Christoffer Nielssen (1587–1656): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Christopher tok slektsnavnet Tønder fra hjembyen i Sønderjylland.Stamfar for Tønder-slekten Nordenfjelds i Norge. Christopher Nielsen Tønder kom til Norge tidlig på 1600-tallet. Han hadde flere embetsstillinger i Trøndelag og Nordmøre gjennom nesten 50 år ca. 1610-1656. Ca. 1610-1612: Kaptein på Vardøhus festning i Finnmark under den danske lensherre Claus Gagge som snart satte han til fogd (tolloppkrever) over slott og len. Tønder skal ha deltatt i Kalmarkrigen mot svenskene 1611-13 som ble betydningsfullt for at Nord-Norge ikke mistet suverenitet til et annet land. I hans periode på Vardøhus pågikk en del hekseprosesser som han sikkert ble kjent med. I det hele tatt og starte sin karriere her måtte ha vært tøft da det ble sett på som en utpost og som et lite helvete av danskene. Deretter kom han til Trøndelag / Nordmøre. Ca. 1612-1619: Fogd og forvalter over Jens Bjelkes Kanestrømgods på Nordmøre. Ca. 1619-1622: Fogd og forvalter over Jens Bjelkes Austråttgods i Fosen (ytre-Trøndelag). Tønder bodde i denne tiden på Austrått-gården på Ørlandet i Trøndelag. Ca. 1622-1633: Fogd og forvalter over Reins kloster gods i Fosen i Trøndelag. Tønder bodde da trolig på Reins kloster i Rissa og i Trondheim. Ca. 1632-1646: Fogd og trelasthandler i Lille-Fosen (Kristiansund) på Nordmøre. Ca. 1646-1656: Toller og trelasthandler i Lillefosen på Nordmøre. Bodde på kronens (statens) embetsgård Bremsnes gård på Averøy like utenfor ladestedet Lille-Fosen (Kristiansund). Mens Tønder bodde på Austrått, holdt han et storslått dåpsgilde for ett av sine barn. Trondheims biskop(1618-1622) Anders Arrebo sto for dåpen og var blant gjestene. Biskopens oppførsel i ”dåpsgildet 1621” på Austrått og tilsvarende oppførsel i ”skandalebryllupet 1619” hos presten Melchior Falch i Hemne, førte til rettslige etterspill og biskopen ble avsatt fra sin stilling 1622. Christopher Tønder drev en omfattende handels- og forretningsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre ved siden av sine embetsstillinger. Handelsvirksomheten var hovedsakelig basert på sagbruk og trelasthandel samt fiskehandel. Tønder skaffet seg etter hvert flere skogeiendommer og sagbruk i Fosen / ytre-Trøndelag. Sildefiskeriene spilte også en stor økonomisk rolle ca. 1590-1640-årene, og Tønder etablerte saltkokeri i Hemne på Trøndelagskysten som leverte salt til fiskeriene. Tønder var en pengesterk mann, han lånte kongen 460 lodd sølv i 1630-årene mot pant i krongods som besto av gård- og skogeiendommer med sagbruk i Hemne. I 1651 lånte han adelsmann Jens Bjelke til Austrått 2700 riksdaler og Tønder fikk overta Bjelkes Holla-gods i Hemne med en rekke gård- og skogeiendommer med sagbruk som pant for lånet. Holla-godset ble senere overtatt av en av Tønders døtre og hennes ektemenn. Christopher Tønder opparbeidet seg en allsidig og omfattende handelsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre, med hovedsete fra 1630-årene på Bremsnes gård på Averøy og ladestedet Lille-Fosen (senere byen Kristiansund) på Nordmøre. Tønder hadde også inntakter fra sine embetsstillinger. Han var en grunnrik mann da han døde 1656 på sin gård Bremsnes på Averøy. Fogdegården Bremsnes oppgis senere og ha fiskeværet Røeggen, flere borgerleier og Sveggen tilhørende gården. Tønders enke, Karen Olufsdatter Schriver fortsatte handelsvirksomheten i Lille-Fosen i mange år senere.
