Christoffer Nielssen (1587–1656)

Christopher Nielsen Tønder (født 1587, død 1656) tok slektsnavnet Tønder fra hjembyen i Sønderjylland. Han ble stamfar for Tønder-slekten nordenfjelds i Norge.

Christopher Nielsen Tønder kom til Norge tidlig på 1600-tallet. Han hadde flere embetsstillinger i Trøndelag og Nordmøre gjennom nesten 50 år, ca. 1610–1656. Ca. 1610–1612 var han kaptein på Vardøhus festning i Finnmark under den danske lensherre Claus Gagge som snart satte han til fogd (tolloppkrever) over slott og len. Tønder deltok muligens som kaptein på et krigsskip i Kalmarkrigen mot svenskene 1611-13, som ble betydningsfullt for at Nord-Norge ikke ble avstått til et annet land. I hans periode på Vardøhus pågikk en del hekseprosesser som han sikkert ble kjent med. I det hele tatt og starte sin karriere her måtte ha vært tøft da det ble sett på som en utpost og som et lite helvete av danskene.

Deretter kom han til Trøndelag / Nordmøre. Ca. 1612–1619 var han fogd og forvalter over Jens Bjelkes Kanestrømgods på Nordmøre. Ca. 1619–1622 var han fogd og forvalter over Jens Bjelkes Austråttgods på Fosen. Tønder bodde i denne tiden på Austrått-gården på Ørlandet i Trøndelag. Ca. 1622–1633 var han fogd og forvalter over Reins kloster gods på Fosen i Trøndelag. Tønder bodde da trolig på Reins kloster i Rissa og i Trondheim. Ca. 1632–1646 var han fogd og trelasthandler i Lille-Fosen (Kristiansund) på Nordmøre. Ca. 1646–1656 var han toller og trelasthandler i Lille-Fosen på Nordmøre. Han bodde på kronens (statens) embetsgård Bremsnes gård på Averøya like utenfor ladestedet Lille-Fosen (Kristiansund). Mens Tønder bodde på Austrått, holdt han et storslått dåpsgilde for ett av sine barn. Trondheims biskop (1618-1622) Anders Arrebo sto for dåpen og var blant gjestene. Biskopens oppførsel i ”dåpsgildet 1621” på Austrått og tilsvarende oppførsel i ”skandalebryllupet 1619” hos presten Melchior Falch i Hemne, førte til rettslige etterspill og biskopen ble avsatt fra sin stilling 1622.

Christopher Tønder drev en omfattende handels- og forretningsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre ved siden av sine embetsstillinger. Handelsvirksomheten var hovedsakelig basert på sagbruk og trelasthandel samt fiskehandel. Tønder skaffet seg etter hvert flere skogeiendommer og sagbruk i Fosen / ytre-Trøndelag. Sildefiskeriene spilte også en stor økonomisk rolle ca. 1590-1640-årene, og Tønder etablerte saltkokeri i Hemne på Trøndelagskysten som leverte salt til fiskeriene. Tønder var en pengesterk mann, han lånte kongen 460 lodd sølv i 1630-årene mot pant i krongods som besto av gård- og skogeiendommer med sagbruk i Hemne. I 1651 lånte han adelsmann Jens Bjelke til Austrått 2700 riksdaler og Tønder fikk overta Bjelkes Holla-gods i Hemne med en rekke gård- og skogeiendommer med sagbruk som pant for lånet. Holla-godset ble senere overtatt av en av Tønders døtre og hennes ektemenn. Christopher Tønder opparbeidet seg en allsidig og omfattende handelsvirksomhet i Trøndelag og Nordmøre, med hovedsete fra 1630-årene på Bremsnes gård på Averøy og ladestedet Lille-Fosen (senere byen Kristiansund) på Nordmøre. Tønder hadde også inntekter fra sine embetsstillinger. Han var en grunnrik mann da han døde 1656 på sin gård Bremsnes på Averøy. Fogdegården Bremsnes oppgis senere og ha fiskeværet Røeggen, flere borgerleier og Sveggen tilhørende gården. Tønders enke, Karen Olufsdatter Skriver fortsatte handelsvirksomheten i Lille-Fosen i mange år senere. Det er en stor og betydningsfull etterslekt.

Han ble i 1631 gift med Karen Olufsdatter Skriver, datter av Oluf Jenssøn Skriver og Aarsille Christoffersdatter.

Barn:

1. Niels Christophersen Tønder (død 1649). Handelsborger, rådmann og borgermester i Trondheim. g.m. Stinchen Henrichsdtr. Sommerschiell. Etterslekt Horneman / Tønder. Datteren Anna gift med Oluf Fastersen Schancke og Henrik Hornemann.

2. Andreas Christophersen Tønder (død 1696). Borgermester, kongelig kommisarius Nordenfjelds. Magistratspresident og stiftsskriver i Trondheim g.m. Karen Madsdtr. Lund. Slekten Wibe-Lund. Mange barn og stor etterslekt.

3. Hans Christophersen Tønder Toller på Nordmøre 1658. Etterslekt ukjent.Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdtr. fikk 3 sønner og 6 døtre – de som levde opp

4. Oluf Christophersen Tønder (ca. 1633-1684). Stiftsprost til Vår Frue kirke i Trondheim. G.m. Maren Jørgensdtr. Schjelderup (ca. 1640-1701). Presteslekten Schjelderup. Stor etterslekt, bl.a. i godseierslekten Tønder på Dønnesgodset på Helgeland.

5. Peder Christophersen Tønder (ca. 1641-1694). Commissarius og toller i Trondheim. Amtmann i Nordlandene 1691-1694. Eier av Dønnesgodset på Helgeland, Dønnesgodset ble senere overtatt av en brorsønn. g.m. Folchen Fremmersdtr. Ingen barn.

6. Anna Christophersdtr. (1636-1672). G.m. Jacob Jensen Hersleb (1617-1672). Fogd i Nordhordland, senere fogd på Nordmøre ca 1657-1672. Hersleb-slekten i Norge.

7. Susanne Christophersdtr. (ca. 1640-1675). G.m.1) Anders Madsen (d. 1661). Stiftsskriver i Bergens len. G.m. 2) Eiler Caspersen Schøller (d. 1705). Rådmann og assessor, godseier i Trøndelag. Slekten Schøller.

8. Martha (Margrethe) Christophersdtr. (ca. 1640-1684). Overtok Hollagodset i Hemne i ytre Trøndelag. G.m. 1) Johan Gaarmand (ca. 1637-1681) Toller i Trondheim. Eier av Hollagodset. G.m. 2) Hans Nobel (1658-1732). Amtmann i Romsdal, stor embetskarriere i Norge. Opprettet Nobelslektens stamhus Sandholt på Fyn. Hans Nobel var gift fire ganger.

9.NN Christophersdtr. G.m. Jacob Nielsen (død 1676). Rådmann og byskriver i Trondheim

Kilde

• Dahl, Svein Tore: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660. Utg. Svein Tore Dahl. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.