune prestegjeld|Tune]] og [[Onsøy prestegjeld|Onsøy]]. [[Laurids Skavbo]] var også på vei til å konvertere, men trakk seg da han ble biskop av [[Stavanger bispedømme|Stavanger]]. Som katolske prester fikk de dispensasjon fra paven fra en rekke bestemmelser, slik at de kunne forrette i lutherske gudstjenester, gifte seg, fravike fasteforskriftene og holde katolske messer ved reisealtere. | ||
I 1602 ble Hjort utnevnt til sokneprest til Toten. I | I 1602 ble Hjort utnevnt til sokneprest til Toten. I prestegjeldets hovedkirke, [[Hoff kirke (Østre Toten)|Hoff kirke]], finner vi et maleri av ham. En kan gå ut fra at Hjort bodde på [[Hoff prestegard]] da han var prest på Toten. | ||
I 1610 ble han så slottsprest på Akershus og sokneprest til Aker. På begynnelsen av 1600-tallet begynte kongen å bli redd for jesuittenes innflytelse, og i 1604 krevde biskopene på [[herredagen]] i [[Bergen]] at det måtte komme på plass tiltak. Det ble bestemt at de som hadde studert hos jesuittene ikke skulle få embeter i kirken eller skolen. Dette førte naturlig nok til at færre fra [[Danmark-Norge]] søkte seg til jesuittenes kollegier. En del katolikker valgte å forlate landet. Det var også på denne tida at [[Lauritz Nilssøn]], kjent som «Kloster-Lasse», begynte sitt virke. Hjort fikk, trolig på grunn av at han hadde Wittenberg-studiene som trumfkort, allikevel fortsette, og ble som nevnt til og med slottsprest. Vi vet også at pater [[Erlend Halldorssøn]] fikk preke i [[Onsøy kirke]] i 1608 og i [[Ringsaker kirke]] i 1611. Trolig var det en rekke slike katolske prekener og messer som vi ikke kjenner til i denne tida. | |||
I 1611 reiste Jacob Hjort utenlands, på et tidspunkt der det gikk rykter om at han var katolikk. Det er rimelig å anta at han reiste nettopp på grunn av disse ryktene, i frykt for at kongen hadde fått høre dem. Han vendte ikke tilbake, og i 1612 ble han oppspora i Danzig av danske agenter. Der var han i selskap med Erlend Halldorssøn, som man med sikkerhet visste at var katolsk prest. Dette utløste ordrer om avhør av brødrene Hjort og av andre mistenkte. Den 19. juni 1613 ble det bestemt av katolikker som var bosatt i Norge ble fratatt arverett og at de skulle utelukkes fra alle embeter i stat, kirke og skole. I Onsøy, der Jacob Hjort hadde vært prest, hjemme hos Christoffer Hjort og hos Herman Ring på [[Nes prestegård (Hedmark)|Nes prestegård]] ble det funnet katolsk litteratur. Man fant også brev fra blant annet Erlend Halldorssøn og Kloster-Lasse. Jens Pharo, [[Peder Alfssøn]] som var sokneprest til [[Stange prestegjeld|Stange]], Christoffers bror [[Evert Rasmussøn Hjort|Evert]] ble også trukket inn i saken. I tillegg foregikk det en parallell granskning i Danmark, der man også mistenkte flere prester for å være kryptokatolikker. | I 1611 reiste Jacob Hjort utenlands, på et tidspunkt der det gikk rykter om at han var katolikk. Det er rimelig å anta at han reiste nettopp på grunn av disse ryktene, i frykt for at kongen hadde fått høre dem. Han vendte ikke tilbake, og i 1612 ble han oppspora i Danzig av danske agenter. Der var han i selskap med Erlend Halldorssøn, som man med sikkerhet visste at var katolsk prest. Dette utløste ordrer om avhør av brødrene Hjort og av andre mistenkte. Den 19. juni 1613 ble det bestemt av katolikker som var bosatt i Norge ble fratatt arverett og at de skulle utelukkes fra alle embeter i stat, kirke og skole. I Onsøy, der Jacob Hjort hadde vært prest, hjemme hos Christoffer Hjort og hos Herman Ring på [[Nes prestegård (Hedmark)|Nes prestegård]] ble det funnet katolsk litteratur. Man fant også brev fra blant annet Erlend Halldorssøn og Kloster-Lasse. Jens Pharo, [[Peder Alfssøn]] som var sokneprest til [[Stange prestegjeld|Stange]], Christoffers bror [[Evert Rasmussøn Hjort|Evert]] ble også trukket inn i saken. I tillegg foregikk det en parallell granskning i Danmark, der man også mistenkte flere prester for å være kryptokatolikker. | ||