Christopher tok slektsnavnet Tønder fra hjembyen i Sønderjylland.Stamfar for Tønder-slekten Nordenfjelds i Norge. Christopher Nielsen Tønder kom til Norge tidlig på 1600-tallet. Han hadde flere embetsstillinger i Trøndelag og Nordmøre gjennom nesten 50 år ca. 1610-1656. Ca. 1610-1612: Kaptein på Vardøhus festning i Finnmark under den danske lensherre Claus Gagge som snart satte han til fogd (tolloppkrever) over slott og len. Tønder deltok muligens som kaptein på et krigsskip i Kalmarkrigen mot svenskene 1611-13 som ble betydningsfullt for at Nord-Norge ikke ble avstått til et annet land. I hans periode på Vardøhus pågikk en del hekseprosesser som han sikkert ble kjent med. I det hele tatt og starte sin karriere her måtte ha vært tøft da det ble sett på som en utpost og som et lite helvete av danskene. Deretter kom han til Trøndelag / Nordmøre. Ca. 1612-1619: Fogd og forvalter over Jens Bjelkes Kanestrømgods på Nordmøre. Ca. 1619-1622: Fogd og forvalter over Jens Bjelkes Austråttgods i Fosen (ytre-Trøndelag). Tønder bodde i denne tiden på Austrått-gården på Ørlandet i Trøndelag. Ca. 1622-1633: Fogd og forvalter over Reins kloster gods i Fosen i Trøndelag. Tønder bodde da trolig på Reins kloster i Rissa og i Trondheim. Ca. 1632-1646: Fogd og trelasthandler i Lille-Fosen (Kristiansund) på Nordmøre. Ca. 1646-1656: Toller og trelasthandler i Lillefosen på Nordmøre. Bodde på kronens (statens) embetsgård Bremsnes gård på Averøy like utenfor ladestedet Lille-Fosen (Kristiansund). Mens Tønder bodde på Austrått, holdt han et storslått dåpsgilde for ett av sine barn. Trondheims biskop(1618-1622) Anders Arrebo sto for dåpen og var blant gjestene. Biskopens oppførsel i ”dåpsgildet 1621” på Austrått og tilsvarende oppførsel i ”skandalebryllupet 1619” hos presten Melchior Falch i Hemne, førte til rettslige etterspill og biskopen ble avsatt fra sin stilling 1622. Christopher Tønder drev en omfattende handels- og forretningsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre ved siden av sine embetsstillinger. Handelsvirksomheten var hovedsakelig basert på sagbruk og trelasthandel samt fiskehandel. Tønder skaffet seg etter hvert flere skogeiendommer og sagbruk i Fosen / ytre-Trøndelag. Sildefiskeriene spilte også en stor økonomisk rolle ca. 1590-1640-årene, og Tønder etablerte saltkokeri i Hemne på Trøndelagskysten som leverte salt til fiskeriene. Tønder var en pengesterk mann, han lånte kongen 460 lodd sølv i 1630-årene mot pant i krongods som besto av gård- og skogeiendommer med sagbruk i Hemne. I 1651 lånte han adelsmann Jens Bjelke til Austrått 2700 riksdaler og Tønder fikk overta Bjelkes Holla-gods i Hemne med en rekke gård- og skogeiendommer med sagbruk som pant for lånet. Holla-godset ble senere overtatt av en av Tønders døtre og hennes ektemenn. Christopher Tønder opparbeidet seg en allsidig og omfattende handelsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre, med hovedsete fra 1630-årene på Bremsnes gård på Averøy og ladestedet Lille-Fosen (senere byen Kristiansund) på Nordmøre. Tønder hadde også inntakter fra sine embetsstillinger. Han var en grunnrik mann da han døde 1656 på sin gård Bremsnes på Averøy. Fogdegården Bremsnes oppgis senere og ha fiskeværet Røeggen, flere borgerleier og Sveggen tilhørende gården. Tønders enke, Karen Olufsdatter Schriver fortsatte handelsvirksomheten i Lille-Fosen i mange år senere.


Barn:
Barn:
4 209

redigeringer